Innhold:

Janicke L. Zehetner: Da middelalderarkeologi ble «ordentlig» arkeologi

Yngve Thomassen Flognfeldt: The Vulture Project, Basilicata, Italia

Christine Tøssebro: Materiell kultur i flytende form – Hvordan kan alkoholbruk og drikkekultur belyses arkeologisk?

Emily de Bree: En klassisk anbefaling – orientering om det norske instituttet i Athen

Pål Steiner: Arkeologi og historie sett fra egyptiske graver

Audun Berg Selfjord: Bokanmeldelse: Vitark 6, Acta Archaeologica Nidrosiensia. Det 10. Nordiske bronsealdersymposium 5.- 8. oktober 2006

Da middelalderarkeologi ble «ordentlig» arkeologi

Janicke L. Zehetner

I 2009 har Bergens middelalderarkeologiske miljø flere små og store jubileer å markere; det er 50 år siden Asbjørn Herteig ble ansatt som arkeolog, 30 år siden ansvaret for utgravinger av middelalderanlegg på landsbygden ble lagt under landsdelsmuseene, 25 år siden første publikasjon i serien Bryggen Papers og 15 år siden arkeologisk institutt fikk sitt første øremerkede professorat med vekt på middelalder- og agrararkeologi. Jeg vil her kort se på noen milepæler i den utviklingen som samlet har ført til et bredt og tverrinstitusjonelt middeladerarkeologisk fagmiljø i Bergen, og jeg går helt tilbake til den tiden da – muligens – middelalderarkeologi enda ikke ble sett på som ordentlig arkeologi.

The Vulture Project,Basilicata, Italia

Yngve Thomassen Flognfeldt

I skyggen av den inaktive vulkanen Monte Vulture (1326 moh), ligger et distrikt som deler navn med vulkanen. Området er både rikt på natur, jordbruk, men også arkeologi. Høsten 2008 ble ”The Vulture Project” startet opp av Dr. Richard Fletcher med finansiering fra Comune di Rionero in Vulture (kommunen), og Comunità Montana Vulture (samlingsorgan for flere kommuner i regionen). Målet med prosjektet er: I. Utgravninger av en romersk villa, bad og industrielt område ved Torre degli Embrici og utgravninger av føromerske (Lukanske) graver i området. II. Survey (overflate- registrering) i regionen, der kartlegging av boligmønster fra tidlig jernalder til senromersk periode (forhistoriske lokaliteter blir også kartlagt).

Materiell kultur i flytende form – Hvordan kan alkoholbruk og drikkekultur belyses arkeologisk?

Christine Tøssebro

Drikking er en sosial aktivitet, som har spilt en viktig strukturerende rolle i sosiale relasjoner knyttet til identitet, status og makt, og drikkemønstre kan dermed være svært informativ om samfunn og kultur generelt. Ifølge den britiske arkeologen Andrew Sherratt er mat og drikke de mest essensielle formene for materiell kultur (Sherratt 1995). Det er derfor et interessant og viktig tema å studere for å forsøke å forstå fortidens samfunn. I den følgende teksten vil jeg se nærmere på drikkekultur, belyst av arkeologiske kilder. I tillegg vil jeg ta opp en del teoretiske perspektiver omkring dette emnet.

En klassisk anbefaling – orientering om det norske instituttet i Athen

Emily de Bree

Å studere klassiske fag ved Universitetet i Bergen kan innimellom føles som et ensomt løp. Alle foredrag og seminarer omhandler nordiske emner, alle kurs og feltarbeidsutlysninger gjelder nord-europeiske fagområder, og ingen ekskursjoner går til de områdene man studerer. Med få studenter på ditt fagområde føles det innimellom som om man er på en øde øy fagmessig, og få eller ingen skjønner din facinasjon for emnet. Dette opplevde ihvertfall jeg innimellom som student i klassisk arkeologi, en av to i mitt kull som valgte den retningen. Så fikk jeg muligheten til å dra til Athen i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og der fikk jeg oppleve en helt annen hverdag.

Arkeologi og historie sett fra egyptiske graver

Pål Steiner

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forholdet mellom materielle og skriftlige kilder i det gamle Egypt. I vår rekonstruksjon av den over 3000 år lange historien er kildene mange og flersidige, og forholdet mellom ting, tekst og bilde står alltid sentralt. Skriftlige kilder er uvurderlige for historieskriving, men arkeologiske funn modifiserer stadig bildet av historien. Keramikkstudier kan stå som illustrasjon for samvirket. Dette voksende feltet er i dag av særdeles stor betydning for vår kjennskap til kronologi og økonomi, og står sentralt i beskrivelsen av forbindelsen mellom sentraladministrasjon og provins, og mellom Egypt og naboland. For eksempel gjenspeiles vekslende overganger fra sentralstyre til føydalstyre i forholdet mellom lokal og sentral keramikkproduksjon, mens funn av minoisk keramikk utenfor elitekontekst tyder på en bredere kontakt mellom sivilisasjonene enn tidligere antatt.

Bokanmeldelse: Vitark 6, Acta Archaeologica Nidrosiensia

Det 10. Nordiske bronsealdersymposium 5.- 8. oktober 2006

Audun Berg Selfjord

Serien Vitark er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag. Målet er å presentere ny norsk og nordisk forskning innenfor arkeologi. Vitark 6 inneholder 14 av 22 foredrag som ble holdt i Trondheim i 2006, under det 10. Nordiske bronsealdersymposiet. Det er en variert samling artikler som spenner over mange tema som alle omhandler bronsealder på forskjellig måte.

Innhold:

Håkon Reiersen: Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?
Glenn Heine Orkelbog: Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem
André Nilsen: Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene
Erik Østby: Templer i vestenvinden
Magnus Brimsholm: Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet
Rita Letrud: Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008
Rune Alexander Fredriksen: Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika
Ingrid Vibe: San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa
Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?

Håkon Reiersen
Avaldsnes på Karmøy er kanskje best kjend som ein av Harald Hårfagre sine vestnorske kongsgardar. På denne garden grov ein i 1834-35 ut ein stor gravhaug frå yngre romartid. Primærgrava i Flaghaugen er det mest gullrike skandinaviske gravfunnet frå denne perioden, og det er innan arkeologisk forsking vanleg å sjå grava som teikn på at det fanst eit maktsenter på Nord-Karmøy i eldre jernalder. Dei siste åra har det også blitt gjort nye funn frå romartid på Avaldsnes. I artikkelen forsøker eg å setje funna frå Flaghauggrava inn i ein lokal og regional kontekst. Kan Avaldsnes ha fungert som ein regional sentralplass i yngre romartid?

Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem

Glenn Heine Orkelbog
Inntrykket ein får av eit skarpt skilje i ervervsstrategiar mellom bronsealdersenter som Rogaland og periferiar som Sogn og Fjordane, kjem av ei ujamn regional fordeling av jordbrukslokalitetar. Toskipa langhus og indikasjonar på åkerbruk og dyrehald har ført til oppfatingar om ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Ein har delt regionane inn i senter og periferi alt etter om regionen kan framsyne jordbrukslokalitetar av typen nemnd ovanfor. Ved å presentere eit lite utsnitt av ei ervervsøkonomisk analyse av senter og perifere lokalitetar frå Vest-Noreg, vil eg syne at likskapane i val av ervervsstrategi er større enn ulikskapane mellom sentrumslokalitetar og perifere lokalitetar.

Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene

André Nilsen
Arkeologi har historisk spilt en viktig rolle i konstruksjonen av etnisk og nasjonal identitet. I denne identitetsoppbyggingen finner man ofte ideen om en felles kultur, et felles opphav for en gruppe eller nasjon der utvalgte gjenstander og steder fra fortiden sees på som unike og spesielle, noe som bare tilhører dem. Fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag er hva som har blitt tolket som samiske gjenstander vært skiftende. Ulike tolkninger har gitt grobunn for forskjellige konklusjoner som ofte var basert på både uetisk og rasistisk grunnlag. Likevel passer det som defineres som samisk i dagens Norge ikke nødvendigvis på alle samer. Besøk et av de arkeologiske regionmuseenes utstillinger med samiske gjenstander så vil man fort finne ut at de tilskriver det samiske en spesiell identitet basert på gamle oppfattninger om hvordan ”den andre” må være i forhold til storsamfunnet, i forhold til ”oss”, implisitt ”det norske”. På denne måten har man eksempelvis skjøvet vekk sjøsamiske fiskerbønder som ikke var vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningen og derfor heller ikke kunne brukes som modell for ”de andre”. Bakgrunnen ligger i hvordan synet på samene og deres etnisitet har utviklet seg i løpet av den arkeologiske forskningshistorien.

Templer i vestenvinden

Erik Østby
Calabria, landskapet nede ved tåspissen på Italias støvel, er en av de vakreste delene av landet, men også en av de minst kjente og besøkte. Landskapet er både variert og dramatisk, med lange strender, nesten tropisk frodig vegetasjon i dalførene innover i landet, og ruvende fjellpartier langs vannskillet mellom øst- og vestkysten. Enkelte steder går denne fjellkjeden så høyt at det er etablert skisportsentre. Som alle italienske landskaper har området sine kulturskatter, ikke så berømte som alt som finnes lenger nord i landet, men spennende og varierte: romerske villaer, bysantinske kirker og klostre, normanniske katedraler og middelalderborger, og kirker, slott og klostre fra den lange perioden i nyere tid da Calabria og hele Syd-Italia sto under spansk herredømme både politisk og kulturelt.

Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet

Magnus Brimsholm
Slutten av bronsealderen, fra det 15. århundret til slutten av det 13. århundret f.Kr., er sett på som en relativt stabil og fredelig periode hvor vi finner en blomstrende samhandling av handelsvarer og ideer mellom de forskjellige kulturene og rikene i det østlige Middelhavet. Mye av grunnen til denne stabiliteten ligger i maktbalansen mellom datidens to stormakter, Egypt og det Hettittiske riket. Begge kjempet om herredømmet over regionen men ingen av dem hadde fått et definitivt overtak. I slaget ved Kadesh, datert til rundt 1274 f.Kr., kjempet egyptiske og hettittiske styrker mot hverandre for siste gang i et massivt stridsvognslag om herredømmet over den østlige middelhavskyst. Slaget førte ikke til noen forandring av den politiske situasjonen i området, og perioden som fulgte viste en generell økonomisk nedgang for begge stormaktene.

Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008

Rita Letrud
Utgravningen ble ledet av Professor Lord Colin Renfrew og Olga Philaniotou. 2008 var den tredje og siste sesongen. Vi var to studenter fra Universitetet i Bergen som fikk delta, Rita Letrud og Gry Nymo.

Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika

Rune Alexander Fredriksen
Arkeologisk forskning på gruvedrift i steinalderen i Sør-Afrika har tradisjonelt vært rettet mot anatomisk moderne Homo sapiens sapiens. Det er imidlertid de siste femti årene fremkommet arkeologiske bevis for at også tidligere hominider drev ut stein i dagbrudd. Denne artikkelen handler om dagbrudd i Sør-Afrika fra tidsperioden Acheulean. To dagbrudd er tatt med som eksempler; et silcrete og et båndet jernstein dagbrudd. De to lokalitetene er assosiert med datidens hominider, Homo erectus. Antropologisk beskrives denne typen hominider ofte som ”enkle” nomader, som levde av sanking av planter og åtsler i landskapet. Mange antropologer og arkeologer, deriblant J. D. Clark, P. N. Peregrine og M. Ember, har forsøkt å gi et mer nyansert bilde av Homo erectus. Dårlige bevaringsforhold og naturkreftenes forstyrrelser av bosettingene gjør derimot at det ikke er enkelt å identifisere Homo erectus kognitive egenskaper, og deres utnyttelse av naturresursene. De to dagbruddene fra Acheulean i Sør-Afrika er en type funnsteder som kan gi oss nettopp denne form for kunnskap om Homo erectus. I tillegg er det etterhvert kommet til andre typer arkeologiske funn som argumenterer for at Homo erectus var mer resurssterk enn tidligere antatt. Disse aspektene skal belyses videre i delene som følger.

San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa

Ingrid Vibe
A critical factor that distinguishes modern humans, Homo sapiens, from animals is the ability to communicate using symbols. One example is the use of personal ornaments. People in all cultures use personal ornaments to express something about themselves, and a wide range of functions and meanings can be applied to different ornamentation. The personal ornaments from three Later Stone Age sites in the Blomboschfontein Region, southern Cape, South Africa were analysed in order to determine variation within the manufacture of the ornaments, and how these functioned symbolically within the Later Stone Age society. The makers of these artefacts were the San, the indigenous people of southern Africa. The first method applied in the thesis is microscopic analyses of the ornaments recovered from the sites to confirm their authenticity and to examine the manufacturing techniques used, as well as a range of possible functions of the ornaments. Ethnographic analogy from contemporary Khoesan culture is used as the second method in the thesis to establish the reasons for and the symbolic systems behind the manufacture and use of the ornaments.

Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

Editorial staff:

André Nilsen (red.)

Ole-Marius Kildedal

Rita Letrud

Turid Hillestad Nel

Innhold:

Robert Sandslett: Neandertalere og det anatomisk moderne mennesket: Adferd, symbolikk og teknologi
Rita Merete Letrud: Harriett Boyd Hawes – en kvinnelig pionér
André Nilsen: Typisk samisk? – Museumsgjenstander som identitetsbærere
Else Johansen Kleppe og Tor Arne Waraas: Vi arbeider med ny steinalderutstilling
Svein-Erik Hauge: Romatur for masterstudentene 2007
Anne Drageset og May-Helen Flatstrand: Debatt og disko. Kontaktseminar 2007

Neandertalere og det anatomisk moderne mennesket: Adferd, symbolikk og teknologi

Robert Sandslett
Overgangen fra mellom- til senpaleolittikum 40 000- 35 000 BP, er  en av de mest distinktive periodene i europeisk forhistorie. Denne overgangen sammenfaller i grove trekk med anatomisk moderne menneskers utbredelse i Europa, og neandertalernes forsvinning fra det arkeologiske materialet. Disse endringene blir derfor tradisjonelt tilskrevet Homo sapiens emigrasjon, og dermed fundementale forskjeller mellom neandertalernes og Homo sapiens adferd og teknologiske ferdigheter. Endringene som kan ses i det arkeologiske materialet ved overgangen til senpaleolittikum er av flere sentrale forskere blitt karakterisert som en ”revolusjon”. Dette synet har i de senere år blitt noe nyansert etter som det tilgjengelige empiriske materialet er utvidet, både i mengde og geografi.

Harriett Boyd Hawes – en kvinnelig pionér

Rita Merete Letrud
Harriet Boyd Hawes er regnet som en pionér innen arkeologien. Hun var første kvinne til å drive en utgravning på Kreta, og første kvinne til å snakke foran the Archaeological Institute of America. Hennes utgravning av bosetningen Gournia på Kreta er ansett som en av våre viktigste funn fra den minoiske sivilisasjonen. Allikevel er dette et navn man sjelden hører. Da min masteroppgave skal dreie seg om nettopp Gournia, har jeg fattet interesse for denne noe uvanlige damen og mener hun fortjener litt omtale.

Typisk samisk? – Museumsgjenstander som identitetsbærere

André Nilsen
Sommeren 2007 besøkte jeg en del museumsutstillinger i Sør-Norge som presenterer gjenstander fra samisk kultur og samfunnsliv. Slike utstillinger viser gjerne til det mange oppfatter som det ”typisk samiske”. I denne artikkelen bruker jeg min egen sjøsamiske bakgrunn når jeg ser på hvordan den samiske utstillingen på Norsk Folkemuseum gjør bruk av spesielle gjenstander som viser til en nokså ensartet og homogen kultur. Dette eksempelet kan også være med på å vise hvordan arkeologisk forskning har bidratt til denne oppfattningen.

Vi arbeider med ny steinalderutstilling

Else Johansen Kleppe og Tor Arne Waraas
Bergen Museum er et universitetsmuseum og derfor plikter vi å lage utstillinger som speiler forskningsstatus. En ny steinalderutstilling på et av landsdelsmuseene bør vise nyere forskning og dens aktuelle forskningsområder. En utstilling vil imidlertid alltid være noe i etterkant i forhold til sin samtids forskningsstatus, men vi plikter å være à jour så langt det er mulig. Vi står overfor en oppgave hvor vi skal presentere et stort arkeologisk materiale på et forholdsvis lite areal. Det lokalet som den nye steinalderutstilling skal presenteres i er 82 m2.

Romatur for masterstudentene 2007

Svein-Erik Hauge
Årets studietur for masterstudenter i arkeologi ble lagt til den evige stad, Roma. I utgangspunktet var tanken at dette skulle være en sosial tur hvor de nylig innmatrikulerte masterstudentene skulle bli bedre kjent med dem som allerede har sittet på lesesalene et år eller to, men av førstnevnte var det av ukjente grunner ingen som meldte seg på. Vedkommende kan nå angre stygt. Gruppen som dro bestod av ti studenter: Kim, Anja, Carina, May-Helen, André, Torill, Rita, Camilla, Anne og Svein, og var under kyndig veiledning av professor i arkeologi, Erik Østby.

Debatt og disko. Kontaktseminar 2007

Anne Drageset og May-Helen Flatstrand
FRA’s (Fællesnordisk Råd for Arkæologistuderende) kontaktseminar ble i 2007 avholdt i Nurmijärvi, like utenfor Helsinki i Finland. Fra 29. oktober til 4. november møttes studenter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland for å diskutere temaet ”Populærarkeologi”, og for å knytte sosiale og faglige kontakter.

Editorial staff:

André Nilsen (red.)

Anne Drageset

Rita Merete Letrud

Turid Hillestad Nel

Bjørnar Sæbø, 

Kim Thunheim

Maryon Evelyn Østhus

Innhold:

• Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud: Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?
  Sunniva Wilberg Halvorsen: Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar.
  Gro Mandt: Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak.
  Rune A. Fredriksen: Recent ochre research in South Africa.
  Morten Ramstad: Den brente øya – nye perspektiver på den “funntomme perioden”.
  Gitte Hansen: Det eldste Bergen, datering av kildene.
  Kjetil Loftsgarden: Jernframstilling i raudt land.
  Presentasjon av innleverte hovedfags- og masteroppgaver ved arkeologisk institutt i 2006.

Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud
Historie, religionsvitenskap, kulturvitenskap og arkeologi blir fra 1. august 2007 ett stort institutt. RISS gjorde noen undersøkelser både blant andre studenter og ved å søke på nett, men det var lite kunnskap og informasjon tilgjengelig. Derfor bestemte vi oss for å gå litt grundigere til verks. Vi oppsøke de som burde vite noe, nemlig ledere for de ulike institutt og seksjoner som skulle slås sammen, samt dekanen på historisk-filosofisk fakultet. Håpet var at disse kunne gi en del svar om sammenslåingen og på hvorfor det var en mangel på informasjon om den, og hvem som var ansvarlig for dette. I tillegg fikk vi til et møte med den nyansatte lederen for det nye storinstituttet.

Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar

Sunniva Wilberg Halvorsen
Ifølge Snorre var husfruen et hedersnavn avledet av Frøya; og Britt Näsström argumenterer for at ”husfrøya” trolig refererer til Frøyaskikkelsen som idealkvinne. Hun forente herskerelementet; rikdom og handlingskraft, krigerelementet; stolthet og ære, og bondeelementet; fruktbarhet og fremgang, i tillegg behersket hun skjult visdom og seid, og var fremst blant de kvinnelige vernemaktene, disene. Fra det vi vet om husfruer fra skriftlige kilder, tyder mye på at Frøyas evner var husfrøyaens idealer.

Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak

Gro Mandt
Gjennom tusener av år har mennesker i alle deler av verden festet bilder til bergflater og steiner: i trange og mørke huleganger, på svaberg ved sjøen, langs kanten av dyrket mark, i ulendt fjellterreng og på veggen i hellere. Et mangfold av motiv – dyr og mennesker, gjenstander og abstrakte mønstre – er hogd, malt, slipt eller skåret inn i berget. Vi tror disse bildene rommer informasjon om fortidas tro og tanker, om forholdet mennesker imellom og deres forhold til høgere makter. Men bildene i berg er en sårbar kunnskapsbank: over hele verden trues helleristninger og bergmalinger av ødeleggelse, forårsaket dels av naturlige vitringsprosesser, dels av menneskelige aktiviteter.

Recent ochre research in South Africa

Rune A. Fredriksen
A large number of Middle- and Later Stone Age sites have been located and excavated in South Africa over the past 50 years, yet prior to 1980 the ochre recovered was not thoroughly investigated. Now, archaeologists are showing renewed interest in the ancient colour pigments (e.g. ochre), and how they were used in symbolic and practical ways. With our current knowledge of the potential importance of ochre recovered from archaeological sites, it is found essential that recovered assemblages are appropriately analysed. The aim of such analysis would be to increase our knowledge about how ochre pigments may have been used socially, symbolically and practically during the Middle- and Later Stone Age, and also to determine where ochre was cropped and collected at that time.

Den brente øya – nye perspektiver på den “funntomme perioden”

Morten Ramstad
Arkeologer er gjerne mest opptatt av flotte gjenstander og tydelig strukturer. I det følgende skal vi imidlertid se nærmere på den såkalte funntomme periode av Finnmarks forhistorie. Vi skal til Melkøya, ei naken og forblåst øy lengst nord i Norge. I torva her finnes tynne sikt av trekull og sot. Har naturlige branner feid over øya i fortiden eller står mennesker bak?

Det eldste Bergen, datering av kildene

Gitte Hansen
Da Olav Kyrre kom til Bergen på slutten av 1000-tallet var det allerede anlagt en by her. I avhandlingen Bergen c 800 – c 1170, the Emergence of a Town (2005) argumenterer jeg for at Bergen ble anlagt 40-50 år før Olav Kyrre. Hvordan er det med dateringen av kildene til Bergen bys tidligste historie?

Jernframstilling i raudt land

Kjetil Loftsgarden
I landskap med mykje myrmalm ser ein ofte ein raudleg farge i myrar og bekkefar. Den raudfargen har gitt bygda Rauland namn. Rauland er ei fjellbygd som grensar mot Hardangervidda og ligg i Vinje kommune i Vest-Telemark.

Presentasjon av innleverte hovedfags- og master- oppgaver ved arkeologisk institutt i 2006:

• Ambjørg Reinsnos: Bak lås og slå. Ein arkeologisk analyse av nøklar og låsar i Hordaland frå rundt 800 til 1700 e. Kr.
• Turid Hillestad Nel: Palaeoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis: A Case Study of the Middle Stone Age Levels at Blombos Cave, South Africa
• Ivar Jørdre: Etruskarane og deira framstillingar i gravmåleria i Etruria – arkaisk tid. Eliten sin ideologi sett i system?

Disse leverte også oppgaver i 2006:
Mahmoud Suliman Bashir, Alemseged Beldados, Jan Berge, Cathrine Brattekværne, Temesgen Burka, Godhi Bvocho, Solveig Roti Dahl, Rune Alexander Fredriksen, Anne Mette Haugen, Hege Presttun Hellesøe, Kristine Høie, Heidi Joki, Therese Jåtten, Freda Nkirote M’Mbogori, Siw Hege Nordgård, Dag Erik Færø Olsen, Ann Katrine Sivertsen, Nils Ole Sundet, Malin Kristin Aasbøe.

Editorial staff:

Anne Drageset (red.)

Rita Merete Letrud

Turid Hillestad Nel

André Nilsen

Bjørnar Sæbø

Kim Thunheim

Maryon Evelyn Østhus

Bjørnstad, Ragnar: Jernvinna på Vestlandet
Øye, Ingvild: Hovedfaget – mellom magistergrad og mastergrad
Fredriksen, Per Ditlef: Alkohol og drikkeritual. Gjestebodet i nordeuropeisk folkevandringstid (400-520/530 e. Kr.)
Nyland, Astrid: Landskapsanalysens verdi
Sundet, Nils Ole: En julegave

Jernvinna på Vestlandet
Ragnar Bjørnstad
I hovedfagsavhandlingen min ”Teknologi og samfunn. Jernvinna på Vestlandet i jernalder” har jeg klassifisert jernframstillingsanlegg fra jernalder og middelalder i Hordaland og Sogn i henhold til kronologiske og typologiske skjema som er utarbeida ved de store utmarksprosjektene i Trøndelag og på Østlandet de siste tjue årene. Denne klassifiseringen har dannet grunnlaget for en helhetlig analyse av jernframstillingsaktiviteten innenfor dens økonomiske, sosiale og symbolske kontekst. Jeg har også fokusert på endringsprosesser mellom eldre og yngre jernalder i et langtidsperspektiv.

Hovedfaget – mellom magistergrad og mastergrad
Ingvild Øye
Til høsten tas de første nye studenter opp på mastergradsstudiet, et femårig intensivt studieløp som skal erstatte den gamle cand.philol-graden og hovedfaget. Det skjer nøyaktig 15 år etter den siste magistergrad ble avlagt ved Universitetet i Bergen. Siden de tre første hovedfagsstudentene i arkeologi – Chistopher Prescott, Evy Berg og Anne-Brith Hatleskog – leverte inn sine hovedfagsoppgaver i 1986, er de blitt etterfulgt av 94 andre ferdige kandidater, og dessuten 12 M.phil-studenter fra utviklingsland. Det kan derfor være tid for et tilbakeblikk og se på hva hovedfagsstudiet har representert og betydd i disse 18 årene med hovedfag.

Alkohol og drikkeritual. Gjestebodet i nordeuropeisk folkevandringstid (400-520/530 e.Kr.)
Per Ditlef Fredriksen
Med utgangspunkt i at gjestebod med mat og drikke kan vere arena for politiske relasjoner og symbolske utsegner til andre menneske vil eg i det følgjande sjå nærare på gjestebod i folkevandringstid. Denne vesle gjennomgangen tek i hovudsak føre seg endringer som kan sjåast i det arkeologiske busetnadsmaterialet i Sør-Skandinavia – i Danmark, det sørlige Sverige og det sørlige Norge. Men endringene må òg sjåast i eit vidare nordeuropeisk perspektiv.

Landskapsanalysens verdi
Astrid Nyland
Den arkeologiske debatten siden 1990-tallet benytter i økende grad teorier og tanker rundt landskap og steds betydning for menneskelig bekreftelse av seg selv og sine virkeligheter. Det økte fokuset på stedets betydning og tilstedeværelse har igjen ført til ny oppmerksomhet på metodene som brukes i arkeologisk materialinnsamling. Jeg vil nedenfor se på en landskapsanalyse som én landskapsarkeologisk metode, først og fremst med fokus på bergkunstforskning og forvaltning.

En julegave
Nils Ole Sundet
I 1962 fikk Vestlandske kunstindustrimuseum tre lekythoi i julegave fra Agnethe og Wilhelm Anton Mohn. Hvor disse er funnet er ikke kjent for artikkelforfatteren. En lekythos (flertall lekythoi) er en stor oljeflaske til bruk i rituelle ofringer. Lekythoi kjennetegnes med en lang sylindrisk kropp med en lett elegant fot, og en smal hals med løkkeformet hank festet til hals og skulder, med en konveks tykkleppet munn. Gavens tre lekythoi er ikke like. En er hvitbemalet med et enkelt figurmotiv, en type som finnes hovedsakelig i gravkontekster. Nummer to har en ren geometrisk dekor og nummer tre i attisk sortfigur stil. Professor Emeritus Axel Seeberg, UiO, har attribuert de to sistnevnte til ”kjerringmaleren” (the beldam painter), Athen med datering 470-460 f.Kr. og den førstnevnte til Tymbosmaleren eller hans gruppe.

Editorial staff:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

John Olsen

Engedal, Ørjan: Herrar over Elden – på sporet av dei fyrste bronsestøyparane
Forsberg, Lars: Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-talet e. Kr.
Larsen, Bjarte S.: Den døde i gravhaugen – forestillinger knyttet til jernalderens graver
Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2003

Herrar over elden – på sporet av dei fyste bronsestøparane
Ørjan Engedal
Da metallarbeid vart introdusert for kring fire tusen år siden møtte den skandinaviske handverkaren ei heilt ny utfordring: varme – umåtelig varme! Verken tilverking av keramikk, stein, bein, horn, rav eller tre trengde slike temperaturer. Denne nye skinande steinen kunne varmast til han flaut og ta nye former etter støyparens si vilje. I det arkeologiske materialet er det få indikasjoner på nett korleis bronsestøypinga vart utført, sett bort fra støypeformer og ofte fragmenterte smeltediglar.

Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-tallet e.Kr.
Lars Forsberg
Denne artikel är en oppföljning av Ingvild Øyes artikel i förra numret av RISS som fokuserar på hovedfagsstudiets historia vid arkeologisk institutt (Øye 2003:11-17). Dër tar hun också kort upp den institutionella historien. Den åtskiljning som gjordes mellan Bergen Museum ock arkeologisk institutt vid årsskiftet 2002 inneär en helt ny situasjon för båda institutionerna. Mycket av infrastruktur og ekonomiska aspekter var tätt sammanvävda under tiden före 2002. Att bygga upp ett fungerande institutt från ruinerna av det gamla instituttet är en stor uppgift för oss alla. Jag kommer här att presentera några tankar som är en blanding av ting som redan är diskuterade vid instituttet och en del personlige reflektioner og problematiseringar. Därför skall alt som skrivs nedan inte ses som instituttets ”partilinje”. Jag skall också göra lësaren uppmärsam på att dedt förekommer en hel del företagsekonomiska analogier i artikeln, men för att det er det ramverk som det nutida samhället og många till och med inom universitetsvärden sätter in universiteten i.

Den døde i gravhaugen – forestillinger knyttet til jernalderens graver
Bjarte S. Larsen
Gravhaugen er kanskje et av de mest synlige fornminnene vi har fra jernalderen. Gravhaugen er et resultat av jernalderens dødeforestillinger og ritualer knyttet til begravelse. Hvilke forestillinger kan knyttes til slike gravminner og er det mulighet for at noen av disse forestillingene har overlevd til nyere tid?

Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved arkeologisk institutt i 2003:

• Heming Hagen:  Vannsymbolikk, materiell kultur og kaste – et etnoarkeologisk studie blant newarene i   Kathmandu-dalen.
• Kate I Jellestad Syvertsen: Ristninger i graver – graver med ristninger. Om ristningers mening i gravminner og gravritualer. En analyse av materiale fra Rogaland.
• Sigrid Samset Mygland: Barn i byen. En arkeologisk analyse av gjenstandsmateriale knyttet til barn i Bergen, fra ca 1100 til 1700.
• Øystein Skår: Rituell kommunikasjon i seinmesolitikum. En analyse av hakker og køller.
• Linda Nordeide: Heimen i eldre jernalder. Tradisjon og endring i eit husmateriale. Ei analyse av treskipa langhus frå Hornnes, Førde i Sunnfjord.
• Astrid Nyland: Å finne noe kjent ved det ukjente. Ytre Nordre Sunnmøre i neolitikum.
• Henriette Hafsaas: Cattle Pastoralists in a Multicultural Setting. The C-Group People in Lower Nubia 2500-1500 BCE. (Kvegpastoralister i en flerkulturell kontekst. C-gruppe folket i Nedre Nubia  2500-1500 f.Kr.).
• Linda Merete Høie: Kulturinstitusjonenes fortellinger om vikingtiden.

Editorial staff:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen

Kyvik, Gro: Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina
Anfinset, Nils: En arkeologisk utgravning i Jeriko på Vestbredden
Østigård, Terje: Offerteori i prkasis – i nåtid og fortid
Barndon, Randi: Smeden i fortid og folketro – noen komparative reflekjoner

Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina.
Gro Kyvik
Kina har gjennomgått flere radikale politiske omveltninger i det siste århundret. Etter overgangen fra Mao Zedongs kommunistiske regime til post-Maoistisk kommunisme som startet sent på 1970-tallet, har Kina utviklet et mer åpent politisk og økonomisk forhold til omverden. Økt internasjonal samhandling har ført til modernisering og rask økonomisk vekst, men har også skapt store økonomiske forskjeller mellom folk og regioner. Resultatet er en politisk ustabil situasjon som Kina ikke har sett maken til etter grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949.

En arkeologisk utgraving i Jeriko på Vestbredden.
Nils Arnfinset
Universitetet i Bergen har samarbeidet med det palestinske universitetet Birzeit på Vestbredden i siden 1993, og arkeologi har spilt en sentral rolle fra begynnelsen. Dette har hovedsak hatt to former de siste ti årene:
– Palestinske studenter har hatt muligheten til å ta en M.phil grad ved Arkeologisk institutt.
– Et større tverrfaglig prosjekt siden 1998. Dette studerer ulike tilpasningsformer i den nedre delen av Jordan-dalen i et arkeologisk perspektiv. Dette er administrert av Senter for utviklingsstudier, UiB. For arkeologi har dette vært kompetanse-oppbygging i form av undervisning, og de senere årene en felles palestinsk-norsk utgraving i Jeriko.

Offerteori i praksis – i nåtid og fortid.
Terje Østigård
I religiøs kult er ofring og bønn de to mest sentrale aspektene. ”Ofring” kan defineres som ”en religiøs rite hvor et objekt blir gitt en gud for å etablere, opprettholde eller vedlikeholde et fundamentalt forhold til en hellig orden i et samfunn og kosmos”. Ofringer har ulike betydninger i forskjellige religioner avhengig av hvilke kvaliteter som blir tilskrevet guddommene. I monoteistiske religioner som jødedommen, kristendommen og islam har ofringer en liten rolle fordi gud er allmektig og eksisterer totalt uavhengig av sin egen skapelse av kosmos og verden.

Smeden i fortid og folketro – noen komparative refleksjoner.
Randi Barndon.
I perioden 1500-1200 f.Kr. fortrengte jernet bronsen som bruksmetall og et mulig opprinnelsessted kan ha vært i Lilleasia blant hetittene og enkelte andre folk i middelhavsområdet. En fullverdig jernalder antas å ha oppstått i Hellas, Kypros og Levanten omkring 1050 f.Kr. og i løpet av noen århundrer spredte kunnskapen om jernet seg nordover i Europa. Fra circa 500 f.Kr. hadde den, ad omveier, fått fotfeste i Norden. Bergljot Solberg skriver i Jernalderen i Norge at kelternes utvinningsteknikk med bruk av såkalte ”sjaktovner” ble tatt opp av folk i Sør- og Midt-Skandinavia. Fra omtrent samme tid kjennes de første jernvinneanlegg i Afrika sør for Shahara selv om det her er slik som for Norden diskusjoner omkring de første sikre bevis på jernproduksjonen og dens opphav. Fortsatt er det mange uløste gåter, men i dag ser vi et skifte i forskningsfokus fra jernutvinningens opprinnelse og søken etter den første jernvinna gjennom dateringer av ”jernteknologiens vugge” til studier av jernteknologi som et sosialt fenomen. Og det er jernutvinningen som et sosialt fenomen og særlig smedens identitet jeg skal behandle i det følgende.

Editorial staff:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen

The RISS editorial staff 2024 includes:

Elected offices:

• Editor in chief: Idunn Abelsnes
• Deputy editor: Elin Hulda Gussiås
• Secretary: Kristin Tobiassen
• Deputy secretary: Anika Stoll
• Financial manager: Anika Stoll
• Sales and distribution manager: Elin Hulda Gussiås
• Social media manager: Marita Træet Heimsæter
• Head of proofreading: Idunn Abelsnes
• Head of design: Malin Røgenes
• Graphic designer: Marie Hansteen Hagness
• IT-manager: Anika Stoll

Editorial staff:

• Idunn Abelsnes
• Julie Augustin
• Steinar Dahl
• Mathias Seljebotn Erdal
• Tobias Mathisen Grøtte
• Elin Hulda Gussiås
• Marie Hansteen Hagness
• Mina Hermansen
• Marita Træet Heimsæter
• Camilla Høiland
• Emilie Skår Lone
• Maia Lysfjord
• Henrik Madsen
• Siv Madsen
• Kristoffer Melanen
• Lena Marie Eriksen Mæland
• JuliaMaria Olsen
• Malin Røgenes
• Isak Røshol
• Bård Sandemose
• Irja Elisabeth Smith Sandvik
• Anika Stoll
• Kristin Tobiassen
• Sebastian Torgeirsen
• Oliver Malo Torheim
• Rosa Vaksdal

Former staff:

• Edvind Kjærstad (2023-2024)
• Bendik Nilsen Bergendal (2022-2024)
• Julie Fjesme Sundby (2022-2024)
• Yrja Skjærum (2022-2024)
• Tonje Jokiel (2023)
• Julieta Suarez (2023)
• Sandra Knutsen (2023)
• Ada Harboe (2022-2023)
• Håkon Kristoffer Stokke (2022-2023)
• Birte Elise Viddal Dybvik (2022-2023)
• Synne Linn Seldal (2022-2023)
• Matias Larsen Dehli (2022)
• Aisa Herset Darbo (2022)
• Helene Rennesvik Robinson (2021-2023)
• Erlend Bakken Eide (2021-2022)
• Gøril Lambrechts Thue (2021-2022)
• Aksel Teigen Breistrand (2021-2022)
• Karen Kvamme Aase (2021-2022)
• Magnus Innvær (2021-2022)
• Janne Lande (2021-2022)
• Lillian Time (2021-2022)
• Anja Haugland Svingen (2016 -2017)
• Andreas Lian (2016 -2017)
• Audun Strøm Bakke (2016 -2017)
• Julie Westlye (2016 -2017)
• Kristin Marie Undrehaug (2016 -2017)
• Mona Karin Boge (2016 -2017)
• Thomas Rage Johnsen (2016 -2017)
• Stefano Dell’Aitante (2013)
• Marita Fleseland (2013)
• Sigrid Hervig (2013)
• Karine Jellestad (2013)
• Helene Pettersen (2013)
• Martha Kristine Lillestøl (2010-2013)
• Karoline Hareide Breivik (2009-2013)
• Per Christian Burhol (2010-2011)
• Anna Skaar (2010-2012)
• Ann-Kristin Dahlberg (2010-2012)
• Sigrun Solbakken Tengesdal (2009-2010)
• Emily De Bree (2009-2010)
• Guro Koksvik Lund (2009-2010)
• André Nilsen (2007-2009)
• Rita Letrud (2007-2009)
• Turid Hillestad Nel (2007-2009)
• Kim Thunheim (2007-2009)
• Ole-Marius Kildedal (2008)
• Anne Drageset (2005-2007)
• Maryon Evelyn Østhus (2005-2007)
• Bjørnar Sæbø (2003-2007)
• Nils Ole Sundet (2003-2006)
• Anita Haugen (2005-2006)
• Vibeke Lia (2003-2006)
• Christoffer Knagenhjelm (2003-2005)
• John Olsen (2003-2005)

Kristoffer Dahle: ”Sem at forno fare hever verit”? Budeiens sosiale identitet i vikingtid og tidlig middelalder.
Heidi Joki: Sentralplasser som multifunksjonelle plasser Himlingøje og Gudme/Lundeborg – to sentralplasser i Danmarks yngre romertid (150 e.Kr.- 400 e.Kr.)
Kristin Fjelberg: Gravferd i Byrkjehaugen – ei rituell framsyning?
Sigrid Alræk Dugstad: Formidling og Eksperimentell Arkeologi. Seminar på Hordamuseet 5-6 mars 2005
Live Johannessen: Utgravinger Bergen museum 2005
David Simpson: Utgravinger ved Bergen museum 2004 -Rugsund
Tor Arne Waraas: Utgravning på Mongstad, Lindås kommune Hordaland

”Sem at forno fare hever verit”? Budeiens sosiale identitet i vikingtid og middelalder
Kristoffer Dahle
I reisebeskrivelser og etnologiske skildringer fra 1700- og 1800-tallet blir budeiene framstilt som blide, stolte og arbeidsomme kvinner, men også som fagre og farlige fristerinner. De karakteriseres nærmest som ”personifiserte huldre”. Synet var nok ulikt i ulike sosiale lag, men innenfor det gamle bondesamfunnet kunne budeieyrket både gi respekt og anseelse. Ofte var det kona eller en av døtrene på gården som stod for setringen, eller så ble det leid inn budeier fra nærliggende gårder. Seterdriften har imidlertid etterlatt seg få materielle spor, og dette gjør det vanskelig å si noe om sosiale forhold i eldre tider. I denne artikkelen vil jeg presentere en alternativ innfallsvinkel til å nærme oss budeienes status og identitet i vikingtid og middelalder, og til å forstå utviklingen frem mot seterbruket vi kjenner fra nyere tid.

Sentralplasser som multifunksjonelle plasser Himlingøje og Gudme/Lundeborg – to sentralplasser i Danmarks yngre romertid (150 e.Kr. – 400 e.Kr.)
Heidi Joki
”The concept of ’central places’ has been developed in Scandinavian archaeology during the last decades to classify rich settlement sites from the late Iron Age. These sites have mainly been understood in terms of ‘long-distance trade’, ‘economy’, ‘control’, ‘production’, ‘gold’, ‘hall’, ‘richness’, ‘gods’, ‘sacred’, and ‘power’ in different variations and combinations. Although these keywords are significant, the have never been included in a coherent model of explanation” (Hedeager 2002:3).

Gravferd i Byrkjehaugen – ei rituell framsyning?
Kristin Fjelberg
“…in everyday life, “to perform” is to show off, to go to extremes, to underline an action for those who are watching…” (Schechner 2002).

Den førhistoriske gravferda med sine seremoniar, ritual, menneske og utstyr av mindre varig karakter er ikkje bevart for ettertida. Ved å bruke Richard Schechner sine studier kring performance og sambandet med ritual, vil eg freiste å danne eit bilete av ei førhistorisk gravferd der aktiviteten som omgav ei slik handling kan sjåast på som bærar av ei framsyning der det rituelle, estetiske og dramatiserte vart kombinert i eit felles uttrykk.

Formidling og Eksperimentell Arkeologi. Seminar på Hordamuseet 5-6 mars 2005.
Sigrid Alræk Dugstad
Den første helgen i mars ble det arrangert seminar på Hordamuseet med tittelen ”Formidling og Eksperimentell Arkeologi”. Seminaret ble arrangert av studentforeningen ”Skålgropa” i samarbeid med Hordamuseet, og var rettet mot arkeologer, studenter og andre interesserte.

Hordamuseet som vertskap og dets beliggenhet, var ideelt for arrangementet. Nausttuft, gravhaug, steinsetting og utildekket utgravingsfelt etter årets feltkurs førte til et godt grunnlag for omvisninger i dette landskapet.

Utgravinger ved Bergen Museum 2004
Live Johannesen

Utgravinger ved Bergen Museum 2004 – Rugsund.
David Simpson

Utgravinger ved Mongstad, Lindås kommune Hordaland
Tor Arne Waraas.

Editorial staff:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

Anita Haugen

John Olsen

Anne Drageset

Maryon Østhus