RISS nr 2 2010

Innhald nr 2 2010:

Nils Anfinset: Frå tidlig jordbrukere til pastoralnormader

Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket

Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden

Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder

Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg keisertid

Fra tidlig jordbrukere til pastoralnomader

 

Fra tidlig jordbrukere til pastoralnomader

Nils Anfinset

”Palmyrena: City, Hinterland and Caravan Trade between Orient and

Occident” er et syrisk-norsk samarbeidsprosjekt om relasjonene mellom

den antikke byen Palmyra og områdene utenfor. Palmyra er mest kjent

for de storslåtte ruinene fra romersk tid da byen en kort periode var rel-

ativt selvstendig og ble den viktigste byen i det Øst-Romerske riket fordi

den kontrollerte store deler av handelen. I dag er byen på UNESCO sin

verdensarv liste, men det er få som har studert og forsket på hvilken

rolle byen spilte i områdene utenfor bymuren. Dette prosjektet skal un-

dersøke relasjonene mellom byen/oasen og opplandet utenfor hvor målet

er å forstå hvordan områdene utenfor har blitt benyttet til ulike tider

både med hensyn til jordbruk, nomadisme, tilgang på vann, transport og

forsvar. Prosjektet er delt inn i tre deler; den forhistoriske perioden fram

til og med bronsealder, den historiske perioden fra jernalder opp til i

dag inkludert de mest sentrale periodene romertid og islamsk tid, og den

siste delen av prosjektet tar for seg Palmyra i en interregional sammen-

heng i antikken. Det spesielle med dette prosjektet er at dette prosjektet

tar for seg hele tidsdybden i regionen, og på den måten får vi også innsikt

i endringer i bruken av landskapet og resurssene over tid.

 

Egypt

Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket

Karoline Hareide Breivik

I denne artikkelen skal eg ta for meg gravkultusen i Egypt med ut-

gangspunkt i gravene og behandlinga av den døde. Tidsrommet eg

skal konsentrere meg om er overgangen til jordbruk og komplekse

samfunn, altså gjennom predynastisk tid til og med Det gamle riket.

Den predynastiske perioden strekk seg frå om lag 5000-3000 f.vt.,

medan den dynastiske startar rundt 3000 f.vt. og held fram til 2140

f.vt. Kva kan dekorasjonen av kroppen i predynastisk tid og dei

nokså overdådige gravene i dynastisk tid fortelje arkeologar om dei

døde?

 

Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden

Erik Østby

For klassiske arkeologer er Hellas et drømmested å arbeide, med en

enorm rikdom på materiale og funnsteder fra høyt utviklete kulturer i

prehistorisk, klassisk og etterklassisk tid. Utenlandske arkeologer har

deltatt i dette arbeidet helt siden tidlig på 1800-tallet, for det meste i

tilknytning til etablerte forskningsstasjoner, institutter, i Athen. Et slikt

institutt har også Norge fått, så sent som 1989. Det er formelt godkjent

av de greske myndighetene med rett til å drive utgravninger og andre

arkeologiske prosjekter, og norske arkeologer i Hellas arbeider nå med

dette instituttet som base. Men det har forekommet også tidligere at

norske arkeologer har fått adgang til å arbeide med forskningsprosjekter

i landet, i samarbeid med andre lands institutter eller med greske institus-

joner og forskere. Et slikt prosjekt gikk av stabelen tidlig i 1980-årene, i

ruinene av den antikke byen Sikyon.

 

Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder

Yngve Thomassen Flognfeldt

Greske helligdommer har over flere århundrer blitt undersøkt og

diskutert ned til den minste detalj, men svært lite har blitt gjort om

de tidligste fasene. Dette har endret seg betraktelig de siste tiårene

spesielt i lys av nye utgravninger i flere helligdommer og ny for-

skning på tidligere utgravd materiale. I denne artikkelen vil jeg

gjøre rede for votivgaver fra tidlig jernalder fra to helligdommer.

I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for utviklingen av greske

helligdommer under de tidligste fasene (ca 1050-700 f. Kr.). Ved

hjelp av å se nærmere på votivgavene fra to helligdommer, Posei-

don i Isthmia og Athene Alea i Tegea vil jeg belyse de tidlige hellig-

dommenes funksjon og utvikling.

 

Anstendig ved lov

– Stolafremstillinger i tidlig keisertid

Kristian Reinfjord

Romas senrepublikanske borgerkriger (endt 30 f.Kr.) forårsaket store

skader på samfunnet, og i sær da et forfall i byens moral. Både i forhold

til de tradisjonelle romerske dyder, familiære verdier og det tidligere

aksepterte samfunnshierarki var moralen svekket. Folketallet var også

gått betraktelig ned. Hvis ikke barn ble født under lovlige ekteskap ville

ikke romerriket være i stand til å reprodusere seg selv. Augustus satte

derfor frem et forsøk på å forbedre Romerrikets moral med direkte lover

for spesifikke samfunnsaspekt. Loven lex Iulia de matritandis ordinibus

av 18 f.Kr. var spesielt satt frem for å oppfordre til ekteskap som var en

forutsetning for produksjon av ektefødte romerske borgere. Ekteskapet

var i romersk sammenheng et partnerskap, hvis primære mening var å

sikre lovlige avkom, slik at eiendom, status og familiekvaliteter ble ne-

darvet gjennom generasjonene på lovlig og gyldig vis. Lex iulia omfattet

også en regulering av kvinnesyn og måtehold i forhold til senrepublikkens

dekadanse. Den gifte romerske matrona ble idealet i de høyere samfunns-

sjikt. Augustus’ politiske program og ytringer kom også til uttrykk i den

romerske kunst, og det hevdes her at kvinnedrakten Stola (Fig. 1) var

med på å uttrykke Augustus’ lex Iulia i kraft av å være symbol for den

gifte kvinne (matrona). Kvinneklær har til alle tider vært knyttet til makt-

strukturer og diskurs omkring slike, og artikkelen gir innblikk i hvordan

lex iulia kan oppfattes i arkeologisk materiale fra tidlig keisertid, her

eksemplifisert gjennom kvinnerskulptur med klesdrakten stola.