{"id":14,"date":"2007-04-29T19:15:01","date_gmt":"2007-04-29T18:15:01","guid":{"rendered":"http:\/\/riss.uib.no\/?page_id=12"},"modified":"2025-02-14T15:30:02","modified_gmt":"2025-02-14T14:30:02","slug":"riss-nr-1-2004-argang-2","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/riss.w.uib.no\/en\/tidligere-utgaver\/riss-nr-1-2004-argang-2\/","title":{"rendered":"RISS 2004 nr. 1, \u00e5rgang 2"},"content":{"rendered":"

[:nb]\"RISS<\/p>\n

Innhold:<\/h3>\n

Engedal, \u00d8rjan:<\/em> Herrar over Elden \u2013 p\u00e5 sporet av dei fyrste bronsest\u00f8yparane
\nForsberg, Lars:<\/em> Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-talet e. Kr.
\nLarsen, Bjarte S.<\/em>: Den d\u00f8de i gravhaugen \u2013 forestillinger knyttet til jernalderens graver
\nPresentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2003<\/p>\n

 <\/p>\n

Herrar over elden \u2013 p\u00e5 sporet av dei fyste bronsest\u00f8parane<\/strong>
\n\u00d8rjan Engedal
\n<\/em>Da metallarbeid vart introdusert for kring fire tusen \u00e5r siden m\u00f8tte den skandinaviske handverkaren ei heilt ny utfordring: varme \u2013 um\u00e5telig varme! Verken tilverking av keramikk, stein, bein, horn, rav eller tre trengde slike temperaturer. Denne nye skinande steinen kunne varmast til han flaut og ta nye former etter st\u00f8yparens si vilje. I det arkeologiske materialet er det f\u00e5 indikasjoner p\u00e5 nett korleis bronsest\u00f8ypinga vart utf\u00f8rt, sett bort fra st\u00f8ypeformer og ofte fragmenterte smeltediglar.<\/p>\n

Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-tallet e.Kr.
\n<\/strong>Lars Forsberg
\n<\/em>Denne artikel \u00e4r en oppf\u00f6ljning av Ingvild \u00d8yes artikel i f\u00f6rra numret av RISS som fokuserar p\u00e5 hovedfagsstudiets historia vid arkeologisk institutt (\u00d8ye 2003:11-17). D\u00ebr tar hun ocks\u00e5 kort upp den institutionella historien. Den \u00e5tskiljning som gjordes mellan Bergen Museum ock arkeologisk institutt vid \u00e5rsskiftet 2002 inne\u00e4r en helt ny situasjon f\u00f6r b\u00e5da institutionerna. Mycket av infrastruktur og ekonomiska aspekter var t\u00e4tt sammanv\u00e4vda under tiden f\u00f6re 2002. Att bygga upp ett fungerande institutt fr\u00e5n ruinerna av det gamla instituttet \u00e4r en stor uppgift f\u00f6r oss alla. Jag kommer h\u00e4r att presentera n\u00e5gra tankar som \u00e4r en blanding av ting som redan \u00e4r diskuterade vid instituttet och en del personlige reflektioner og problematiseringar. D\u00e4rf\u00f6r skall alt som skrivs nedan inte ses som instituttets \u201dpartilinje\u201d. Jag skall ocks\u00e5 g\u00f6ra l\u00ebsaren uppm\u00e4rsam p\u00e5 att dedt f\u00f6rekommer en hel del f\u00f6retagsekonomiska analogier i artikeln, men f\u00f6r att det er det ramverk som det nutida samh\u00e4llet og m\u00e5nga till och med inom universitetsv\u00e4rden s\u00e4tter in universiteten i.<\/p>\n

Den d\u00f8de i gravhaugen \u2013 forestillinger knyttet til jernalderens graver
\n<\/strong>Bjarte S. Larsen
\n<\/em>Gravhaugen er kanskje et av de mest synlige fornminnene vi har fra jernalderen. Gravhaugen er et resultat av jernalderens d\u00f8deforestillinger og ritualer knyttet til begravelse. Hvilke forestillinger kan knyttes til slike gravminner og er det mulighet for at noen av disse forestillingene har overlevd til nyere tid?<\/p>\n

Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved arkeologisk institutt i 2003:<\/strong><\/p>\n