{"id":24,"date":"2007-09-04T00:23:13","date_gmt":"2007-09-03T23:23:13","guid":{"rendered":"http:\/\/riss.uib.no\/?page_id=22"},"modified":"2025-02-14T16:30:27","modified_gmt":"2025-02-14T15:30:27","slug":"riss-nr-1-2007-argang-5","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/riss.w.uib.no\/en\/tidligere-utgaver\/riss-nr-1-2007-argang-5\/","title":{"rendered":"RISS 2007 nr. 1, \u00e5rgang 5"},"content":{"rendered":"

[:nb]\"RISSInnhold:<\/strong><\/p>\n

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud:<\/em> Instituttsammensl\u00e5ingen – et fornuftig tvangsekteskap?
\nSunniva Wilberg Halvorsen:<\/em> Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar.
\nGro Mandt:<\/em> Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak.
\nRune A. Fredriksen:<\/em> Recent ochre research in South Africa.
\nMorten Ramstad:<\/em> Den brente \u00f8ya – nye perspektiver p\u00e5 den «funntomme perioden».
\nGitte Hansen:<\/em> Det eldste Bergen, datering av kildene.
\nKjetil Loftsgarden:<\/em> Jernframstilling i raudt land.
\nPresentasjon av innleverte hovedfags- og masteroppgaver ved arkeologisk institutt i 2006.<\/p>\n

 <\/p>\n

Instituttsammensl\u00e5ingen – et fornuftig tvangsekteskap?<\/strong><\/p>\n

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud<\/em>
\nHistorie, religionsvitenskap, kulturvitenskap og arkeologi blir fra 1. august 2007 ett stort institutt. RISS gjorde noen unders\u00f8kelser b\u00e5de blant andre studenter og ved \u00e5 s\u00f8ke p\u00e5 nett, men det var lite kunnskap og informasjon tilgjengelig. Derfor bestemte vi oss for \u00e5 g\u00e5 litt grundigere til verks. Vi opps\u00f8ke de som burde vite noe, nemlig ledere for de ulike institutt og seksjoner som skulle sl\u00e5s sammen, samt dekanen p\u00e5 historisk-filosofisk fakultet. H\u00e5pet var at disse kunne gi en del svar om sammensl\u00e5ingen og p\u00e5 hvorfor det var en mangel p\u00e5 informasjon om den, og hvem som var ansvarlig for dette. I tillegg fikk vi til et m\u00f8te med den nyansatte lederen for det nye storinstituttet.<\/p>\n

Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar<\/strong><\/p>\n

Sunniva Wilberg Halvorsen<\/em>
\nIf\u00f8lge Snorre var husfruen et hedersnavn avledet av Fr\u00f8ya; og Britt N\u00e4sstr\u00f6m argumenterer for at \u201dhusfr\u00f8ya\u201d trolig refererer til Fr\u00f8yaskikkelsen som idealkvinne. Hun forente herskerelementet; rikdom og handlingskraft, krigerelementet; stolthet og \u00e6re, og bondeelementet; fruktbarhet og fremgang, i tillegg behersket hun skjult visdom og seid, og var fremst blant de kvinnelige vernemaktene, disene. Fra det vi vet om husfruer fra skriftlige kilder, tyder mye p\u00e5 at Fr\u00f8yas evner var husfr\u00f8yaens idealer.<\/p>\n

Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak<\/strong><\/p>\n

Gro Mandt<\/em>
\nGjennom tusener av \u00e5r har mennesker i alle deler av verden festet bilder til bergflater og steiner: i trange og m\u00f8rke huleganger, p\u00e5 svaberg ved sj\u00f8en, langs kanten av dyrket mark, i ulendt fjellterreng og p\u00e5 veggen i hellere. Et mangfold av motiv – dyr og mennesker, gjenstander og abstrakte m\u00f8nstre – er hogd, malt, slipt eller sk\u00e5ret inn i berget. Vi tror disse bildene rommer informasjon om fortidas tro og tanker, om forholdet mennesker imellom og deres forhold til h\u00f8gere makter. Men bildene i berg er en s\u00e5rbar kunnskapsbank: over hele verden trues helleristninger og bergmalinger av \u00f8deleggelse, for\u00e5rsaket dels av naturlige vitringsprosesser, dels av menneskelige aktiviteter.<\/p>\n

Recent ochre research in South Africa<\/strong><\/p>\n

Rune A. Fredriksen<\/em>
\nA large number of Middle- and Later Stone Age sites have been located and excavated in South Africa over the past 50 years, yet prior to 1980 the ochre recovered was not thoroughly investigated. Now, archaeologists are showing renewed interest in the ancient colour pigments (e.g. ochre), and how they were used in symbolic and practical ways. With our current knowledge of the potential importance of ochre recovered from archaeological sites, it is found essential that recovered assemblages are appropriately analysed. The aim of such analysis would be to increase our knowledge about how ochre pigments may have been used socially, symbolically and practically during the Middle- and Later Stone Age, and also to determine where ochre was cropped and collected at that time.<\/p>\n

Den brente \u00f8ya – nye perspektiver p\u00e5 den «funntomme perioden»<\/strong><\/p>\n

Morten Ramstad<\/em>
\nArkeologer er gjerne mest opptatt av flotte gjenstander og tydelig strukturer. I det f\u00f8lgende skal vi imidlertid se n\u00e6rmere p\u00e5 den s\u00e5kalte funntomme periode av Finnmarks forhistorie. Vi skal til Melk\u00f8ya, ei naken og forbl\u00e5st \u00f8y lengst nord i Norge. I torva her finnes tynne sikt av trekull og sot. Har naturlige branner feid over \u00f8ya i fortiden eller st\u00e5r mennesker bak?<\/p>\n

Det eldste Bergen, datering av kildene<\/strong><\/p>\n

Gitte Hansen<\/em>
\nDa Olav Kyrre kom til Bergen p\u00e5 slutten av 1000-tallet var det allerede anlagt en by her. I avhandlingen Bergen c 800 \u2013 c 1170, the Emergence of a Town (2005) argumenterer jeg for at Bergen ble anlagt 40-50 \u00e5r f\u00f8r Olav Kyrre. Hvordan er det med dateringen av kildene til Bergen bys tidligste historie?<\/p>\n

Jernframstilling i raudt land<\/strong><\/p>\n

Kjetil Loftsgarden<\/em>
\nI landskap med mykje myrmalm ser ein ofte ein raudleg farge i myrar og bekkefar. Den raudfargen har gitt bygda Rauland namn. Rauland er ei fjellbygd som grensar mot Hardangervidda og ligg i Vinje kommune i Vest-Telemark.<\/p>\n

Presentasjon av innleverte hovedfags- og master- oppgaver ved arkeologisk institutt i 2006:<\/strong><\/p>\n