\nRISS 2011 nr. 3 kan leses her<\/a><\/strong><\/p>\n
Innhold:<\/h3>\n
<\/p>\n Arkeologistudiet i Bergen <\/strong>\u2013 et tilbakeblikk p\u00e5 de siste 25 \u00e5r I \u00e5r er det 25 \u00e5r siden den f\u00f8rste hovedfagsoppgaven i arkeologi ble levert i Bergen. Den markerte et nytt fagstudium som erstattet den tidligere og mer spesialiserte magistergraden som var uten veiledning. Innf\u00f8ringen av hovedfaget, og fra 2003 mastergraden, var innledningen til en kraftig vekstperiode med en utvidelse og nyorientering av studietilbudet. Antall arkeologistudenter \u00f8kte, og langt flere satset p\u00e5 arkeologi som karrierevei. Forskerutdanningen, det vil si doktorgrad, har ogs\u00e5 v\u00e6rt i omforming som f\u00f8lge av disse endringene. I motsetning til den gamle magistergraden og dr.philos-graden var hovedfaget og den nye dr.art.-graden \u2013 og senere master- og PhD-graden \u2013 basert p\u00e5 at studentene fikk veiledning. Det stilte ogs\u00e5 nye krav til undervisningen i faget.<\/p>\n Utmarka \u2013<\/strong>\u00a0eit unikt arkeologisk kjeldemateriale Noreg kan p\u00e5 fleire m\u00e5tar reknast som ein utkant i Europa i mellomalderen, noko mellom anna skriftlege kjelder fr\u00e5 denne perioden ber preg av. P\u00e5 eit omr\u00e5de skil likevel Noreg seg ut med eit spesielt interessant materiale. Utmarka \u2013 dei store omr\u00e5da b\u00e5de p\u00e5 h\u00f8gfjellet og i l\u00e5glandet som ikkje har vore intensivt oppdyrka tilbake til gamal tid inneheld s\u00e5 rike arkeologiske funn at dei m\u00e5 reknast som unike, ogs\u00e5 i europeisk samanheng. Desse funna vitnar om kor mykje utmarka har hatt \u00e5 seie, b\u00e5de \u00f8konomisk og kulturelt, og her er det mange potensielle forskingsprosjekt \u00e5 ta fatt i.<\/p>\n Tolkninger i takt med tids\u00e5nden Utforskingen av den skandinaviske bergkunsten strekker seg over nesten 400 \u00e5r. En flora av forskjelligartede og tidvis motstridende forklaringsmodeller har vokst fram, samtidig som funnmengden har \u00f8kt, fulgt av en stadig mer sofistikert metodikk for gjenfinning, datering og dokumentasjon av bildene i berg. At datatilfanget har \u00f8kt, er imidlertid ikke hele forklaringen p\u00e5 at tolkninger er blitt revurdert og endret over tid. For \u00e5 forst\u00e5 hvorfor stadig nye problemstillinger og tolkningsmodeller utformes, m\u00e5 vi se p\u00e5 hvilke faktorer som styrer forskningsprosessen.<\/p>\n I d\u00f8den er vi slett ikke like Ved innf\u00f8ringen av kristendommen i Norge p\u00e5 1000-tallet ble det en markant endring i hvor og hvordan den d\u00f8de ble begravd. De st\u00f8rste endringene av begravelseskikken var nok at kristendommen krevde at alle kristne skulle begraves i vigslet jord, noe som i praksis ville si at de skulle begraves p\u00e5 et relativt begrenset omr\u00e5de rundt kirkebygningene. I tillegg ble alle begravd p\u00e5 likt vis under flat mark og det ble slutt p\u00e5 kremeringsbegravelser. Ved f\u00f8rste \u00f8yekast kan det se ut som om kristendommen innf\u00f8rte en form for likhet i d\u00f8den, i motsetning til hvordan sosiale forskjeller tidligere hadde blitt markert gjennom store gravmonumenter. Det heter seg at i d\u00f8den er vi alle like, men det er likevel lite som tyder p\u00e5 at dette var tilfelle i middelalderen. B\u00e5de skriftlige og arkeologiske kilder viser at det var flere faktorer som innvirket p\u00e5 hvor man ble plassert p\u00e5 kirkeg\u00e5rden: kj\u00f8nn, sosial status, alder. I denne artikkelen vil jeg pr\u00f8ve \u00e5 belyse dette ved en gjennomgang av noen av de skriftlige og arkeologiske bevisene for tidlig kristen gravskikk, med spesiell vekt p\u00e5 min egen studie av det norske osteoarkeologiske materialet fra fire tidlig kristne gravplasser.<\/p>\n Mektige kvinner og menn fr\u00e5 Oster\u00f8y.<\/strong>\u00a0Tankar kring eit gjenoppdaga <\/strong>sverd fr\u00e5 300-talet p\u00e5 British Museum I artikkelen blir det kort omtala eit gravfunn fr\u00e5 Mele p\u00e5 Oster\u00f8y som har ligge p\u00e5 British Museum i 150 \u00e5r, men som f\u00e5 norske forskarar har kjent til. Blant gjenstandane fr\u00e5 grava er eit sverd av Mollestadtype, fr\u00e5 siste halvdel av 300-talet. Dette er det einaste sverdet av denne typen som hittil er funne i Hordaland og det verker ikkje tilfeldig at eit s\u00e5 fint sverd er funne nett her. Fr\u00e5 denne garden har ein ei kvinnegrav fr\u00e5 same hundre\u00e5ret som er blant dei aller rikaste i fylket fr\u00e5 yngre romartid. Likeeins har ein i ei grav p\u00e5 nabogarden Mjelde funne ein medaljong av gull fr\u00e5 300-talet som viser at eliten p\u00e5 Oster\u00f8y har hatt f\u00f8rebilete i fjerne land. Saman vitnar desse og andre gravfunn fr\u00e5 s\u00f8rvestdelen av Oster\u00f8y om at dette omr\u00e5det nok har vore eit regionalt senter ved overgangen til folkevandringstid.<\/p>\n <\/p>\n Redaksjon:<\/b><\/p>\n Karoline Hareide Breivik (red.)\u00a0<\/span><\/a><\/p>\n Martha Kristine Lillest\u00f8l<\/span><\/p>\n Anna Skaar<\/span><\/p>\n Ann-Kristin Dahlberg<\/span><\/p>\n Per Christian Burhol<\/span>[:en]<\/p>\n RISS 2011 vol. 3 can be read here.<\/a><\/strong><\/p>\n <\/p>\n Ingvild \u00d8ye: Arkeologistudiet i Bergen – et tilbakeblikk p\u00e5 de siste 25 \u00e5r<\/span><\/p>\n Ole Tveiten: Utmarka – eit unikt arkeologisk kjeldemateriale<\/span><\/p>\n Gro Mandt: Tolkninger i takt med tids\u00e5nden<\/span><\/p>\n Stian Hamre: I d\u00f8den er vi slett ikke like<\/span><\/p>\n H\u00e5kon Reiersen: Mektige kvinner og menn fr\u00e5 Oster\u00f8y. Tankar kring eit gjenoppdaga sverd fr\u00e5 300-tallet p\u00e5 British Museum<\/span><\/p>\n <\/p>\n Editorial staff:<\/b><\/p>\n![\"\"](\"http:\/\/riss.w.uib.no\/files\/2012\/08\/riss-nr-3-20112.png\")
<\/a>Ingvild \u00d8ye: <\/strong><\/em>Arkeologistudiet i Bergen – et tilbakeblikk p\u00e5 de siste 25 \u00e5r
\nOle Tveiten: <\/em><\/strong>Utmarka – eit unikt arkeologisk kjeldemateriale
\nGro Mandt: <\/em><\/strong>Tolkninger i takt med tids\u00e5nden
\nStian Hamre: <\/em><\/strong>I d\u00f8den er vi slett ikke like
\nH\u00e5kon Reiersen: <\/em><\/strong>Mektige kvinner og menn fr\u00e5 Oster\u00f8y. Tankar kring eit gjenoppdaga svard fr\u00e5 300-talet p\u00e5 British Museum<\/p>\n
\n<\/strong>Ingvild \u00d8ye<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Ole Tveiten<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Gro Mandt<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>Stian Hamre<\/em><\/p>\n
\n<\/strong>H\u00e5kon Reiertsen<\/em><\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/riss.w.uib.no\/files\/2012\/08\/riss-nr-3-20112.png\")
<\/a>Content:<\/h3>\n