![\"RISS](\"http:\/\/riss.w.uib.no\/files\/2009\/09\/riss_109.jpg\" "\\"RISS")
Innhold:<\/strong><\/p>\nH\u00e5kon Reiersen:<\/em> Avaldsnes – ein s\u00f8rvestnorsk sentralplass i yngre romartid? Avaldsnes – ein s\u00f8rvestnorsk sentralplass i yngre romartid?<\/strong><\/p>\n H\u00e5kon Reiersen<\/em> Oppfatningar rundt ervervs\u00f8konomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem<\/strong><\/p>\n Glenn Heine Orkelbog<\/em> Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn p\u00e5 samene<\/strong><\/p>\n Andr\u00e9 Nilsen<\/em><\/a> Templer i vestenvinden<\/strong><\/p>\n Erik \u00d8stby<\/em> \u00d8deleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det \u00f8stlige Middelhavet<\/strong><\/p>\n Magnus Brimsholm<\/em> Arkeologi p\u00e5 en liten \u00f8y i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008<\/strong><\/p>\n Rita Letrud<\/em> Acheulean silcrete<\/em> og b\u00e5ndet jernstein dagbrudd i S\u00f8r-Afrika<\/strong><\/p>\n Rune Alexander Fredriksen<\/em> San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa<\/strong><\/p>\n Ingrid Vibe<\/em> Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008<\/strong><\/p>\n <\/p>\n Redaksjon:<\/b><\/p>\n Andr\u00e9 Nilsen (red.)<\/span><\/a><\/p>\n Ole-Marius Kildedal<\/span><\/p>\n Rita Letrud<\/span><\/p>\n Turid Hillestad Nel<\/span>[:en]<\/p>\n H\u00e5kon Reiersen:<\/em> Avaldsnes – ein s\u00f8rvestnorsk sentralplass i yngre romartid? <\/p>\n Editorial staff:<\/b><\/p>\n
\nGlenn Heine Orkelbog:<\/em> Oppfatningar rundt ervervs\u00f8konomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem
\nAndr\u00e9 Nilsen:<\/em> Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn p\u00e5 samene
\nErik \u00d8stby:<\/em> Templer i vestenvinden
\nMagnus Brimsholm:<\/em> \u00d8deleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det \u00f8stlige Middelhavet
\nRita Letrud:<\/em> Arkeologi p\u00e5 en liten \u00f8y i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008
\nRune Alexander Fredriksen:<\/em> Acheulean silcrete<\/em> og b\u00e5ndet jernstein dagbrudd i S\u00f8r-Afrika
\nIngrid Vibe:<\/em> San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa
\nPresentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008<\/p>\n
\nAvaldsnes p\u00e5 Karm\u00f8y er kanskje best kjend som ein av Harald H\u00e5rfagre sine vestnorske kongsgardar. P\u00e5 denne garden grov ein i 1834-35 ut ein stor gravhaug fr\u00e5 yngre romartid. Prim\u00e6rgrava i Flaghaugen er det mest gullrike skandinaviske gravfunnet fr\u00e5 denne perioden, og det er innan arkeologisk forsking vanleg \u00e5 sj\u00e5 grava som teikn p\u00e5 at det fanst eit maktsenter p\u00e5 Nord-Karm\u00f8y i eldre jernalder. Dei siste \u00e5ra har det ogs\u00e5 blitt gjort nye funn fr\u00e5 romartid p\u00e5 Avaldsnes. I artikkelen fors\u00f8ker eg \u00e5 setje funna fr\u00e5 Flaghauggrava inn i ein lokal og regional kontekst. Kan Avaldsnes ha fungert som ein regional sentralplass i yngre romartid?<\/p>\n
\nInntrykket ein f\u00e5r av eit skarpt skilje i ervervsstrategiar mellom bronsealdersenter som Rogaland og periferiar som Sogn og Fjordane, kjem av ei ujamn regional fordeling av jordbrukslokalitetar. Toskipa langhus og indikasjonar p\u00e5 \u00e5kerbruk og dyrehald har f\u00f8rt til oppfatingar om ervervs\u00f8konomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Ein har delt regionane inn i senter og periferi alt etter om regionen kan framsyne jordbrukslokalitetar av typen nemnd ovanfor. Ved \u00e5 presentere eit lite utsnitt av ei ervervs\u00f8konomisk analyse av senter og perifere lokalitetar fr\u00e5 Vest-Noreg, vil eg syne at likskapane i val av ervervsstrategi er st\u00f8rre enn ulikskapane mellom sentrumslokalitetar og perifere lokalitetar.<\/p>\n
\nArkeologi har historisk spilt en viktig rolle i konstruksjonen av etnisk og nasjonal identitet. I denne identitetsoppbyggingen finner man ofte ideen om en felles kultur, et felles opphav for en gruppe eller nasjon der utvalgte gjenstander og steder fra fortiden sees p\u00e5 som unike og spesielle, noe som bare tilh\u00f8rer dem. Fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag er hva som har blitt tolket som samiske gjenstander v\u00e6rt skiftende. Ulike tolkninger har gitt grobunn for forskjellige konklusjoner som ofte var basert p\u00e5 b\u00e5de uetisk og rasistisk grunnlag. Likevel passer det som defineres som samisk i dagens Norge ikke n\u00f8dvendigvis p\u00e5 alle samer. Bes\u00f8k et av de arkeologiske regionmuseenes utstillinger med samiske gjenstander s\u00e5 vil man fort finne ut at de tilskriver det samiske en spesiell identitet basert p\u00e5 gamle oppfattninger om hvordan \u201dden andre\u201d m\u00e5 v\u00e6re i forhold til storsamfunnet, i forhold til \u201doss\u201d, implisitt \u201ddet norske\u201d. P\u00e5 denne m\u00e5ten har man eksempelvis skj\u00f8vet vekk sj\u00f8samiske fiskerb\u00f8nder som ikke var vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningen og derfor heller ikke kunne brukes som modell for \u201dde andre\u201d. Bakgrunnen ligger i hvordan synet p\u00e5 samene og deres etnisitet har utviklet seg i l\u00f8pet av den arkeologiske forskningshistorien.<\/p>\n
\nCalabria, landskapet nede ved t\u00e5spissen p\u00e5 Italias st\u00f8vel, er en av de vakreste delene av landet, men ogs\u00e5 en av de minst kjente og bes\u00f8kte. Landskapet er b\u00e5de variert og dramatisk, med lange strender, nesten tropisk frodig vegetasjon i dalf\u00f8rene innover i landet, og ruvende fjellpartier langs vannskillet mellom \u00f8st- og vestkysten. Enkelte steder g\u00e5r denne fjellkjeden s\u00e5 h\u00f8yt at det er etablert skisportsentre. Som alle italienske landskaper har omr\u00e5det sine kulturskatter, ikke s\u00e5 ber\u00f8mte som alt som finnes lenger nord i landet, men spennende og varierte: romerske villaer, bysantinske kirker og klostre, normanniske katedraler og middelalderborger, og kirker, slott og klostre fra den lange perioden i nyere tid da Calabria og hele Syd-Italia sto under spansk herred\u00f8mme b\u00e5de politisk og kulturelt.<\/p>\n
\nSlutten av bronsealderen, fra det 15. \u00e5rhundret til slutten av det 13. \u00e5rhundret f.Kr., er sett p\u00e5 som en relativt stabil og fredelig periode hvor vi finner en blomstrende samhandling av handelsvarer og ideer mellom de forskjellige kulturene og rikene i det \u00f8stlige Middelhavet. Mye av grunnen til denne stabiliteten ligger i maktbalansen mellom datidens to stormakter, Egypt og det Hettittiske riket. Begge kjempet om herred\u00f8mmet over regionen men ingen av dem hadde f\u00e5tt et definitivt overtak. I slaget ved Kadesh, datert til rundt 1274 f.Kr., kjempet egyptiske og hettittiske styrker mot hverandre for siste gang i et massivt stridsvognslag om herred\u00f8mmet over den \u00f8stlige middelhavskyst. Slaget f\u00f8rte ikke til noen forandring av den politiske situasjonen i omr\u00e5det, og perioden som fulgte viste en generell \u00f8konomisk nedgang for begge stormaktene.<\/p>\n
\nUtgravningen ble ledet av Professor Lord Colin Renfrew og Olga Philaniotou. 2008 var den tredje og siste sesongen. Vi var to studenter fra Universitetet i Bergen som fikk delta, Rita Letrud og Gry Nymo.<\/p>\n
\nArkeologisk forskning p\u00e5 gruvedrift i steinalderen i S\u00f8r-Afrika har tradisjonelt v\u00e6rt rettet mot anatomisk moderne Homo sapiens sapiens<\/em>. Det er imidlertid de siste femti \u00e5rene fremkommet arkeologiske bevis for at ogs\u00e5 tidligere hominider drev ut stein i dagbrudd. Denne artikkelen handler om dagbrudd i S\u00f8r-Afrika fra tidsperioden Acheulean. To dagbrudd er tatt med som eksempler; et silcrete<\/em> og et b\u00e5ndet jernstein dagbrudd. De to lokalitetene er assosiert med datidens hominider, Homo erectus<\/em>. Antropologisk beskrives denne typen hominider ofte som \u201denkle\u201d nomader, som levde av sanking av planter og \u00e5tsler i landskapet. Mange antropologer og arkeologer, deriblant J. D. Clark, P. N. Peregrine og M. Ember, har fors\u00f8kt \u00e5 gi et mer nyansert bilde av Homo erectus. D\u00e5rlige bevaringsforhold og naturkreftenes forstyrrelser av bosettingene gj\u00f8r derimot at det ikke er enkelt \u00e5 identifisere Homo erectus kognitive egenskaper, og deres utnyttelse av naturresursene. De to dagbruddene fra Acheulean i S\u00f8r-Afrika er en type funnsteder som kan gi oss nettopp denne form for kunnskap om Homo erectus. I tillegg er det etterhvert kommet til andre typer arkeologiske funn som argumenterer for at Homo erectus var mer resurssterk enn tidligere antatt. Disse aspektene skal belyses videre i delene som f\u00f8lger.<\/p>\n
\nA critical factor that distinguishes modern humans, Homo sapiens<\/em>, from animals is the ability to communicate using symbols. One example is the use of personal ornaments. People in all cultures use personal ornaments to express something about themselves, and a wide range of functions and meanings can be applied to different ornamentation. The personal ornaments from three Later Stone Age sites in the Blomboschfontein Region, southern Cape, South Africa were analysed in order to determine variation within the manufacture of the ornaments, and how these functioned symbolically within the Later Stone Age society. The makers of these artefacts were the San, the indigenous people of southern Africa. The first method applied in the thesis is microscopic analyses of the ornaments recovered from the sites to confirm their authenticity and to examine the manufacturing techniques used, as well as a range of possible functions of the ornaments. Ethnographic analogy from contemporary Khoesan culture is used as the second method in the thesis to establish the reasons for and the symbolic systems behind the manufacture and use of the ornaments.<\/p>\n Content:<\/strong><\/p>\n
\nGlenn Heine Orkelbog:<\/em> Oppfatningar rundt ervervs\u00f8konomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem
\nAndr\u00e9 Nilsen:<\/em> Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn p\u00e5 samene
\nErik \u00d8stby:<\/em> Templer i vestenvinden
\nMagnus Brimsholm:<\/em> \u00d8deleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det \u00f8stlige Middelhavet
\nRita Letrud:<\/em> Arkeologi p\u00e5 en liten \u00f8y i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008
\nRune Alexander Fredriksen:<\/em> Acheulean silcrete<\/em> og b\u00e5ndet jernstein dagbrudd i S\u00f8r-Afrika
\nIngrid Vibe:<\/em> San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa
\nPresentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008<\/p>\n