{"id":9,"date":"2007-04-28T00:16:38","date_gmt":"2007-04-27T23:16:38","guid":{"rendered":"http:\/\/riss.uib.no\/?page_id=7"},"modified":"2025-02-14T16:12:21","modified_gmt":"2025-02-14T15:12:21","slug":"riss-nr-1-2006-argang-4","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/riss.w.uib.no\/en\/tidligere-utgaver\/riss-nr-1-2006-argang-4\/","title":{"rendered":"RISS 2006 nr. 1, \u00e5rgang 4"},"content":{"rendered":"

[:nb]\"RISS<\/em><\/p>\n

Innhold:<\/h3>\n

Henriette Hafsaas:<\/em> Mellom Egypt og Kush.
\nHenriette Hafsaas<\/em>: N\u00f8dutgravinger i Manasirenes land.
\nOle Tveiten<\/em>: Jarnframstilling mellom aust og vest.
\nChristoffer Knagenhjelm<\/em>: Fra Skuldelev til Kaupanger.
\nHege Agathe Bakke-Alis\u00f8y:<\/em> Et \u00e5r med arkeologiske registrering i regi av byantikvaren, Bergen kommune.
\nTerje \u00d8stig\u00e5rd<\/em>: UBAS – Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter.
\nAnne Drageset:<\/em> Et innblikk i Orkn\u00f8yenes forhistorie.
\nAngunn Skeiseid:<\/em> St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orkn\u00f8yane.
\nUteksaminerte cand.philol, m.philol og masterstudenter, 2005.<\/p>\n

 <\/p>\n

Mellom Egypt og Kush. Histor<\/strong>ien om C-gruppefolket i Nedre Nubia<\/strong>
\nHenriette Hafsaas
\n<\/em>To av verdens eldste stater oppsto langs Nilens fruktbare bredder: Egypt i nord og Kush i s\u00f8r. Egypt ble forent under \u00e9n konge rundt 3000 f.Kr. og det rivaliserende kongd\u00f8mmet Kush ble etablert i \u00d8vre Nubia rundt 2000 f.Kr. Egypt og Kush kontrollerte dermed hver sin ende av den frodige Nildalen som i \u00e5rtusener var den eneste ferdsels\u00e5ren gjennom Sahara. I Nedre Nubia, omr\u00e5det mellom de to konged\u00f8mmene, bodde et folk som arkeologene har gitt den kjedelige merkelappen c-gruppen. I denne artikkelen vil jeg fortelle om dette nubiske folkets tilv\u00e6relse mellom Egypt og Kush.<\/p>\n

N\u00f8dutgravninger i manasirenes land<\/strong>
\nHenriette Hafsaas
\n<\/em>Nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan, renner Nilen gjennom Sahara og danner en korridor for ferdsel gjennom \u00f8rkenen. Til alle tider har ferdselen p\u00e5 elven v\u00e6rt begunstiget av den konstante nordavinden som gj\u00f8r det mulig \u00e5 seile mot s\u00f8r og den milde str\u00f8mmen som driver b\u00e5tene mot nord.<\/p>\n

Jarnframstilling mellom aust og vest
\n<\/strong>Ole Tveiten
\n<\/em>I dei siste \u00e5ra har det p\u00e5 Filefjellet, mellom Valdres og Indre Sogn, vorte gjennomf\u00f8rt \ufb02eire st\u00f8rre arkeologiske registreringer. S\u00e6rleg kjent er nok arbeidet kring Tyinvatnet, i samband med fornying av vassdragskonsesjonar, men ogs\u00e5 andre aktivitetar, s\u00e6rleg hytteutbygging, har medf\u00f8rt arkeologiske granskinger.<\/p>\n

Fra Skuldelev til Kaupanger. Om b\u00e5tbygging i kj\u00f8pstaden i Kaupanger
\n<\/strong>Christoffer Knagenhjelm<\/em>
\nDenne artikkelen bygger p\u00e5 min hovedfagsoppgave om kj\u00f8pstaden Kaupanger i Sogn, i Sogn og Fjordane. Her belyste jeg tre sentrale problemstillinger: handelsplassens alder, fysiske avgrensning og funksjon. For \u00e5 unders\u00f8ke de funksjonelle sidene ved kj\u00f8pstaden, som h\u00e5ndverk og kj\u00f8p\/salg av varer, var det n\u00f8dvendig \u00e5 foreta en fullstendig gjennomgang av alt materiale som kan relateres til plassen. I den forbindelse \u00e5pnet det seg en spennende tanke: Kan det ha v\u00e6rt drevet skipsbygging i Kaupanger, og kan to av Skuldelev b\u00e5tene, som ble utgravd utenfor Roskilde i Danmark, v\u00e6re bygget nettopp her? Jeg vil i denne artikkelen fremme noen argumenter som kan underst\u00f8tte en slik hypotese.<\/p>\n

Et \u00e5r med arkeologisk registrering i regi av byantikvaren, Bergen Kommune
\n<\/strong>Hege Agathe Bakke-Alis\u00f8y<\/em>
\nI 2002 inviterte regjeringen kommunene til \u00e5 s\u00f8ke om \u00e5 delta i et fors\u00f8k med kommunal oppgavedifferensiering. Innenfor kulturminnefeltet ble det godkjent fors\u00f8k i Stavanger, Kristiansand og Bergen kommune. Fors\u00f8ket startet i januar 2004 og skal evalueres i 2007. Byantikvaren har som en pr\u00f8veordning ansvaret for forvaltning av kulturminneloven. Sommeren 2005 har v\u00e6rt den f\u00f8rste sesongen Byantikvaren har hatt arkeologisk registreringer i Bergen kommune. Vi har gjort funn fra \ufb02ere ulike tidsepoker i forhistorien, fra eldre steinalder og opp til middelalder.<\/p>\n

UBAS \u2013 Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter<\/strong>
\nTerje \u00d8stig\u00e5rd
\n<\/em>Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen har en stor faglig spennvidde som inkluderer perioder og temaer fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder, teori og empiriske arbeider samt en rekke internasjonale studier i ulike land. Dette mangfoldet er instituttets store styrke, men potensialet som ligger i de ulike arbeidene har ikke i tilstrekkelig grad blitt synliggjort. I dag er det f\u00e5 publiseringsmuligheter innen norsk arkeologi. Arkeologisk institutt lanserte derfor i 2005 publiseringsserien UBAS \u2013 Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Redaksjonen best\u00e5r av Terje \u00d8stig\u00e5rd, Lars Forsberg og Janicke Zehetner hvor undertegnede er redakt\u00f8r.<\/p>\n

Et innblikk i Orkn\u00f8yenes forhistorie. Ekskursjon for masterstudenter 21-28 april 2006
\n<\/strong>Anne Drageset
\n<\/em>Orkn\u00f8yene har en fascinerende forhistorie. \u00d8yene ser ut til \u00e5 ha v\u00e6rt bebodd kontinuerlig siden siste istid og frem til i dag. Mangel p\u00e5 tr\u00e6r gjorde at de \ufb02este bygninger ble oppf\u00f8rt i stein, og som et resultat av dette er en mengde av konstruksjonene sv\u00e6rt godt bevarte. I syv dager \ufb01kk 13 studenter fra arkeologisk institutt, UiB, oppleve et utvalg av disse kulturminnene under omvisning av lokale arkeologer.<\/p>\n

St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orkn\u00f8yane<\/strong>
\nAngunn Skeiseid<\/em>
\nEin av dagane p\u00e5 studieturen var sett av til \u00e5 f\u00e5 grundigare kjennskap til den st\u00f8rste byen p\u00e5 Orkn\u00f8yane, Kirkwall, eller Kirkjuv\u00e1gr (kyrkjevika\/-v\u00e5gen) som byen heitte p\u00e5 norr\u00f8nt. Det mest iaugefallande og ruvande monumentet i byen m\u00e5 seiast \u00e5 vere St. Magnus-katedralen som vart byrja bygd i 1137 til minne om jarlen Magnus Erlingsson.<\/p>\n

Uteksaminerte cand. philol, m. philol og masterstudenter, 2005:<\/strong><\/p>\n