Innhold:

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud: Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?
Sunniva Wilberg Halvorsen: Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar.
Gro Mandt: Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak.
Rune A. Fredriksen: Recent ochre research in South Africa.
Morten Ramstad: Den brente øya – nye perspektiver på den «funntomme perioden».
Gitte Hansen: Det eldste Bergen, datering av kildene.
Kjetil Loftsgarden: Jernframstilling i raudt land.
Presentasjon av innleverte hovedfags- og masteroppgaver ved arkeologisk institutt i 2006.

Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud
Historie, religionsvitenskap, kulturvitenskap og arkeologi blir fra 1. august 2007 ett stort institutt. RISS gjorde noen undersøkelser både blant andre studenter og ved å søke på nett, men det var lite kunnskap og informasjon tilgjengelig. Derfor bestemte vi oss for å gå litt grundigere til verks. Vi oppsøke de som burde vite noe, nemlig ledere for de ulike institutt og seksjoner som skulle slås sammen, samt dekanen på historisk-filosofisk fakultet. Håpet var at disse kunne gi en del svar om sammenslåingen og på hvorfor det var en mangel på informasjon om den, og hvem som var ansvarlig for dette. I tillegg fikk vi til et møte med den nyansatte lederen for det nye storinstituttet.

Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar

Sunniva Wilberg Halvorsen
Ifølge Snorre var husfruen et hedersnavn avledet av Frøya; og Britt Näsström argumenterer for at ”husfrøya” trolig refererer til Frøyaskikkelsen som idealkvinne. Hun forente herskerelementet; rikdom og handlingskraft, krigerelementet; stolthet og ære, og bondeelementet; fruktbarhet og fremgang, i tillegg behersket hun skjult visdom og seid, og var fremst blant de kvinnelige vernemaktene, disene. Fra det vi vet om husfruer fra skriftlige kilder, tyder mye på at Frøyas evner var husfrøyaens idealer.

Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak

Gro Mandt
Gjennom tusener av år har mennesker i alle deler av verden festet bilder til bergflater og steiner: i trange og mørke huleganger, på svaberg ved sjøen, langs kanten av dyrket mark, i ulendt fjellterreng og på veggen i hellere. Et mangfold av motiv – dyr og mennesker, gjenstander og abstrakte mønstre – er hogd, malt, slipt eller skåret inn i berget. Vi tror disse bildene rommer informasjon om fortidas tro og tanker, om forholdet mennesker imellom og deres forhold til høgere makter. Men bildene i berg er en sårbar kunnskapsbank: over hele verden trues helleristninger og bergmalinger av ødeleggelse, forårsaket dels av naturlige vitringsprosesser, dels av menneskelige aktiviteter.

Recent ochre research in South Africa

Rune A. Fredriksen
A large number of Middle- and Later Stone Age sites have been located and excavated in South Africa over the past 50 years, yet prior to 1980 the ochre recovered was not thoroughly investigated. Now, archaeologists are showing renewed interest in the ancient colour pigments (e.g. ochre), and how they were used in symbolic and practical ways. With our current knowledge of the potential importance of ochre recovered from archaeological sites, it is found essential that recovered assemblages are appropriately analysed. The aim of such analysis would be to increase our knowledge about how ochre pigments may have been used socially, symbolically and practically during the Middle- and Later Stone Age, and also to determine where ochre was cropped and collected at that time.

Den brente øya – nye perspektiver på den «funntomme perioden»

Morten Ramstad
Arkeologer er gjerne mest opptatt av flotte gjenstander og tydelig strukturer. I det følgende skal vi imidlertid se nærmere på den såkalte funntomme periode av Finnmarks forhistorie. Vi skal til Melkøya, ei naken og forblåst øy lengst nord i Norge. I torva her finnes tynne sikt av trekull og sot. Har naturlige branner feid over øya i fortiden eller står mennesker bak?

Det eldste Bergen, datering av kildene

Gitte Hansen
Da Olav Kyrre kom til Bergen på slutten av 1000-tallet var det allerede anlagt en by her. I avhandlingen Bergen c 800 – c 1170, the Emergence of a Town (2005) argumenterer jeg for at Bergen ble anlagt 40-50 år før Olav Kyrre. Hvordan er det med dateringen av kildene til Bergen bys tidligste historie?

Jernframstilling i raudt land

Kjetil Loftsgarden
I landskap med mykje myrmalm ser ein ofte ein raudleg farge i myrar og bekkefar. Den raudfargen har gitt bygda Rauland namn. Rauland er ei fjellbygd som grensar mot Hardangervidda og ligg i Vinje kommune i Vest-Telemark.

Presentasjon av innleverte hovedfags- og master- oppgaver ved arkeologisk institutt i 2006:

• Ambjørg Reinsnos: Bak lås og slå. Ein arkeologisk analyse av nøklar og låsar i Hordaland frå rundt 800 til 1700 e. Kr.
• Turid Hillestad Nel: Palaeoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis: A Case Study of the Middle Stone Age Levels at Blombos Cave, South Africa
• Ivar Jørdre: Etruskarane og deira framstillingar i gravmåleria i Etruria – arkaisk tid. Eliten sin ideologi sett i system?

Disse leverte også oppgaver i 2006:
Mahmoud Suliman Bashir, Alemseged Beldados, Jan Berge, Cathrine Brattekværne, Temesgen Burka, Godhi Bvocho, Solveig Roti Dahl, Rune Alexander Fredriksen, Anne Mette Haugen, Hege Presttun Hellesøe, Kristine Høie, Heidi Joki, Therese Jåtten, Freda Nkirote M’Mbogori, Siw Hege Nordgård, Dag Erik Færø Olsen, Ann Katrine Sivertsen, Nils Ole Sundet, Malin Kristin Aasbøe.

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Rita Merete Letrud

Turid Hillestad Nel

André Nilsen

Bjørnar Sæbø

Kim Thunheim

Maryon Evelyn Østhus