RISS 2013 nr. 1, årgang 11

Innhold:

Elling Utvik Wammer: Marinarkeologi på Vestlandet. Macho skattejakt eller føling i fjæra?

Simon Malmberg: Vad är klassisk arkeologi?

Synnøve Thue og Pål Steiner: Egyptiske landskap

Atle Nesje: Bruk av geologi i arkeologien

Kari Hjelle: Pollen i arkeologi

Håkon Reiersen: Romertidsgraven fra Hove. Et oppstykket, men sluttet funn

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, haust 2011 og vår 2012

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Marita Fleseland

Sigrid Hervig

Helene Pettersen

RISS 2024 nr. 7 «Symbol»

Ta kontakt, eller dra til Bryggens Museum for å kjøpe denne utgaven. Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

Forside Symbol

Denne gangen har vi i Riss valgt å ta for oss temaet “Symbol”. Bruken og forståelsen av symboler strekker seg ut til alle verdens hjørner, og er en unik evne vi som mennesker deler. Symboler finnes over alt rundt oss, fra religiøse symboler, til logoer, til riksvåpen, til rituelle handlinger, selv det at du kan lese denne lederen, dechifrere bokstavene, og forstå meningen bak dem – en mening overført fra meg til deg, gjennom symbolene, bokstaver – illustrerer hvor sterkt symboler står i menneskets hjerne, og i menneskers samfunn. Dette er på ingen måte en ny ting.

I en av denne utgavens artikler diskuterer Marita Træet Heimsæter utviklingen av moderne egenskaper, som kunst. Her tar hun for seg flere potensielle kunstverk som ble skapt for mer enn 50.000 år siden. Om disse kan regnes som kunst, vitner de om den symbolske tankeevnens begynnelse. Av Melanie Wrigglesworth har vi fått en artikkel som omhandler bergkunst i bronsealderen. Hvordan kan vi forstå disse mystistiske figurene som har blitt hugget inn i berget? I mangel på skriftlige kilder, må vi basere oss på tolkninger. Wriggelseworth påpeker at man må studere bergkunsten i en større samfunnskontekst, i sammenheng med blant annet økonomi, religion og sosiopolitiske forhold. I tillegg har vi mottatt et både humoristisk og opplysende essay av Mathias Seljebotn Erdal. Han tar for seg symbolet “Det altseende øyet”, et symbol som nå i stor grad assosieres med konspirasjonsteorier, men bruken av det strekker seg langt tilbake i tid. I essayet sporer Erdal bruken av symbolet bakover gjennom Illuminatus-ordenen, frimurerne, kristendommen og forbi. Mats Skare bidrar med en artikkel om S-formede spenner fra jernalderen. Han diskuterer hva den symbolske betydningen kan ha vært bak spennenes utforming, og forholdet mellom spennene vi finner i Norden og lenger sør i Europa. Vi har også mottatt et bidrag helt fra Serbia, skrevet av Aleksandar Kapuran. Artikkelen omhandler fuglesymbolikk i bronsealderens sentrale Balkan.I tillegg har vi med en bokanmeldelse av Nils Anfinsets nye bok En kort introduksjon til bronsealderen i Norge. Anmeldelsen er skrevet av Elin Hulda Gussiås. Ettersom temaet er “symbol” har vi denne gangen gleden av å presentere en ekstra kunstnerisk utgave av Riss. Medlemmer i designteamet vårt har beriket denne utgaven med illustrasjoner av ulike arkeologiske funn med symbolske betydninger. I tillegg har vi fått med et dikt, skrevet av Julia-Maria Olsen, som tar for seg vår tids kanskje mest kontroversielle symbol– hakekorset.

Symboler har den evnen at de rommer mer enn seg selv. De kan romme følelser, ideologi, religiøse betydninger, advarsler, og mye, mye mer. Symbolene vi omgir oss med, bruker, avviser, eller trykker til våre bryst, er en essensiell del av hvordan vi former identitetene våre. Gjennom hele forhistorien har vi mennesker brukt symboler til å uttrykke hvem vi er, hva vi står for, hvor vi hører til og hva vi tror og mener. Vi utformer symbolene, men de former også oss tilbake. I tillegg er symboler spesielt interessante å studere i et langvarig, arkeologisk tidsperspektiv. Det hender at helt nye symboler kommer til, men som regel bygger vi videre på eller gjenbruker symbolene som var viktige for de som levde før oss. Slik omformer, forvrenger, eller videreutvikler vi betydningen symbolet er ladet med. Flere avtekstene i denne utgaven berører nettopp denne tidsdimensjonen.

Vi i redaksjonen vil gjerne takke alle forfatterne som har sendt inn bidrag til denne utgaven av Riss. De ulike problemstillingene, vinklingene og skrivestilene som legges frem gjør denne utgaven både engasjerende og variert. Som redaktør vil jeg også rette en stor takk til redaksjonen for arbeidet dere har lagt ned, og kanskje spesielt til designteamet, som denne gangen virkelig har lagt seg i selen for å gi en ekstra visuell leseropplevelse. Kjære leser, vi vil naturligvis også takke deg for å ha kjøpt Riss. Vi i redaksjonen ønsker deg en hyggelig, lærerik, og spennende leseropplevelse.

Redaktør
Idunn M.J. Abelsnes

 

Redaksjonen:

Valgte verv:

  • Editor in chief: Idunn Abelsnes
  • Deputy editor: Elin Hulda Gussiås
  • Secretary: Kristin Tobiassen
  • Deputy secretary: Anika Stoll
  • Financial manager: Anika Stoll
  • Sales and distribution manager: Elin Hulda Gussiås
  • Social media manager: Marita Træet Heimsæter
  • Head of design: Malin Røgenes
  • Graphic designer: Marie Hansteen Hagness
  • IT-manager: Anika Stoll
  • Head of proofreading: Idunn Abelsnes

Korrekturlesere:

  • Head of proofreading: Idunn Abelsnes
  • Anika Stoll
  • Irja Elisabeth Smith Sandvik
  • Mathias Seljebotn Erdal
  • Mina Hermansen
  • Tobias Mathisen Grøtte

Designgruppen:

  • Head of Design Malin Røgenes
  • Camilla Høiland
  • Emilie Skår Lone
  • Julie Augustin
  • Kristin Tobiassen
  • Lena Marie Eriksen Mæland
  • Marie Hansteen Hagness
  • Oliver Malo Torheim
  • Rosa Vaksdal

Korrespondanse og planlegging:

Idunn M. J. Abelsnes, Julie Belardo Augustin, Steinar Dahl, Mathias Seljebotn Erdal, Tobias Mathisen Grøtte, Elin Hulda Gussiås, Marie Hansteen Hagness, Mina Hageselle Hermansen, Marita Træet Heimsæter, Camilla Høiland, Emilie Skår Lone, Henrik Madsen, Siv Madsen, Kristoffer Melanen, Lena Marie Eriksen Mæland, JuliaMaria Olsen, Malin Røgenes, Isak Røshol, Bård Sandemose, Irja Elisabeth Smith Sandvik, Anika Stoll, Kristin E. Tobiassen, Sebastian Torgeirsen, Oliver Malo Torheim, Rosa Vaksdal

RISS 2024 nr. 6 «Hjem»

Ta kontakt, eller dra til Bryggens Museum for å kjøpe denne utgaven. Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

Denne gangen har vi i RISS-redaksjonen valgt ut temaet “hjem”. Gjennom alle tider har vi mennesker konstruert hjem basert på materialene vi har hatt for hånden, forutsetningene vi har i områdene vi bosetter oss i og kunnskapen vi har arvet fra de som kom før oss. Vi har bygget hjem av tre, stein, leirklint flettverk, skinn, jord, mammutbein og mye mer. Hjemmene menneskeheten har skapt kjennetegnes ved mangfoldet av byggematerialer, stiler og former vi har kommet opp med. Mennesker har bodd i alt fra murhus til gammer til langhus til mobile telt. Vi har skapt bygg og boplasser tilpasset alle verdens
klimaer, men det er ikke bare disse strukturene som kan kategoriseres som “hjem”. Vi har også, gjennom årene, bygget bånd til landskap, hjemlige objekter, og ikke minst til andre mennesker. Gjennom alle tider, og alle steder i verden, har vi bygget hjem i hverandre. Både i liten skala, i form av relasjoner mellom enkeltindivider, og i enorm skala ved at vi har samlet oss i etniske grupper og andre tilhørighetsgrupperinger.

Det er noe nærmest universelt med konseptet “hjem”. Alle har et hjem, selv om man ikke nødvendigvis har et hus. Alle vet hva et hjem er, selv om et hjem kan være så mangt, og ta så mange ulike former. Vi former hjemmene våre, som i sin tur former oss til dem vi er. Kanskje det er derfor “hjem” er et så ladet konsept som det er? Fordi hjemmet ditt, på godt og vondt, er en del av deg. Det samme gjelder forholdet fortidens individer har hatt til sine hjem. Derfor er temaet “hjem” svært viktig og relevant innenfor arkeologien.

Første innslag i denne utgaven av RISS er en reportasje fra årets NASK (Norsk Arkeologisk Studentkonferanse) som ble satt opp av Universitet i Tromsø (UiT). Temaet de hadde valgt ut for konferansen var “nordnorsk arkeologi”, ettersom det er regionsspesifikt, og at trestammersmøtet mellom nordmenn, samer og kvener ble vektlagt, faller dette fint inn under temaet “hjem”. Deretter følger et minneord fra arkeologistudentene (ved Bendik N. Bergendal) til ære for Randi Barndon. Hun var en essensiell og uerstattelig del av hjemmet “arkeologi på UiB”, og vil bli dypt savnet. Etter dette kommer en studie utført av Ingrid Nærland av fem potensielle gropkeramiske boplasser i Norge. Hun tar for seg spørsmålet om gropkeramisk kultur har vært tilstede her i landet. Hva vil begrepet “hjem” egentlig si? Refleksjoner rundt “hjem” legges frem av Mats Skare. Han tar utgangspunkt i både mobilitet, langveiskontakt og forestillinger om “hjem” i eldre jernalder og personlige opplevelser av sine egne hjemtrakter. Deretter følger en artikkel av Søren Diinhof om jernalderen og vikingtidens langhusbebyggelse på Vestlandet. Av Anika Stoll får vi så en artikkel som diskuterer utviklingen av Bergens museum som et “hjem” for vestnorsk arkeologi, og dets utvikling fra en antikvarisk samling til et moderne forskningssenter.

I tverrfaglighetens navn har vi fått med en artikkel av religionsviteren Håkan Rydving, som tar for seg hvordan mennesker i Mesopotamia beskyttet hjemmene og familiene sine ved hjelp av amuletter, ritualspesialister og ritualer. Deretter følger en artikkel av Lars Erik Gjerpe hvor han tar for seg gården som hjem. Han argumenterer for et brudd i bosetningsmønster mellom eldre og yngre jernalder i Norge. Fra Finn Jürgens har vi fått en artikkel med en konfliktarkeologisk vinkling som omhandler vannkraftverket Alta Kraftverk i forhold til samiske bo- og beiteområder. Han understreker den arkeologiske og formidlingsmessige skjevheten i at kraftverket har status som kulturminne, men at de materielle sporene fra de samiske protestene mot det ikke blir fokusert på. Han påpeker arkeologiens rolle som politisk aktør, og behovet for å synliggjøre flere ulike narrativer og oppfatninger av fortiden. Daniela Hofmann og Penny Bickle har bidratt med en  artikkel om slektskap i neolitikum. Gjennom studier av isotoper og genetisk mangfold hos individer fra flere gravplasser i Europa setter de fokus på fleksibiliteten i slektskap. Her nyanseres ideen om kjernefamilien og patrilokalitet. Det kommer frem at det var ikke utelukkende biologisk avstamming som avgjorde hvem man regnet som familiemedlemmer, men det kan se ut som adopsjon, og generell fleksibilitet i slektstilhørighet var utbredt. Til slutt kommer en rekke korte presentasjoner av årets masteroppgaver fra noen av masterstudentene på UiB.

Avslutningsvis vil jeg gjerne rette en stor takk til alle som har bidratt med tekster til denne utgaven av RISS. Mengden tekster vi har fått inn (samt at nesten alle kom før fristen gikk ut) overskred forventningene våre. I tillegg er alle sammen av ypperste kvalitet. Jeg vil også takke redaksjonen for alt det harde, men også givende arbeidet vi har lagt ned. Slik opprettholder vi RISS både som et fremragende tidsskrift, og som et kontaktpunkt mellom arkeologistudentene og fagmiljøet. Jeg vil også, på vegne av hele redaksjonen, takke deg kjære leser, og ønske deg en god og interessant leseropplevelse.

Redaktør
Idunn M. J. Abelsnes.

 

Redaksjonen:

Idunn Margrete Jørgensen Abelsnes
Bendik Nilsen Bergendal
Birte Elise Viddal Dybvik
Elin Hulda Gussiås
Marie Hansteen Hagness
Marita Træet Heimsæter
Edvind Arnold Kjærstad
Lena Marie Eriksen Mæland
Malin Røgenes
Anika Carlotta Stoll
Julie Fjesme Sundby
Kristin Tobiassen
Rosa Vaksdal

 

Forside: Illustrert av Malin Røgenes, grafisk formet av Marie Hansteen Hagness. Illustrasjon inspirert av en neolittisk fellesgrav fra Salzmünde.

Grafisk Formgiver: Edvind Arnold Kjærstad.

Illustratører: Malin Røgenes, Lena Marie Eriksen Mæland, Rosa Vaksdal, Emilie Skår Lone.

RISS 2023 nr. 5 «Vann»

Ta kontakt, eller dra til Bryggens Museum for å kjøpe denne utgaven. Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

I denne utgaven tar vi et dypdykk i temaet “vann”. Vann som ressurs, som livsgrunnlag og som ødeleggende kraft er noe alle mennesker i alle tidsperioder har vært nødt til å forholde seg til. Vann har gjennom alle tider påvirket måten vi lever på, hvor vi bosetter oss, hvor vi reiser og hvilke ressurser vi utnytter. Elver, hav og innsjøer har gitt både fortidens og nåtidens individer mange muligheter; alt fra å ta i bruk marine matressurser, til å danne enorme handelsnettverk via sjøfart. Vann skaper også muligheter og utfordringer innenfor arkeologien i dag på grunn av dets bevarende og eroderende effekter på arkeologisk materiale. Det allsidige forholdet alle mennesker, kulturer og grupper har hatt til vann reflekteres i det tematiske mangfoldet i tekstene vi har fått inn. Geografisk strekker innslagene seg fra Sudan i sør til Norge i nord. Tidsmessig strekker de seg fra steinalderen og helt til i dag.

Hvordan fortidens individer i Sudan har forholdt seg til vann, og fraværet av vann i ørkenen, belyses i et intervju utført av Helene Robinson. I intervjuet forteller arkeologene Alexandros Tsakos, Gidske Leknæs Andersen, Henriette Hafsaas, Julien Cooper og Knut Krzywinski om feltarbeidet de har deltatt i i Sudan. Utviklingen av Romas havner og deres funksjon får vi innblikk i gjennom Simon Malmbergs artikkel. Anika Stoll greier ut om hvordan klimaendringene påvirker grunnvannsnivået og dermed bevaringsforholdene under bryggen i Bergen. Her kan en lese om hvordan vi regulerer og veileder regnvannet for å håndtere og verne om det arkeologiske materialet i den historiske bykjernen, og hvilke tiltak vi kanskje må gjøre i fremtiden. Sandra Knutsen analyserer funn av fiskebein fra jernalder og middelalder, og diskuterer hva dette materialet forteller om fiskehandelen i Norge. Av Dawn E. Mooney har vi fått en prosjektbeskivelse av MARGAIN-prosjektet. MARGAIN går ut på å danne et inntrykk av livet på kystlokalitetet ved Nord-Atlateren fra vikingtiden til tidlig moderne tid. Dette gjøres ved å kombinere etnografiske informasjonskilder og miljøarkeologi. MARGAIN tar også sikte på å bruke forskningsresultatene i formidling av klimakrisens innvirkning på kystlandskap. Elin Hulda Gussiås’ tekst tar oss til det gamle Egypt, og utviklingen av vanning- og irrigasjonssystemer. I tillegg til å være
livgivende og nødvendig har vann også enorme destruktive krefter. toreggatsunamien som traff Norges og Skottlands kyster for 8200 år siden blir belyst i Astrid Nylands artikkel. Hun reflekterer rundt hvordan steinaldersamfunnet organiserte seg i kjølvannet av ødeleggelsene, og hvordan informasjon om tsunamien kan ha blitt overlevert gjennom blant annet folketro for å redusere samfunnets sårbarhet overfor naturkatastrofer.

Vi i redaksjonen vil gjerne takke alle som har bidratt med tekster til dette nummeret! Jeg ønsker også å si tusen takk til alle i RISS-redaksjonen for arbeidet de har gjort med denne utgaven, og arbeidet de gjør for å skape faglig og sosial kontakt mellom arkeologistudenter og fagmiljøet. Til slutt vil jeg takke deg som har kjøpt denne utgaven av RISS. Jeg håper det vil være like interessant og givende for deg å lese den som

det har vært for oss å jobbe med den.

Redaktør
Idunn M. J. Abelsnes

Redaksjonen:

Idunn M. J. Abelsnes
Elin Hulda Gussiås
Marie Hansteen Hagness
Malin Røgenes,
Bendik Nilsen Bergendal
Julie Fjesme Sundby
Birte Elise Viddal Dybvik
Helene Robinson
Edvind Kjærstad
Ada Harboe
Rosa Vaksdal
Tonje Jokiel
Lena Marie
Eriksen Mæland
Julieta Suarez
Marita Træet Heimsæter
Kristin Tobiassen
Yrja Skjærum
Anika Stoll
Sandra Knutsen

 

Forside: Malin Røgenes. Illustrasjon inspirert av mosaikkpanel (fra hus VIII.2.16) funnet i Pompeii, ca. 100-1 BC. Kan sees på Nasjonalt arkeologisk museum i Napoli, Italia.

Grafisk formgiver: Marie Hansteen Hagness.

Illustratører: Malin Røgenes, Julieta Suareaz og Lena Marie Eriksen Mæland.

RISS 2023 nr. 4 «Identitet»

Ta kontakt, eller dra til Bryggens Museum for å kjøpe denne utgaven. Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

 

I år fyller RISS –  et arkeologisk tidsskrift 20 år! Gjennom tyve år har vi publisert 23 utgaver, hvor vi har sett studenter, arkeologer og professorer side om side med bidrag som har problematisert og opplyst om mange ulike temaer. Vi har hatt utgaver med tema som Nordisk Arkeologi, Middelhavsarkeologi, Vest-Norsk Arkeologi, Feltarbeid, Arkeologiutdanningen i Norge, for å nevne noe. RISS har vært og er en møteplass hvor vi stiller likt, og hvor vi jobber sammen mot et felles mål; å publisere et tidsskrift hvor temaer vi interesserer oss for blir aktualisert. Vi vil derfor takke alle som gjennom 20  år har fått RISS til å gå rundt; bidragsytere som Norsk Arkeologisk Samling som i mange år har støttet tidsskriftet, forfattere, og sist men ikke minst tidligere redaksjonsmedlemmer. Selv om RISS har eksistert i 20 år har det blitt stablet på beina flere ganger av engasjerte studenter, igjen og igjen. Takk!

Denne utgaven speiler dette vårsemesterets interesser og hendelser på arkeologistudiet ved UiB. Vi har samarbeidet med Fagutvalget for Arkeologi om den omreisende konferansen NASK (Norsk Arkeologisk Studentkonferanse). Da vi valgte å ha samme tema for konferansen og for denne utgaven av RISS var dette fordi vi opplever stor interesse for identitetsstudier blant arkeologistudentene. Vi ønsket å utnytte interessen for konferansen ved å oppfordre både foredragsholdere og konferansedeltakere til å skrive artikler til denne utgaven av RISS. Vi håpet at det kunne være inspirasjon å hente med bakgrunn i de temaene, diskusjonene og refleksjonene som ble fostret under konferansehelgen. Det er med stor glede jeg nå skriver at planen vår har vært vellykket! Du holder nå i dine hender den tykkeste utgaven av RISS i tidsskriftets historie. Aldri før har vi fått inn så mange bidrag!

Identitet er et mangefasettert og stort tema. Vi i redaksjonen har vært interesserte i å belyse hvordan vi som arkeologer behandler fortidens individer i en tid hvor identitetsmarkører og debatten rundt disse kan synes polarisert. Hvordan påvirkes vår tolkning av fortidens individer av vårt samtidige syn på identitet? Hvilke myter om fortiden dikterer hvordan vi ser på oss selv? Og hvordan påvirker for skningen på identitet arkeologien? I denne utgaven har vi fått hele elleve bidrag fra flere ulike perioder, flere ulike land og lokasjoner, som alle belyser ulike aspekter av identitet. Det er flere artikler om kjønn og hvordan vi ser etter og fortolker kjønn, blant annet ved bruk av feministiske og queer-teoretiske perspektiv.

Tolkninger rundt kjønn problematiseres i artiklene av Saga Tømmerdal og Benedicte Risløw som tar for seg Oseberg og Birka-graven, og jeg gjør det samme i min artikkel om kjønnsmarkører i de fennoskandiske veideristningene. Lillian Time tar for seg hvordan maskulinitet i vikingtid kan ha sett ut gjennom å se nærmere på måten seidmenn har blitt oppfattet i motsetning til volvekvinner. Videre problematiserer Idunn Abelsnes også oppfattelser rundt kjønn i sin artikkel om Gunnhild Kongemor, en skikkelse som i sagalitteraturen ofte blir omtalt i et svært dårlig lys. Vi ser også nærmere på hvordan arkeologien har behandlet etnisitet som i dentitetsmarkør i Tyskland både før, under og etter krigen gjennom Robert Schumanns artikkel, og gjennom et essay av Laura Lisboa de Freitas får vi innblikk i hvordan etnisitet i dag kan påvirkes av arkeologiske undersøkelser i Brasil. Vi har også en artikkel skrevet av Jesper Munck som belyser hvilken identitet som skaptes i skillet mellom dem som bodde i byer og dem som bodde på landet i Danmarks middelalder. I tillegg har vi en artikkel skrevet av Visa Immonen som tar for seg hvordan genetikk, kulturarv og fortiden blir omtalt og diskutert. Han viser til hvordan moderne identiteter påvirkes av DNA-funn som kan fortelle om ens eget opphav og røtter flere tusen år tilbake i tid. Også denne gang har vi fått diktbidrag – vi har et langdikt skrevet av Jens Øvrestrand Rysjedal som reflekterer rundt hvordan landskapet forvalter identitet, og hvordan vi mennesker forholder oss til dem som var før oss. Vi tas med på en tidsreise som setter flere ulike artefakter og livsløp i samme romlige kontekst. Dessuten viderefører vi også vår lange tradisjon med å ha korte presentasjoner av våre uteksaminerte masterstudenters avhandlinger i slutten av tidsskriftet. Denne utgaven inneholder også en reportasje fra NASK, der en kan lese intervjuer av deltakere, foredragsholdere og av arrangørene.

Arbeidet med denne utgaven har vært givende, spennende og lærerikt for alle oss i redaksjonen, og jeg vil spesielt takke min forgjenger Helene Robinson. Uten henne ville jeg ikke hatt en så trygg, dyktig, engasjert og hjelpsom redaksjon i ryggen. Til sist vil jeg også komme med et inderlig ønske om at RISS må bestå i minst 20 år til!

Med ønske om god lesning, god sommer og godt feltarbeid,

Redaktør
Yrja Skjærum

Redaksjonen:

Yrja Skjærum
Marie Hansteen Hagness
Julie Fjesme Sundby
Idunn M. J. Abelsnes
Malin Røgenes
Elin Hulda Gussiås
Edvind Kjærstad
Håkon Kristoffer Stokke
Bendik Nilsen Bergendal
Helene Robinson
Birte Elise Viddal Dybvik
Ada Harboe
Synne Lin Seldal
Rosa Vaksdal
Tonje Jokiel
Lena Marie Eriksen Mæland
Marita Træet Heimsæter
Kristin Tobiassen

Forside: Malin Røgenes. Illustrasjon av Birkagraven inspirert av Hjalmar Stolpe (1889) og Harald Olsson (1943) sine illustrasjoner.

Grafisk formgiver: Marie Hansteen Hagness

Illustratører: Malin Røgenes og Rosa Vaksdal

 

RISS 2022 nr. 3 «Naturen i endring»

Ta kontakt for å kjøpe denne utgaven! Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

Vårt arbeid som arkeologer fokuserer ofte på det materielle, på gjenstander og spor fortidens individer har etterlatt seg. Gjennom å tolke disse prøver vi å pusle sammen adferden og tankene til forfedrene våre. Dersom vi løfter blikket mot dagens samfunn er imidlertid natur og klima omstridte og viktige temaer. Vi reflekterer over våre handlinger og påvirkningen vi har hatt på naturen. Naturen påvirker oss som mennesker, vår oppfatning av omverden og oppførsel – samtidig som vi påvirker og former naturen.

Dette nummeret av RISS skal belyse akkurat dette, og undersøke samspillet mellom mennesker og naturen. Hvordan fortidens individer og naturen har påvirket hverandre, og hvordan vi som arkeologer må håndtere dagens natur- og klimaendringer. Men ikke minst, understreke naturen sin plass i arkeologien.

Jeg vil takke alle bidragsytere og resten av RISS redaksjonen for å ha gjort dette mulig.
God lesing!
Redaktør
Helene Robinson

Innhold:

Håkon Kristoffer Stokke: Brearkeologiens fremtid og fortid

Katrina Rorhus: The Paleo-Agulhas Plain: Changes in Landscape, Changes in Lifestyle

Lauritz Isaksen: Å nytte eller utnytte: Forståelse av verdiene i naturen

Aisa Darbo: Dikt

Erlend Bakken Eide: The Past, the Present and the Ice that Connects them

Randi Barndon og Howell Magnus Roberts: Samtid og fortid i fortiden, kollektivt minne og imitasjoner

Idunn M. J. Abelsnes: Dikt

Utlysningstekst, RISS Nr. 4, Identitet

Redaksjonen:

Redaktør: Helene Rennesvik Robinson
Nestleder: Yrja Skjærum
Sekretær: Birte Elise Viddal Dybvik
Økonomiansvarlig: Håkon Kristoffer Stokke
Annonse og distribusjon ansvarlig: Elin Hulda Gussiås
Design ansvarlig: Malin Røgenes
IT ansvarlig: Matias Larsen Dehli
Grafisk formgivning: Marie Hansteen Hagness
Korrekturansvarlig: Julie Fjesmes Sundby
Fotograf: Ada Harboe

Korrekturlesere:

Leder: Julie Fjesmes Sundby
Bendik Nilsen Bergendal
Idunn M. J. Abelsnes
Lena Marie Eriksen Mæland
Synne Lin Seldal

Sosialgruppen:

Leder: Yrja Skjærum
Ada Harboe
Idunn M. J. Abelsnes
Katrina Rorhus
Lena Marie Eriksen Mæland
Marita Træet Heimsæter
Aisa Herset Darbo

Designgruppen:

Ledere: Malin Røgenes og Marie Hansteen Hagness
Martin Svanes
Rosa Vaksdal

RISS 2022 nr. 1 «Gjenfødelse»

RISS 2022 nr. 1 kan leses her!

Ta kontakt for å kjøpe et fysisk eksemplar! Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

 

Det er en glede for oss i redaksjonen å kunne invitere deg til å lese det første nummeret av RISS på fem år. Etter mye hardt arbeid har vi endelig klart å gjenoppta aktiviteten for RISS – et arkeologisk tidsskrift, drevet av arkeologistudenter ved UiB. Dette er vi veldig glade for, og vi håper vi har lagt et fundament for videre drift som varer i lang tid etter at dagens redaksjonsmedlemmer er uteksaminerte. Må det ikke gå fem år til neste nummer!

Ettersom RISS på et vis har blitt gjenfødt, føltes det passende å ha “gjenfødelse” som tema for dette nummeret. Arkeologi er muligens gjenfødelsens vitenskap mer enn noe annet; selve grunnidéen for arkeologisk forskning er sentrert rundt en gjenfødelses-aktivitet – nemlig å la noe under bakken bli født på ny som forskningsobjekt. Å ha dette som generell grunnidé gjør arkeologien til en ytterst allsidig vitenskap med mangfoldige muligheter for studenter og fagfolk, noe årets første RISS-utgave gir uttrykk for. Nummeret består av seks artikler som omhandler seks ulike perioder og seks ulike steder i verden, skrevet av forfattere fra flere ulike land. Likevel er de alle sentrert rundt gjenfødelse på en eller annen måte, enten fysisk endring av bruksområder, endring i forskningstilnærminger, endring av bosteds- og aktivitetsmønstre, eller idéer som blir gitt ny form.

Nummeret begynner med Žarko Tankosić, Paschalis Zafeiriadis og Fanis Mavridis sin artikkel om de nyeste funnene fra Gourimadi Archaeological Project sør på øya Evvia i Hellas, finansiert av det norske instituttet i Athen. Her får vi høre om hvordan studiet av denne lokaliteten bidrar til å endre mange tidligere oppfatninger om denne delen av Egeer-havet i sen-neolitikum (4-3000-tallet f.Kr.).

Deretter beveger vi oss over til Alvheim fiskefarm på Hjartøy i Øygården og Hein Bjercks artikkel om samtidsarkeologisk aktivitet som del av Universitet i Bergen sitt pågående feltkurs for masterstudenter. Tema for denne artikkelen er hvordan materialitetens mangfoldighet i nær fortid (1900- og 2000-tallet) er relevant fra et arkeologisk perspektiv – «hvordan ting og tid sammenblandes i fenomener og kontekster som også er gyldige i tradisjonelle arkeologiske situasjoner».

Fra Vestlandet seiler vi over til Hebridene i Nordvest-Skottland, der Joseph Ryder forteller om gjenbruk av forhistoriske monumenter i norrøn tid (800-1250 e.Kr.). Med utgangspunkt i en rekke lokaliteter diskuteres det hvordan og, ikke minst, hvorfor de norrøne innvandrerne hadde et bevisst forhold til materielle manifestasjoner på tidligere folks aktiviteter i sitt nye hjemland.

Fra Hebridene krysser vi Atlanteren og ankommer Mellom-Amerika der vi får høre fra Helene Robinson
om hvordan europeiske kolonister tok med seg meningsladde objekter hjem og ga dem nye bruksområder. Basert på studier av et aztekisk obisidian-speil eid av engelskmannen John Dee (1527-1608/9), blir endring i objekters betydning, overføringskraft og kulturell appropriasjon diskutert fra et teoretisk perspektiv.

Deretter følger min artikkel om Augustus’ mausoleum (ferdigstilt på 20-tallet f.Kr.). Ved å referere til historiske hendelserog skape mytologiske assosiasjoner i gravmonumentets arkitektur, forsøker Romas første keiser å legitimere sin makt og presentere seg selv som leder i en ny gylden tidsalder etter senrepublikkens kaos.

Til slutt vil Daniela Hofmann diskutere aDna-teknologi og arkeo-genetikkens inntog i arkeologien med utgangspunkt i migrasjonsmønstre i Europa i neolitikum. Samtidig som arkeo-genetikk kan bidra til økt forståelse rundt forhistoriske bevegelsesmønstre, argumenteres det for nødvendigheten av brede forskningstilnærminger for fullt ut å forstå kompleksiteten i slike problemstillinger.

Vi gleder oss stort over å kunne presentere dette nummeret, fullt av spennende og variert lesing, som forhåpentligvis kan gi interessante synspunkter og inspirasjon til våre lesere. Vi håper også gjenfødelsen av RISS kan inspirere arkeologistudenter til å se mangfoldet i arkeologien og alle mulighetene som finnes der ute!

Med ønske om god lesing,
Redaktør
Aksel Teigen Breistrand

Redaksjonen:

Aksel Teigen Breistrand
Gøril Lambrechts Thue
Karen Kvamme Aase
Magnus Innvær
Erlend Bakken Eide
Janne Lande
Lillian Time
Helene Robinson

Forsidebilde: Rebeca Franco Valle (Borgund
stavkirke)

Grafisk formgivning: Janne Lande

RISS 2022 nr. 2 «Mørke kapitler»

Ta kontakt for å kjøpe denne utgaven! Abonnér på Riss for å få alle kommende utgavene sendt i posten!

 

I lederen til det forrige nummeret av RISS hevdet jeg at arkeologi er «gjenfødelsens vitenskap mer enn noe annet». Men det er også studiet av det mørke, i flere av ordets betydninger. Fortiden, vårt studiemateriale som arkeologer, er et mørkt sted i den forstand at det er oss ukjent; vi klarer kanskje å skimte omrisset av fjerne skygger, men vi kan ikke med sikkerhet gjenkjenne og beskrive deres form og innhold.

Arkeologi, sammensatt av αρχαίος (gammel) og λόγος (ord), betyr læren om det gamle, og vi som arkeologer er dermed de som leser det gamle. Gjennom det store spekteret av kilder vi har til rådighet har vi altså kompetansen til potensielt å trekke fortiden ut av mørket og gjøre det ukjente kjent. Men fortiden kan også være et kjent sted, et sted vi henter inspirasjon og forsøker å ta lærdom fra, ofte med en baktanke om ikke å la «mørke» hendelser i fortiden gjenta seg i nåtiden eller framtiden. Gjennom å studere fortidens «mørke kapitler», slik som krig og vold, og formidlingen av disse, kan vi lære oss selv bedre å kjenne som mennesker, og få større innblikk i de mekanismene som har ført til hvordan vår samtid er, både fra et samfunnsperspektiv og på et individuelt plan. Derfor har redaksjonen i dette nummeret av RISS forsøkt å samle inn bidrag som utforsker begge disse forståelsene av det mørke, nemlig som det ukjente og som det farlige. Nummeret inneholder fem artikler som strekker seg fra neolitikum via bronsealderen og antikken til moderne tid, som på forskjellige måter belyser mørke kapitler i arkeologien. I tillegg har vi med et intervju, illustrasjoner med supplerende tekst, og en presen-
tasjon av avhandlingene til masterstudentene som uteksamineres dette semesteret.

Nummeret begynner med Solveig Chaudesaigues-Clausens artikkel om beinspisser, vold og død i sør-Skandinavia i tidlig-neolittisk tid (4000-3300 fvt.). Hun reflekterer rundt hvorvidt disse og et utvalg andre våpen ble produsert utelukkende for voldelige formål, og belyser hvordan vold i denne perioden kan knyttes til endringer av samfunnsstrukturer og rituell aktivitet, og økningen i sosial ulikhet og territoriell konkurranse.

Denne forbindelsen mellom bruk av vold og sosial ulikhet er også tema for artikkelen om den spanske bronsealderkulturen El Argar (2200-1550 fvt.) skrevet av Elena Cantero Ros. Oppkalt etter en lokalitet sammenlignet med Troja, fremstår denne kulturen som enestående i det vestlige Middelhavet i denne perioden, ikke bare på grunn av sin kompleksitet men også på grunn av sin materielle kultur som inneholder mange gjenstander og arkitektoniske elementer som indikerer en høy grad av vold i samfunnet for å opprettholde en dominerende gruppe.

Etter en krigersk og voldelig start på nummeret får vi et mer lystig og informativt møte med Vinterviking, representert av Katja Regevik, Anna Økstra og Morten Kutschera, som intervjues av vårt redaksjonsmedlem Helene Robinson. Vinterviking er et årlig seminar der vikingtidas historie formidles på en levende måte i form av aktiv deltagelse og iakttagelse, blant annet produksjonsarbeid av beinredskaper, med formålet å belyse andre aspekter av vikingtidas materielle kultur enn den som ofte presenteres i populærkulturen, blant annet drikkekultur og krigerske holdninger.

Fra formidling av vikingtida i samtiden forflytter vi oss til førkolumbiske steinstatuer utstilt i hagen til Museo Frida Kahlo i Mexico City, i form av fotografier (inkludert vårt vakre og skyggefulle forsidebilde) tatt av vårt framtidige redaksjonsmedlem Yrja Skjærum. I et supplerende essay reflekterer hun rundt hvordan slike arkeologiske gjenstander, ofte plyndret på ulovlig vis i form av huaquerismo, blir utstilt, og hvordan de heller burde blitt utstilt, i et museum beregnet på moderne kunst.

Deretter følger to artikler som omhandler resepsjonen og framstillingen av den urbane topografien i Roma, en by der et enormt antall arkeologiske levninger blir tvunget til å sameksistere med befolkningen i en (delvis) moderne millionby. Først reflekterer Christopher Siwicki rundt hvorfor det fortsatt er så mye vi ikke vet om antikkens Roma, et studiemateriale som i tillegg til arkeologi også inkluderer en rekke andre kildetyper, og problemene med å uthente arkeologisk informasjon fra en moderne storby, og hvorfor det kanskje er nødvendig å la antikke strukturer ligge intakt, ettersom potensielle utgravninger ofte resulterer i rivingen av senere bygninger og uønskede endringer i bymiljøet. Roma er en by full av ikke bare «the known unknown», altså strukturer vi vet eksisterer men ikke har gravd ut, vet hvor er eller hva ble brukt til, men også «the known unknown», altså strukturer vi vet eksisterer men ikke har gravd ut, vet hvor er eller hva ble brukt til, men også «the unknown unknown», bygninger og gjenstander ikke inkludert i vår nåtidige kunnskap om antikke strukturer eller bygninger som ligger under deler av byen som aldri har blitt utgravd. Det er nettopp mangelen på denne kunnskapen som gir klassiske arkeologer spennende utfordringer i dag.

En som ville utforske flere «known unknowns» var Giacomo Boni, en selvlært drop-out arkitektstudent uten arkeologisk utdannelse som på slutten av 1800- og tidlig 1900-tallet var ansvarlig for utgravningen av store deler av Forum Romanum, ved hjelp av den noe uortodokse kombinasjon av nyskapende vitenskapelige utgravnings- og dokumentasjonsmetoder, inkludert stratigrafi og luftballong-foto, og en ukritisk bruk av dynamitt. I sin artikkel skriver Siri Sande, på bakgrunn av den nylige utstillingen «Giacomo Boni. L’alba della modernità» på Forum Romanum, om Bonis rolle i det arkeologiske miljøet i sin samtid, som blant annet besto av fagfolk som ikke anerkjente feltarbeid som vitenskapelig metode, og om hans ettermæle og hvordan han delvis ikke har fått den anerkjennelsen han kanskje hadde fortjent.

Formidling av kulturarv, riktignok betydelig mer smertefull, er også temaet for Johanne Bergers artikkel om SS-Strafgefangenenlager Falstad, en krigsfangeleir i Trøndelag brukt av nazistene under andre verdenskrig som i dag huser Falstadsenteret – et museum, menneskerettighetssenter og forskningsinsti-
tusjon som formidler de umenneskelige forholdene krigsfangene levde under.

Men historien til denne bygningen, slik som ofte er tilfellet i arkeologien, strekker seg langt utover de fem årene krigen varte; det ble etablert som et skolehjem for vanskeligstilte gutter, og etter krigen fungerte det som en tvangsarbeidsleir for hovedsakelig norske nazister, NS-medlemmer og nazi-sympatisører, før det fra 1951 til 1992 var en spesialskole for barn med lærevansker. Berger reflekterer rundt hvordan en slik kompleks historie skal formidles; er vi bare interessert i å høre om eller lære fra krigens mørke kapittel, eller burde hele bygningens historie inkluderes?

Siden det mørke, dystre, vanskelige, ukjente og uvisse har fulgt oss gjennom hele dette bladet, er det på sin plass å avslutte med å følge opp en gammel RISS-tradisjon der vi hyller masterstudentene i arkeologi ved Universitetet i Bergen som leverer sine oppgaver dette eller neste semester med en kort presentasjon av deres arbeid. Det er stor variasjon i temaene for masteroppgavene, noe som reflekterer ikke bare mangfoldet blant studentene, men også mangfoldet av mulighetene i arkeologien for å belyse mørke kapitler og opplyse oss som mennesker i samtiden.

Etter to numre og en reise fra «gjenfødelse» til «mørke kapitler» takker denne redaksjonen for seg og overlater RISS i hendene til nye krefter under ledelse av kommende redaktør Helene Robinson. Det har vært et krevende, men givende arbeid: vi håper vi har omgjort RISS til en institusjon som kan fungere som bindeledd mellom studenter og fagfolk, og at det vil fortsette å belyse og trekke ut fra mørket interessante og relevante temaer i arkeologisk forskning.

Med ønske om god lesing, god sommer og godt feltarbeid,
Redaktør
Aksel Teigen Breistrand

Redaksjonen:

Aksel Teigen Breistrand (red.)
Gøril Lambrechts Thue
Karen Kvamme Aase
Magnus Innvær
Erlend Bakken Eide
Janne Lande
Lillian Time
Helene Robinson

Forsidebilde: Yrja Skjærum

Grafisk formgivning: Helene Robinson

RISS 2017 nr. 1

 

RISS 2017 nr. 1 kan leses her!

 

 

Innhold:

Nils Anfinset (avdeling for kulturhistorie, Universitetsmuseet i Bergen): Etnoarkeologi, eksperimentell arkeologi og taus kunnskap

Louise Bjerre Petersen (masterstudent, UiB): Vorterod – en overraskelse i petriskålen når arkæobotanik ikke bare er korn og frø

Anja Haugland Svingen (masterstudent, UiB): Sjøfart i Noreg på 1600-1700-talet

Florian Messner (doktorgradsstipendiat, universitet i Innsbrück): The Serpent in the Sword

Julie Westlye (masterstudent, UiB): Kvinners rolle i vikingtidens kultpraksis

Redaksjon:

Anja Haugland Svingen (red.)

Andreas Lian 

Audun Strøm Bakke 

Julie Westlye 

Kristin Marie Underhaug 

Mona Karin Boge 

Thomas Rage Johnsen

RISS 2013 nr. 2, årgang 11

 

RISS 2013 nr. 2 kan leses her!

 

Innhold: 

Therese Nesset: Ein førhistorisk mellomaldergard? – Resultata av den arkeologiske studia av Øydegarden på Hellaug i Etne kommune

Håkon Reiersen: Kong Ferkings gravplass, skipsnaust og gildehall – Neumanns registreringer på Ferkingstad, Karmøy

Randi Barndon: Kulturarvifisering – et tverrfaglig forskningsprosjekt om kulturarv i Indre Hardanger

Henriette Hop: Hollve i Granvin – en asbestkeramisk lokalitet fra eldre bronsealder

Redaksjon:

Stefano Dell’Aitante (red.)

Marita Fleseland 

Sigrid Hervig

Karine Jellestad

Helene Pettersen