Innhold:

Håkon Reiersen: Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?
Glenn Heine Orkelbog: Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem
André Nilsen: Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene
Erik Østby: Templer i vestenvinden
Magnus Brimsholm: Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet
Rita Letrud: Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008
Rune Alexander Fredriksen: Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika
Ingrid Vibe: San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa
Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?

Håkon Reiersen
Avaldsnes på Karmøy er kanskje best kjend som ein av Harald Hårfagre sine vestnorske kongsgardar. På denne garden grov ein i 1834-35 ut ein stor gravhaug frå yngre romartid. Primærgrava i Flaghaugen er det mest gullrike skandinaviske gravfunnet frå denne perioden, og det er innan arkeologisk forsking vanleg å sjå grava som teikn på at det fanst eit maktsenter på Nord-Karmøy i eldre jernalder. Dei siste åra har det også blitt gjort nye funn frå romartid på Avaldsnes. I artikkelen forsøker eg å setje funna frå Flaghauggrava inn i ein lokal og regional kontekst. Kan Avaldsnes ha fungert som ein regional sentralplass i yngre romartid?

Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem

Glenn Heine Orkelbog
Inntrykket ein får av eit skarpt skilje i ervervsstrategiar mellom bronsealdersenter som Rogaland og periferiar som Sogn og Fjordane, kjem av ei ujamn regional fordeling av jordbrukslokalitetar. Toskipa langhus og indikasjonar på åkerbruk og dyrehald har ført til oppfatingar om ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Ein har delt regionane inn i senter og periferi alt etter om regionen kan framsyne jordbrukslokalitetar av typen nemnd ovanfor. Ved å presentere eit lite utsnitt av ei ervervsøkonomisk analyse av senter og perifere lokalitetar frå Vest-Noreg, vil eg syne at likskapane i val av ervervsstrategi er større enn ulikskapane mellom sentrumslokalitetar og perifere lokalitetar.

Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene

André Nilsen
Arkeologi har historisk spilt en viktig rolle i konstruksjonen av etnisk og nasjonal identitet. I denne identitetsoppbyggingen finner man ofte ideen om en felles kultur, et felles opphav for en gruppe eller nasjon der utvalgte gjenstander og steder fra fortiden sees på som unike og spesielle, noe som bare tilhører dem. Fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag er hva som har blitt tolket som samiske gjenstander vært skiftende. Ulike tolkninger har gitt grobunn for forskjellige konklusjoner som ofte var basert på både uetisk og rasistisk grunnlag. Likevel passer det som defineres som samisk i dagens Norge ikke nødvendigvis på alle samer. Besøk et av de arkeologiske regionmuseenes utstillinger med samiske gjenstander så vil man fort finne ut at de tilskriver det samiske en spesiell identitet basert på gamle oppfattninger om hvordan ”den andre” må være i forhold til storsamfunnet, i forhold til ”oss”, implisitt ”det norske”. På denne måten har man eksempelvis skjøvet vekk sjøsamiske fiskerbønder som ikke var vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningen og derfor heller ikke kunne brukes som modell for ”de andre”. Bakgrunnen ligger i hvordan synet på samene og deres etnisitet har utviklet seg i løpet av den arkeologiske forskningshistorien.

Templer i vestenvinden

Erik Østby
Calabria, landskapet nede ved tåspissen på Italias støvel, er en av de vakreste delene av landet, men også en av de minst kjente og besøkte. Landskapet er både variert og dramatisk, med lange strender, nesten tropisk frodig vegetasjon i dalførene innover i landet, og ruvende fjellpartier langs vannskillet mellom øst- og vestkysten. Enkelte steder går denne fjellkjeden så høyt at det er etablert skisportsentre. Som alle italienske landskaper har området sine kulturskatter, ikke så berømte som alt som finnes lenger nord i landet, men spennende og varierte: romerske villaer, bysantinske kirker og klostre, normanniske katedraler og middelalderborger, og kirker, slott og klostre fra den lange perioden i nyere tid da Calabria og hele Syd-Italia sto under spansk herredømme både politisk og kulturelt.

Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet

Magnus Brimsholm
Slutten av bronsealderen, fra det 15. århundret til slutten av det 13. århundret f.Kr., er sett på som en relativt stabil og fredelig periode hvor vi finner en blomstrende samhandling av handelsvarer og ideer mellom de forskjellige kulturene og rikene i det østlige Middelhavet. Mye av grunnen til denne stabiliteten ligger i maktbalansen mellom datidens to stormakter, Egypt og det Hettittiske riket. Begge kjempet om herredømmet over regionen men ingen av dem hadde fått et definitivt overtak. I slaget ved Kadesh, datert til rundt 1274 f.Kr., kjempet egyptiske og hettittiske styrker mot hverandre for siste gang i et massivt stridsvognslag om herredømmet over den østlige middelhavskyst. Slaget førte ikke til noen forandring av den politiske situasjonen i området, og perioden som fulgte viste en generell økonomisk nedgang for begge stormaktene.

Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008

Rita Letrud
Utgravningen ble ledet av Professor Lord Colin Renfrew og Olga Philaniotou. 2008 var den tredje og siste sesongen. Vi var to studenter fra Universitetet i Bergen som fikk delta, Rita Letrud og Gry Nymo.

Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika

Rune Alexander Fredriksen
Arkeologisk forskning på gruvedrift i steinalderen i Sør-Afrika har tradisjonelt vært rettet mot anatomisk moderne Homo sapiens sapiens. Det er imidlertid de siste femti årene fremkommet arkeologiske bevis for at også tidligere hominider drev ut stein i dagbrudd. Denne artikkelen handler om dagbrudd i Sør-Afrika fra tidsperioden Acheulean. To dagbrudd er tatt med som eksempler; et silcrete og et båndet jernstein dagbrudd. De to lokalitetene er assosiert med datidens hominider, Homo erectus. Antropologisk beskrives denne typen hominider ofte som ”enkle” nomader, som levde av sanking av planter og åtsler i landskapet. Mange antropologer og arkeologer, deriblant J. D. Clark, P. N. Peregrine og M. Ember, har forsøkt å gi et mer nyansert bilde av Homo erectus. Dårlige bevaringsforhold og naturkreftenes forstyrrelser av bosettingene gjør derimot at det ikke er enkelt å identifisere Homo erectus kognitive egenskaper, og deres utnyttelse av naturresursene. De to dagbruddene fra Acheulean i Sør-Afrika er en type funnsteder som kan gi oss nettopp denne form for kunnskap om Homo erectus. I tillegg er det etterhvert kommet til andre typer arkeologiske funn som argumenterer for at Homo erectus var mer resurssterk enn tidligere antatt. Disse aspektene skal belyses videre i delene som følger.

San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa

Ingrid Vibe
A critical factor that distinguishes modern humans, Homo sapiens, from animals is the ability to communicate using symbols. One example is the use of personal ornaments. People in all cultures use personal ornaments to express something about themselves, and a wide range of functions and meanings can be applied to different ornamentation. The personal ornaments from three Later Stone Age sites in the Blomboschfontein Region, southern Cape, South Africa were analysed in order to determine variation within the manufacture of the ornaments, and how these functioned symbolically within the Later Stone Age society. The makers of these artefacts were the San, the indigenous people of southern Africa. The first method applied in the thesis is microscopic analyses of the ornaments recovered from the sites to confirm their authenticity and to examine the manufacturing techniques used, as well as a range of possible functions of the ornaments. Ethnographic analogy from contemporary Khoesan culture is used as the second method in the thesis to establish the reasons for and the symbolic systems behind the manufacture and use of the ornaments.

Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

Editorial staff:

André Nilsen (red.)

Ole-Marius Kildedal

Rita Letrud

Turid Hillestad Nel