Bjørnstad, Ragnar: Jernvinna på Vestlandet
Øye, Ingvild: Hovedfaget – mellom magistergrad og mastergrad
Fredriksen, Per Ditlef: Alkohol og drikkeritual. Gjestebodet i nordeuropeisk folkevandringstid (400-520/530 e. Kr.)
Nyland, Astrid: Landskapsanalysens verdi
Sundet, Nils Ole: En julegave

 

Jernvinna på Vestlandet
Ragnar Bjørnstad
I hovedfagsavhandlingen min ”Teknologi og samfunn. Jernvinna på Vestlandet i jernalder” har jeg klassifisert jernframstillingsanlegg fra jernalder og middelalder i Hordaland og Sogn i henhold til kronologiske og typologiske skjema som er utarbeida ved de store utmarksprosjektene i Trøndelag og på Østlandet de siste tjue årene. Denne klassifiseringen har dannet grunnlaget for en helhetlig analyse av jernframstillingsaktiviteten innenfor dens økonomiske, sosiale og symbolske kontekst. Jeg har også fokusert på endringsprosesser mellom eldre og yngre jernalder i et langtidsperspektiv.

Hovedfaget – mellom magistergrad og mastergrad
Ingvild Øye
Til høsten tas de første nye studenter opp på mastergradsstudiet, et femårig intensivt studieløp som skal erstatte den gamle cand.philol-graden og hovedfaget. Det skjer nøyaktig 15 år etter den siste magistergrad ble avlagt ved Universitetet i Bergen. Siden de tre første hovedfagsstudentene i arkeologi – Chistopher Prescott, Evy Berg og Anne-Brith Hatleskog – leverte inn sine hovedfagsoppgaver i 1986, er de blitt etterfulgt av 94 andre ferdige kandidater, og dessuten 12 M.phil-studenter fra utviklingsland. Det kan derfor være tid for et tilbakeblikk og se på hva hovedfagsstudiet har representert og betydd i disse 18 årene med hovedfag.

Alkohol og drikkeritual. Gjestebodet i nordeuropeisk folkevandringstid (400-520/530 e.Kr.)
Per Ditlef Fredriksen
Med utgangspunkt i at gjestebod med mat og drikke kan vere arena for politiske relasjoner og symbolske utsegner til andre menneske vil eg i det følgjande sjå nærare på gjestebod i folkevandringstid. Denne vesle gjennomgangen tek i hovudsak føre seg endringer som kan sjåast i det arkeologiske busetnadsmaterialet i Sør-Skandinavia – i Danmark, det sørlige Sverige og det sørlige Norge. Men endringene må òg sjåast i eit vidare nordeuropeisk perspektiv.

Landskapsanalysens verdi
Astrid Nyland
Den arkeologiske debatten siden 1990-tallet benytter i økende grad teorier og tanker rundt landskap og steds betydning for menneskelig bekreftelse av seg selv og sine virkeligheter. Det økte fokuset på stedets betydning og tilstedeværelse har igjen ført til ny oppmerksomhet på metodene som brukes i arkeologisk materialinnsamling. Jeg vil nedenfor se på en landskapsanalyse som én landskapsarkeologisk metode, først og fremst med fokus på bergkunstforskning og forvaltning.

En julegave
Nils Ole Sundet
I 1962 fikk Vestlandske kunstindustrimuseum tre lekythoi i julegave fra Agnethe og Wilhelm Anton Mohn. Hvor disse er funnet er ikke kjent for artikkelforfatteren. En lekythos (flertall lekythoi) er en stor oljeflaske til bruk i rituelle ofringer. Lekythoi kjennetegnes med en lang sylindrisk kropp med en lett elegant fot, og en smal hals med løkkeformet hank festet til hals og skulder, med en konveks tykkleppet munn. Gavens tre lekythoi er ikke like. En er hvitbemalet med et enkelt figurmotiv, en type som finnes hovedsakelig i gravkontekster. Nummer to har en ren geometrisk dekor og nummer tre i attisk sortfigur stil. Professor Emeritus Axel Seeberg, UiO, har attribuert de to sistnevnte til ”kjerringmaleren” (the beldam painter), Athen med datering 470-460 f.Kr. og den førstnevnte til Tymbosmaleren eller hans gruppe.

Editorial staff:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

John Olsen