Innhold:
Robert Sandslett: Neandertalere og det anatomisk moderne mennesket: Adferd, symbolikk og teknologi
Rita Merete Letrud: Harriett Boyd Hawes – en kvinnelig pionér
André Nilsen: Typisk samisk? – Museumsgjenstander som identitetsbærere
Else Johansen Kleppe og Tor Arne Waraas: Vi arbeider med ny steinalderutstilling
Svein-Erik Hauge: Romatur for masterstudentene 2007
Anne Drageset og May-Helen Flatstrand: Debatt og disko. Kontaktseminar 2007
Neandertalere og det anatomisk moderne mennesket: Adferd, symbolikk og teknologi
Robert Sandslett
Overgangen fra mellom- til senpaleolittikum 40 000- 35 000 BP, er en av de mest distinktive periodene i europeisk forhistorie. Denne overgangen sammenfaller i grove trekk med anatomisk moderne menneskers utbredelse i Europa, og neandertalernes forsvinning fra det arkeologiske materialet. Disse endringene blir derfor tradisjonelt tilskrevet Homo sapiens emigrasjon, og dermed fundementale forskjeller mellom neandertalernes og Homo sapiens adferd og teknologiske ferdigheter. Endringene som kan ses i det arkeologiske materialet ved overgangen til senpaleolittikum er av flere sentrale forskere blitt karakterisert som en ”revolusjon”. Dette synet har i de senere år blitt noe nyansert etter som det tilgjengelige empiriske materialet er utvidet, både i mengde og geografi.
Harriett Boyd Hawes – en kvinnelig pionér
Rita Merete Letrud
Harriet Boyd Hawes er regnet som en pionér innen arkeologien. Hun var første kvinne til å drive en utgravning på Kreta, og første kvinne til å snakke foran the Archaeological Institute of America. Hennes utgravning av bosetningen Gournia på Kreta er ansett som en av våre viktigste funn fra den minoiske sivilisasjonen. Allikevel er dette et navn man sjelden hører. Da min masteroppgave skal dreie seg om nettopp Gournia, har jeg fattet interesse for denne noe uvanlige damen og mener hun fortjener litt omtale.
Typisk samisk? – Museumsgjenstander som identitetsbærere
André Nilsen
Sommeren 2007 besøkte jeg en del museumsutstillinger i Sør-Norge som presenterer gjenstander fra samisk kultur og samfunnsliv. Slike utstillinger viser gjerne til det mange oppfatter som det ”typisk samiske”. I denne artikkelen bruker jeg min egen sjøsamiske bakgrunn når jeg ser på hvordan den samiske utstillingen på Norsk Folkemuseum gjør bruk av spesielle gjenstander som viser til en nokså ensartet og homogen kultur. Dette eksempelet kan også være med på å vise hvordan arkeologisk forskning har bidratt til denne oppfattningen.
Vi arbeider med ny steinalderutstilling
Else Johansen Kleppe og Tor Arne Waraas
Bergen Museum er et universitetsmuseum og derfor plikter vi å lage utstillinger som speiler forskningsstatus. En ny steinalderutstilling på et av landsdelsmuseene bør vise nyere forskning og dens aktuelle forskningsområder. En utstilling vil imidlertid alltid være noe i etterkant i forhold til sin samtids forskningsstatus, men vi plikter å være à jour så langt det er mulig. Vi står overfor en oppgave hvor vi skal presentere et stort arkeologisk materiale på et forholdsvis lite areal. Det lokalet som den nye steinalderutstilling skal presenteres i er 82 m2.
Romatur for masterstudentene 2007
Svein-Erik Hauge
Årets studietur for masterstudenter i arkeologi ble lagt til den evige stad, Roma. I utgangspunktet var tanken at dette skulle være en sosial tur hvor de nylig innmatrikulerte masterstudentene skulle bli bedre kjent med dem som allerede har sittet på lesesalene et år eller to, men av førstnevnte var det av ukjente grunner ingen som meldte seg på. Vedkommende kan nå angre stygt. Gruppen som dro bestod av ti studenter: Kim, Anja, Carina, May-Helen, André, Torill, Rita, Camilla, Anne og Svein, og var under kyndig veiledning av professor i arkeologi, Erik Østby.
Debatt og disko. Kontaktseminar 2007
Anne Drageset og May-Helen Flatstrand
FRA’s (Fællesnordisk Råd for Arkæologistuderende) kontaktseminar ble i 2007 avholdt i Nurmijärvi, like utenfor Helsinki i Finland. Fra 29. oktober til 4. november møttes studenter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland for å diskutere temaet ”Populærarkeologi”, og for å knytte sosiale og faglige kontakter.