RISS 2011 nr. 1, årgang 9

Innhold

Magnus M. Haaland: Forord – Arkeologiutdanningen under lupen

Magnus M. Haaland: Arkeologiutdanning i Norge anno 2010

Intervju med Søren Diinhoff, SFYK: Kort og mangelfull utdanning

Hilde Sofie Frydenberg, MAARK: Våg mer!

– Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.

Intervju med byantikvar Siri Myrvoll: Åpne for mer samarbeid

Intervju med Rory Dunlop og Katarina Lorvik, NIKU: Dagens arkeologiutdanning alene gir ikke den nødvendige kompetansen 44

E-post intervju med Øystein Skår, Hordaland fylkeskommune:  Vær innstilt på å jobbe litt rundt i landet

Nikolai Rypdal Tallaksen: Praksis og fleksibilitet ved Universitetet i Bergen

Christopher Prescott: Arkeologiutdanning 2010 – et perspektiv fra Oslo

Knut Andreas Bergsvik: Arkeologiutdannelsen i Bergen: Balanse mellom flere hensyn

Magnus M. Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen: Presiseringer: Kommentarer til Knut Andreas Bergsvik

Per Christian Burhol: Evaluering – hvorfor ting er som de er

 

ARKEOLOGIUTDANNELSE I NORGE ANNO 2010

-En komparativ undersøkelse av norske arkeologiutdannelser

Magnus M. Haaland

Hva bør en arkeologiutdannelse omfatte? Hvilken kunnskap og

kompetanse bør masterstudenter i arkeologi besitte ved fullført

grad? Et naturlig utgangspunkt for en slik debatt, rundt norsk

arkeologiutdannelse, er å belyse og kartlegge den nåværende

arkeologiske utdannelsespraksis. I denne artikkelen vil jeg derfor

prøve å kartlegge studietilbudet arkeologistudenter har i Norge

anno 2010.

 

KORT OG MANGELFULL UTDANNING

Intervju og transkripsjon: Magnus M. Haaland og

Nikolai Rypdal Tallaksen

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

Søren Diinhoff, forsker ved Seksjon for Ytre Kulturminnevern

(SFYK) i Bergen Museum, ser på dagens arkeologiutdanning hos

UiB som mangelfull, men frykter også at større vekt på praktisk

opplæring kan komme til å gå på bekostning av den stadig

mindre tilfredsstillende faglige teoriutdanningen. Felterfaring,

kjennskap til administrativt arbeid og datakunnskaper er i dag

viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Når SFYK ansetter

feltledere, gjør de økonomiske rammene det nødvendig å sortere

ut de kandidatene som i tillegg til å ha erfaring, viser evne til å

lære fort og ta ansvar. ”Vi har simpelthen ikke råd til å

eksperimentere for mye”, sier Diinhoff.

 

VÅG MER!

– Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.

Hilde Sofie Frydenberg

I løpet av min relativt korte karriere som arkeolog har jeg, både

i kraft av personlige erfaringer, men også i forbindelse med mitt

arbeid i MAARK (Fagpolitisk forening for midlertidig ansatte arke-

ologer i Forskerforbundet), gjort meg en del tanker om arkeolo-

ger og arkeologifaget i tilknytning til samfunn og arbeidsmarke-

det, innenfor og utenfor vår lille arkeologiske boble.

 

ÅPNE FOR MER SAMARBEID
Intervju og transkripsjon: Karoline Hareide Breivik

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

Siri Myrvoll, Byantikvar i Bergen, kunne tenke seg mer samarbeid

med udanningsinstitusjonene, gjerne i form av en hospiterings-

ordning. Hun mener studentene ville hatt godt av kursing i hvor-

dan organiseringen og lovgivningene i arbeidslivet er, og un-

derstreker også viktigheten av å ha en vid praksis knyttet til den

teoretiske utdanningen. ”Før var det veldig få som gikk gjennom

hovedfag uten å ha en solid feltbakgrunn”, sier Myrvoll.

 

DAGENS ARKEOLOGIUTDANNING ALENE GIR IKKE DEN NØDVENDIGE KOMPETANSEN

Intervju og transkripsjon: Magnus Haaland

og Nikolai Rypdal Tallaksen

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

”Universitetene har på en måte glemt at det er deres jobb å gjøre

arkeologistudentene attraktive på arbeidsmarkedet. De er flinke

til å utdanne mange studenter per år, og ser kanskje ikke så mye

på sluttproduktet”, sier Rory Dunlop, arkeolog ved Norsk Institutt

for Kulturminneforskning (NIKU) i Bergen. Felterfaring er noe av

det som ofte blir lagt vekt på når NIKU ansetter arkeologer, siden

det av økonomiske årsaker og på grunn av hyppig utskiftning av

midlertidig ansatte er vanskelig å få til en kontinuitet i opplæring

av nyutdannede. Kunnskaper om digitale oppmålingsmetoder og

databehandling blir også stadig viktigere.

 

VÆR INNSTILT PÅ Å JOBBE LITT RUNDT I LANDET

Intervju: Per Christian Burhol

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

– En saksbehandler hos oss må ha en god del felterfaring fra både

utgravinger og registrering, og gjerne innsikt i lovgivningene

rundt kulturminneforvaltning, samt være ryddig, ha evnen til å

samarbeide med andre og jobbe når det stormer som verst, sier

Øystein Skår fra Hordaland Fylkeskommune. Sammen med AHKR

jobber fylkeskommunen nå for å få i gang en hospiteringsordning

for arkeologistudenter.

 

PRAKSIS OG FLEKSIBILITET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Nikolai Rypdal Tallaksen

Denne artikkelen har som mål å sette fokus på hvilket faglig

tilbud UiB gir studenter i arkeologi, med særlig fokus på praksis.

Det er i den anledning også nødvendig å se nærmere på hvilke

rammebetingelser som er styrende for gjennomføringen av det

faglige tilbudet ved Universitetet i Bergen. Jeg ønsker også å

belyse sider ved arkeologifaget som gjør at det ikke kan operere

under samme rammevilkår som en del andre humanistiske fag.

Begrepet ”arkeologisk praksis” kan ha flere betydninger, hvorav

erfaring med utgraving vil være det mest opplagte. Det er al-

likevel viktig å understreke at jeg i denne artikkelen også sikter til

registreringspraksis, databehandling, erfaring med forvaltning-

sproblematikk og kjennskap til bruk av moderne redskaper og

programvare knyttet til arkeologisk arbeid.

 

ARKEOLOGIUTDANNING 2010

– et perspektiv fra Oslo

Christopher Prescott

Professor ved IAKH, Universitetet i Oslo

I denne artikkelen formulerer jeg, på oppfordring fra RISS-redak-

sjonen, noen synspunkter på utfordringer i arkeologisk utdanning

og kompetansetilegnelse. Utgangspunktet er i stor grad sett fra

UiO, og slik jeg som lærer i faget opplever sider ved utdanningen

og arbeidsmarkedet. Kanskje er noe av dette også relevant for

studenter i Bergen.

 

ARKEOLOGIUTDANNELSEN I BERGEN:
BALANSE MELLOM FLERE HENSYN

Knut Andreas Bergsvik

Førsteamanuensis ved AHKR, Universitetet i Bergen

To av masterstudentene ved AHKR, Nikolai Rypdal Tallaksen og

Magnus Haaland retter i dette nummeret av RISS kritisk søkelys

mot arkeologiutdannelsen i Norge generelt og i Bergen spesielt.

Som fagkoordinator for arkeologi i Bergen er jeg blitt bedt om

å komme med innspill på deres artikler. De tar opp mange ulike

forhold, men jeg ønsker her bare å kommentere på tre av dem:

Feltutdannelsen, den faglige bredden og antall studenter som blir

tatt opp. Før jeg diskuterer disse tingene vil jeg likevel uttrykke

undring over at Tallaksen og Haaland publiserer konkret kritikk

av arkeologistudiet ved AHKR først i et intervju i studentavisen

Studvest og deretter her i RISS uten at problemene først er tatt

opp i relevante fora, slik som fagmøtet for arkeologi eller institut-

trådet. Dessuten, er ikke dette typiske tema for fagkritisk dag?

Når det er sagt er det er positivt at studenter engasjerer seg og

at de forsøker å reise debatt om faget.