Magnus M. Haaland: Forord – Arkeologiutdanningen under lupen
Magnus M. Haaland: Arkeologiutdanning i Norge anno 2010
Intervju med Søren Diinhoff, SFYK: Kort og mangelfull utdanning
Hilde Sofie Frydenberg, MAARK: Våg mer!
– Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.
Intervju med byantikvar Siri Myrvoll: Åpne for mer samarbeid
Intervju med Rory Dunlop og Katarina Lorvik, NIKU: Dagens arkeologiutdanning alene gir ikke den nødvendige kompetansen 44
E-post intervju med Øystein Skår, Hordaland fylkeskommune: Vær innstilt på å jobbe litt rundt i landet
Nikolai Rypdal Tallaksen: Praksis og fleksibilitet ved Universitetet i Bergen
Christopher Prescott: Arkeologiutdanning 2010 – et perspektiv fra Oslo
Knut Andreas Bergsvik: Arkeologiutdannelsen i Bergen: Balanse mellom flere hensyn
Magnus M. Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen: Presiseringer: Kommentarer til Knut Andreas Bergsvik
Per Christian Burhol: Evaluering – hvorfor ting er som de er
ARKEOLOGIUTDANNELSE I NORGE ANNO 2010
-En komparativ undersøkelse av norske arkeologiutdannelser
Magnus M. Haaland
Hva bør en arkeologiutdannelse omfatte? Hvilken kunnskap og
kompetanse bør masterstudenter i arkeologi besitte ved fullført
grad? Et naturlig utgangspunkt for en slik debatt, rundt norsk
arkeologiutdannelse, er å belyse og kartlegge den nåværende
arkeologiske utdannelsespraksis. I denne artikkelen vil jeg derfor
prøve å kartlegge studietilbudet arkeologistudenter har i Norge
anno 2010.
KORT OG MANGELFULL UTDANNING
Intervju og transkripsjon: Magnus M. Haaland og
Nikolai Rypdal Tallaksen
Redigering: Ann-Kristin Dahlberg
Søren Diinhoff, forsker ved Seksjon for Ytre Kulturminnevern
(SFYK) i Bergen Museum, ser på dagens arkeologiutdanning hos
UiB som mangelfull, men frykter også at større vekt på praktisk
opplæring kan komme til å gå på bekostning av den stadig
mindre tilfredsstillende faglige teoriutdanningen. Felterfaring,
kjennskap til administrativt arbeid og datakunnskaper er i dag
viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Når SFYK ansetter
feltledere, gjør de økonomiske rammene det nødvendig å sortere
ut de kandidatene som i tillegg til å ha erfaring, viser evne til å
lære fort og ta ansvar. ”Vi har simpelthen ikke råd til å
eksperimentere for mye”, sier Diinhoff.
VÅG MER!
– Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.
Hilde Sofie Frydenberg
I løpet av min relativt korte karriere som arkeolog har jeg, både
i kraft av personlige erfaringer, men også i forbindelse med mitt
arbeid i MAARK (Fagpolitisk forening for midlertidig ansatte arke-
ologer i Forskerforbundet), gjort meg en del tanker om arkeolo-
ger og arkeologifaget i tilknytning til samfunn og arbeidsmarke-
det, innenfor og utenfor vår lille arkeologiske boble.
ÅPNE FOR MER SAMARBEID
Intervju og transkripsjon: Karoline Hareide Breivik
Redigering: Ann-Kristin Dahlberg
Siri Myrvoll, Byantikvar i Bergen, kunne tenke seg mer samarbeid
med udanningsinstitusjonene, gjerne i form av en hospiterings-
ordning. Hun mener studentene ville hatt godt av kursing i hvor-
dan organiseringen og lovgivningene i arbeidslivet er, og un-
derstreker også viktigheten av å ha en vid praksis knyttet til den
teoretiske utdanningen. ”Før var det veldig få som gikk gjennom
hovedfag uten å ha en solid feltbakgrunn”, sier Myrvoll.
DAGENS ARKEOLOGIUTDANNING ALENE GIR IKKE DEN NØDVENDIGE KOMPETANSEN
Intervju og transkripsjon: Magnus Haaland
og Nikolai Rypdal Tallaksen
Redigering: Ann-Kristin Dahlberg
”Universitetene har på en måte glemt at det er deres jobb å gjøre
arkeologistudentene attraktive på arbeidsmarkedet. De er flinke
til å utdanne mange studenter per år, og ser kanskje ikke så mye
på sluttproduktet”, sier Rory Dunlop, arkeolog ved Norsk Institutt
for Kulturminneforskning (NIKU) i Bergen. Felterfaring er noe av
det som ofte blir lagt vekt på når NIKU ansetter arkeologer, siden
det av økonomiske årsaker og på grunn av hyppig utskiftning av
midlertidig ansatte er vanskelig å få til en kontinuitet i opplæring
av nyutdannede. Kunnskaper om digitale oppmålingsmetoder og
databehandling blir også stadig viktigere.
VÆR INNSTILT PÅ Å JOBBE LITT RUNDT I LANDET
Intervju: Per Christian Burhol
Redigering: Ann-Kristin Dahlberg
– En saksbehandler hos oss må ha en god del felterfaring fra både
utgravinger og registrering, og gjerne innsikt i lovgivningene
rundt kulturminneforvaltning, samt være ryddig, ha evnen til å
samarbeide med andre og jobbe når det stormer som verst, sier
Øystein Skår fra Hordaland Fylkeskommune. Sammen med AHKR
jobber fylkeskommunen nå for å få i gang en hospiteringsordning
for arkeologistudenter.
PRAKSIS OG FLEKSIBILITET VED UNIVERSITETET I BERGEN
Nikolai Rypdal Tallaksen
Denne artikkelen har som mål å sette fokus på hvilket faglig
tilbud UiB gir studenter i arkeologi, med særlig fokus på praksis.
Det er i den anledning også nødvendig å se nærmere på hvilke
rammebetingelser som er styrende for gjennomføringen av det
faglige tilbudet ved Universitetet i Bergen. Jeg ønsker også å
belyse sider ved arkeologifaget som gjør at det ikke kan operere
under samme rammevilkår som en del andre humanistiske fag.
Begrepet ”arkeologisk praksis” kan ha flere betydninger, hvorav
erfaring med utgraving vil være det mest opplagte. Det er al-
likevel viktig å understreke at jeg i denne artikkelen også sikter til
registreringspraksis, databehandling, erfaring med forvaltning-
sproblematikk og kjennskap til bruk av moderne redskaper og
programvare knyttet til arkeologisk arbeid.
ARKEOLOGIUTDANNING 2010
– et perspektiv fra Oslo
Christopher Prescott
Professor ved IAKH, Universitetet i Oslo
I denne artikkelen formulerer jeg, på oppfordring fra RISS-redak-
sjonen, noen synspunkter på utfordringer i arkeologisk utdanning
og kompetansetilegnelse. Utgangspunktet er i stor grad sett fra
UiO, og slik jeg som lærer i faget opplever sider ved utdanningen
og arbeidsmarkedet. Kanskje er noe av dette også relevant for
studenter i Bergen.
ARKEOLOGIUTDANNELSEN I BERGEN:
BALANSE MELLOM FLERE HENSYN
Knut Andreas Bergsvik
Førsteamanuensis ved AHKR, Universitetet i Bergen
To av masterstudentene ved AHKR, Nikolai Rypdal Tallaksen og
Magnus Haaland retter i dette nummeret av RISS kritisk søkelys
mot arkeologiutdannelsen i Norge generelt og i Bergen spesielt.
Som fagkoordinator for arkeologi i Bergen er jeg blitt bedt om
å komme med innspill på deres artikler. De tar opp mange ulike
forhold, men jeg ønsker her bare å kommentere på tre av dem:
Feltutdannelsen, den faglige bredden og antall studenter som blir
tatt opp. Før jeg diskuterer disse tingene vil jeg likevel uttrykke
undring over at Tallaksen og Haaland publiserer konkret kritikk
av arkeologistudiet ved AHKR først i et intervju i studentavisen
Studvest og deretter her i RISS uten at problemene først er tatt
opp i relevante fora, slik som fagmøtet for arkeologi eller institut-
trådet. Dessuten, er ikke dette typiske tema for fagkritisk dag?
Når det er sagt er det er positivt at studenter engasjerer seg og
at de forsøker å reise debatt om faget.