Kyvik, Gro: Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina
Anfinset, Nils: En arkeologisk utgravning i Jeriko på Vestbredden
Østigård, Terje: Offerteori i prkasis – i nåtid og fortid
Barndon, Randi: Smeden i fortid og folketro – noen komparative reflekjoner

Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina.
Gro Kyvik
Kina har gjennomgått flere radikale politiske omveltninger i det siste århundret. Etter overgangen fra Mao Zedongs kommunistiske regime til post-Maoistisk kommunisme som startet sent på 1970-tallet, har Kina utviklet et mer åpent politisk og økonomisk forhold til omverden. Økt internasjonal samhandling har ført til modernisering og rask økonomisk vekst, men har også skapt store økonomiske forskjeller mellom folk og regioner. Resultatet er en politisk ustabil situasjon som Kina ikke har sett maken til etter grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949.

En arkeologisk utgraving i Jeriko på Vestbredden.
Nils Arnfinset
Universitetet i Bergen har samarbeidet med det palestinske universitetet Birzeit på Vestbredden i siden 1993, og arkeologi har spilt en sentral rolle fra begynnelsen. Dette har hovedsak hatt to former de siste ti årene:
– Palestinske studenter har hatt muligheten til å ta en M.phil grad ved Arkeologisk institutt.
– Et større tverrfaglig prosjekt siden 1998. Dette studerer ulike tilpasningsformer i den nedre delen av Jordan-dalen i et arkeologisk perspektiv. Dette er administrert av Senter for utviklingsstudier, UiB. For arkeologi har dette vært kompetanse-oppbygging i form av undervisning, og de senere årene en felles palestinsk-norsk utgraving i Jeriko.

Offerteori i praksis – i nåtid og fortid.
Terje Østigård
I religiøs kult er ofring og bønn de to mest sentrale aspektene. ”Ofring” kan defineres som ”en religiøs rite hvor et objekt blir gitt en gud for å etablere, opprettholde eller vedlikeholde et fundamentalt forhold til en hellig orden i et samfunn og kosmos”. Ofringer har ulike betydninger i forskjellige religioner avhengig av hvilke kvaliteter som blir tilskrevet guddommene. I monoteistiske religioner som jødedommen, kristendommen og islam har ofringer en liten rolle fordi gud er allmektig og eksisterer totalt uavhengig av sin egen skapelse av kosmos og verden.

Smeden i fortid og folketro – noen komparative refleksjoner.
Randi Barndon.
I perioden 1500-1200 f.Kr. fortrengte jernet bronsen som bruksmetall og et mulig opprinnelsessted kan ha vært i Lilleasia blant hetittene og enkelte andre folk i middelhavsområdet. En fullverdig jernalder antas å ha oppstått i Hellas, Kypros og Levanten omkring 1050 f.Kr. og i løpet av noen århundrer spredte kunnskapen om jernet seg nordover i Europa. Fra circa 500 f.Kr. hadde den, ad omveier, fått fotfeste i Norden. Bergljot Solberg skriver i Jernalderen i Norge at kelternes utvinningsteknikk med bruk av såkalte ”sjaktovner” ble tatt opp av folk i Sør- og Midt-Skandinavia. Fra omtrent samme tid kjennes de første jernvinneanlegg i Afrika sør for Shahara selv om det her er slik som for Norden diskusjoner omkring de første sikre bevis på jernproduksjonen og dens opphav. Fortsatt er det mange uløste gåter, men i dag ser vi et skifte i forskningsfokus fra jernutvinningens opprinnelse og søken etter den første jernvinna gjennom dateringer av ”jernteknologiens vugge” til studier av jernteknologi som et sosialt fenomen. Og det er jernutvinningen som et sosialt fenomen og særlig smedens identitet jeg skal behandle i det følgende.

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen