Innhold:

Janicke L. Zehetner: Da middelalderarkeologi ble «ordentlig» arkeologi

Yngve Thomassen Flognfeldt: The Vulture Project, Basilicata, Italia

Christine Tøssebro: Materiell kultur i flytende form – Hvordan kan alkoholbruk og drikkekultur belyses arkeologisk?

Emily de Bree: En klassisk anbefaling – orientering om det norske instituttet i Athen

Pål Steiner: Arkeologi og historie sett fra egyptiske graver

Audun Berg Selfjord: Bokanmeldelse: Vitark 6, Acta Archaeologica Nidrosiensia. Det 10. Nordiske bronsealdersymposium 5.- 8. oktober 2006

Da middelalderarkeologi ble «ordentlig» arkeologi

Janicke L. Zehetner

I 2009 har Bergens middelalderarkeologiske miljø flere små og store jubileer å markere; det er 50 år siden Asbjørn Herteig ble ansatt som arkeolog, 30 år siden ansvaret for utgravinger av middelalderanlegg på landsbygden ble lagt under landsdelsmuseene, 25 år siden første publikasjon i serien Bryggen Papers og 15 år siden arkeologisk institutt fikk sitt første øremerkede professorat med vekt på middelalder- og agrararkeologi. Jeg vil her kort se på noen milepæler i den utviklingen som samlet har ført til et bredt og tverrinstitusjonelt middeladerarkeologisk fagmiljø i Bergen, og jeg går helt tilbake til den tiden da – muligens – middelalderarkeologi enda ikke ble sett på som ordentlig arkeologi.

The Vulture Project,Basilicata, Italia

Yngve Thomassen Flognfeldt

I skyggen av den inaktive vulkanen Monte Vulture (1326 moh), ligger et distrikt som deler navn med vulkanen. Området er både rikt på natur, jordbruk, men også arkeologi. Høsten 2008 ble ”The Vulture Project” startet opp av Dr. Richard Fletcher med finansiering fra Comune di Rionero in Vulture (kommunen), og Comunità Montana Vulture (samlingsorgan for flere kommuner i regionen). Målet med prosjektet er: I. Utgravninger av en romersk villa, bad og industrielt område ved Torre degli Embrici og utgravninger av føromerske (Lukanske) graver i området. II. Survey (overflate- registrering) i regionen, der kartlegging av boligmønster fra tidlig jernalder til senromersk periode (forhistoriske lokaliteter blir også kartlagt).

Materiell kultur i flytende form – Hvordan kan alkoholbruk og drikkekultur belyses arkeologisk?

Christine Tøssebro

Drikking er en sosial aktivitet, som har spilt en viktig strukturerende rolle i sosiale relasjoner knyttet til identitet, status og makt, og drikkemønstre kan dermed være svært informativ om samfunn og kultur generelt. Ifølge den britiske arkeologen Andrew Sherratt er mat og drikke de mest essensielle formene for materiell kultur (Sherratt 1995). Det er derfor et interessant og viktig tema å studere for å forsøke å forstå fortidens samfunn. I den følgende teksten vil jeg se nærmere på drikkekultur, belyst av arkeologiske kilder. I tillegg vil jeg ta opp en del teoretiske perspektiver omkring dette emnet.

En klassisk anbefaling – orientering om det norske instituttet i Athen

Emily de Bree

Å studere klassiske fag ved Universitetet i Bergen kan innimellom føles som et ensomt løp. Alle foredrag og seminarer omhandler nordiske emner, alle kurs og feltarbeidsutlysninger gjelder nord-europeiske fagområder, og ingen ekskursjoner går til de områdene man studerer. Med få studenter på ditt fagområde føles det innimellom som om man er på en øde øy fagmessig, og få eller ingen skjønner din facinasjon for emnet. Dette opplevde ihvertfall jeg innimellom som student i klassisk arkeologi, en av to i mitt kull som valgte den retningen. Så fikk jeg muligheten til å dra til Athen i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og der fikk jeg oppleve en helt annen hverdag.

Arkeologi og historie sett fra egyptiske graver

Pål Steiner

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forholdet mellom materielle og skriftlige kilder i det gamle Egypt. I vår rekonstruksjon av den over 3000 år lange historien er kildene mange og flersidige, og forholdet mellom ting, tekst og bilde står alltid sentralt. Skriftlige kilder er uvurderlige for historieskriving, men arkeologiske funn modifiserer stadig bildet av historien. Keramikkstudier kan stå som illustrasjon for samvirket. Dette voksende feltet er i dag av særdeles stor betydning for vår kjennskap til kronologi og økonomi, og står sentralt i beskrivelsen av forbindelsen mellom sentraladministrasjon og provins, og mellom Egypt og naboland. For eksempel gjenspeiles vekslende overganger fra sentralstyre til føydalstyre i forholdet mellom lokal og sentral keramikkproduksjon, mens funn av minoisk keramikk utenfor elitekontekst tyder på en bredere kontakt mellom sivilisasjonene enn tidligere antatt.

Bokanmeldelse: Vitark 6, Acta Archaeologica Nidrosiensia

Det 10. Nordiske bronsealdersymposium 5.- 8. oktober 2006

Audun Berg Selfjord

Serien Vitark er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag. Målet er å presentere ny norsk og nordisk forskning innenfor arkeologi. Vitark 6 inneholder 14 av 22 foredrag som ble holdt i Trondheim i 2006, under det 10. Nordiske bronsealdersymposiet. Det er en variert samling artikler som spenner over mange tema som alle omhandler bronsealder på forskjellig måte.