Tag: Christoffer Knagenhjelm

RISS 2003 nr. 1, årgang 1

RISS nr. 1 2003

Innhold:

Bjørnstad, Ragnar: Jernvinna på Vestlandet
Øye, Ingvild: Hovedfaget – mellom magistergrad og mastergrad
Fredriksen, Per Ditlef: Alkohol og drikkeritual. Gjestebodet i nordeuropeisk folkevandringstid (400-520/530 e. Kr.)
Nyland, Astrid: Landskapsanalysens verdi
Sundet, Nils Ole: En julegave

 

Jernvinna på Vestlandet
Ragnar Bjørnstad
I hovedfagsavhandlingen min ”Teknologi og samfunn. Jernvinna på Vestlandet i jernalder” har jeg klassifisert jernframstillingsanlegg fra jernalder og middelalder i Hordaland og Sogn i henhold til kronologiske og typologiske skjema som er utarbeida ved de store utmarksprosjektene i Trøndelag og på Østlandet de siste tjue årene. Denne klassifiseringen har dannet grunnlaget for en helhetlig analyse av jernframstillingsaktiviteten innenfor dens økonomiske, sosiale og symbolske kontekst. Jeg har også fokusert på endringsprosesser mellom eldre og yngre jernalder i et langtidsperspektiv.

Hovedfaget – mellom magistergrad og mastergrad
Ingvild Øye
Til høsten tas de første nye studenter opp på mastergradsstudiet, et femårig intensivt studieløp som skal erstatte den gamle cand.philol-graden og hovedfaget. Det skjer nøyaktig 15 år etter den siste magistergrad ble avlagt ved Universitetet i Bergen. Siden de tre første hovedfagsstudentene i arkeologi – Chistopher Prescott, Evy Berg og Anne-Brith Hatleskog – leverte inn sine hovedfagsoppgaver i 1986, er de blitt etterfulgt av 94 andre ferdige kandidater, og dessuten 12 M.phil-studenter fra utviklingsland. Det kan derfor være tid for et tilbakeblikk og se på hva hovedfagsstudiet har representert og betydd i disse 18 årene med hovedfag.

Alkohol og drikkeritual. Gjestebodet i nordeuropeisk folkevandringstid (400-520/530 e.Kr.)
Per Ditlef Fredriksen
Med utgangspunkt i at gjestebod med mat og drikke kan vere arena for politiske relasjoner og symbolske utsegner til andre menneske vil eg i det følgjande sjå nærare på gjestebod i folkevandringstid. Denne vesle gjennomgangen tek i hovudsak føre seg endringer som kan sjåast i det arkeologiske busetnadsmaterialet i Sør-Skandinavia – i Danmark, det sørlige Sverige og det sørlige Norge. Men endringene må òg sjåast i eit vidare nordeuropeisk perspektiv.

Landskapsanalysens verdi
Astrid Nyland
Den arkeologiske debatten siden 1990-tallet benytter i økende grad teorier og tanker rundt landskap og steds betydning for menneskelig bekreftelse av seg selv og sine virkeligheter. Det økte fokuset på stedets betydning og tilstedeværelse har igjen ført til ny oppmerksomhet på metodene som brukes i arkeologisk materialinnsamling. Jeg vil nedenfor se på en landskapsanalyse som én landskapsarkeologisk metode, først og fremst med fokus på bergkunstforskning og forvaltning.

En julegave
Nils Ole Sundet
I 1962 fikk Vestlandske kunstindustrimuseum tre lekythoi i julegave fra Agnethe og Wilhelm Anton Mohn. Hvor disse er funnet er ikke kjent for artikkelforfatteren. En lekythos (flertall lekythoi) er en stor oljeflaske til bruk i rituelle ofringer. Lekythoi kjennetegnes med en lang sylindrisk kropp med en lett elegant fot, og en smal hals med løkkeformet hank festet til hals og skulder, med en konveks tykkleppet munn. Gavens tre lekythoi er ikke like. En er hvitbemalet med et enkelt figurmotiv, en type som finnes hovedsakelig i gravkontekster. Nummer to har en ren geometrisk dekor og nummer tre i attisk sortfigur stil. Professor Emeritus Axel Seeberg, UiO, har attribuert de to sistnevnte til ”kjerringmaleren” (the beldam painter), Athen med datering 470-460 f.Kr. og den førstnevnte til Tymbosmaleren eller hans gruppe.

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

John Olsen

RISS 2004 nr. 1, årgang 2

RISS nr. 1 2004

Innhold:

Engedal, Ørjan: Herrar over Elden – på sporet av dei fyrste bronsestøyparane
Forsberg, Lars: Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-talet e. Kr.
Larsen, Bjarte S.: Den døde i gravhaugen – forestillinger knyttet til jernalderens graver
Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2003

 

Herrar over elden – på sporet av dei fyste bronsestøparane
Ørjan Engedal
Da metallarbeid vart introdusert for kring fire tusen år siden møtte den skandinaviske handverkaren ei heilt ny utfordring: varme – umåtelig varme! Verken tilverking av keramikk, stein, bein, horn, rav eller tre trengde slike temperaturer. Denne nye skinande steinen kunne varmast til han flaut og ta nye former etter støyparens si vilje. I det arkeologiske materialet er det få indikasjoner på nett korleis bronsestøypinga vart utført, sett bort fra støypeformer og ofte fragmenterte smeltediglar.

Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-tallet e.Kr.
Lars Forsberg
Denne artikel är en oppföljning av Ingvild Øyes artikel i förra numret av RISS som fokuserar på hovedfagsstudiets historia vid arkeologisk institutt (Øye 2003:11-17). Dër tar hun också kort upp den institutionella historien. Den åtskiljning som gjordes mellan Bergen Museum ock arkeologisk institutt vid årsskiftet 2002 inneär en helt ny situasjon för båda institutionerna. Mycket av infrastruktur og ekonomiska aspekter var tätt sammanvävda under tiden före 2002. Att bygga upp ett fungerande institutt från ruinerna av det gamla instituttet är en stor uppgift för oss alla. Jag kommer här att presentera några tankar som är en blanding av ting som redan är diskuterade vid instituttet och en del personlige reflektioner og problematiseringar. Därför skall alt som skrivs nedan inte ses som instituttets ”partilinje”. Jag skall också göra lësaren uppmärsam på att dedt förekommer en hel del företagsekonomiska analogier i artikeln, men för att det er det ramverk som det nutida samhället og många till och med inom universitetsvärden sätter in universiteten i.

Den døde i gravhaugen – forestillinger knyttet til jernalderens graver
Bjarte S. Larsen
Gravhaugen er kanskje et av de mest synlige fornminnene vi har fra jernalderen. Gravhaugen er et resultat av jernalderens dødeforestillinger og ritualer knyttet til begravelse. Hvilke forestillinger kan knyttes til slike gravminner og er det mulighet for at noen av disse forestillingene har overlevd til nyere tid?

Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved arkeologisk institutt i 2003:

  • Heming Hagen:  Vannsymbolikk, materiell kultur og kaste – et etnoarkeologisk studie blant newarene i   Kathmandu-dalen.
  • Kate I Jellestad Syvertsen: Ristninger i graver – graver med ristninger. Om ristningers mening i gravminner og gravritualer. En analyse av materiale fra Rogaland.
  • Sigrid Samset Mygland: Barn i byen. En arkeologisk analyse av gjenstandsmateriale knyttet til barn i Bergen, fra ca 1100 til 1700.
  • Øystein Skår: Rituell kommunikasjon i seinmesolitikum. En analyse av hakker og køller.
  • Linda Nordeide: Heimen i eldre jernalder. Tradisjon og endring i eit husmateriale. Ei analyse av treskipa langhus frå Hornnes, Førde i Sunnfjord.
  • Astrid Nyland: Å finne noe kjent ved det ukjente. Ytre Nordre Sunnmøre i neolitikum.
  • Henriette Hafsaas: Cattle Pastoralists in a Multicultural Setting. The C-Group People in Lower Nubia 2500-1500 BCE. (Kvegpastoralister i en flerkulturell kontekst. C-gruppe folket i Nedre Nubia  2500-1500 f.Kr.).
  • Linda Merete Høie: Kulturinstitusjonenes fortellinger om vikingtiden.

 

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen

RISS 2004 nr. 2, årgang 2

RISS nr. 2 2004

Innhold:

Kyvik, Gro: Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina
Anfinset, Nils: En arkeologisk utgravning i Jeriko på Vestbredden
Østigård, Terje: Offerteori i prkasis – i nåtid og fortid
Barndon, Randi: Smeden i fortid og folketro – noen komparative reflekjoner

 

Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina.
Gro Kyvik
Kina har gjennomgått flere radikale politiske omveltninger i det siste århundret. Etter overgangen fra Mao Zedongs kommunistiske regime til post-Maoistisk kommunisme som startet sent på 1970-tallet, har Kina utviklet et mer åpent politisk og økonomisk forhold til omverden. Økt internasjonal samhandling har ført til modernisering og rask økonomisk vekst, men har også skapt store økonomiske forskjeller mellom folk og regioner. Resultatet er en politisk ustabil situasjon som Kina ikke har sett maken til etter grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949.

En arkeologisk utgraving i Jeriko på Vestbredden.
Nils Anfinset
Universitetet i Bergen har samarbeidet med det palestinske universitetet Birzeit på Vestbredden i siden 1993, og arkeologi har spilt en sentral rolle fra begynnelsen. Dette har hovedsak hatt to former de siste ti årene:
– Palestinske studenter har hatt muligheten til å ta en M.phil grad ved Arkeologisk institutt.
– Et større tverrfaglig prosjekt siden 1998. Dette studerer ulike tilpasningsformer i den nedre delen av Jordan-dalen i et arkeologisk perspektiv. Dette er administrert av Senter for utviklingsstudier, UiB. For arkeologi har dette vært kompetanse-oppbygging i form av undervisning, og de senere årene en felles palestinsk-norsk utgraving i Jeriko.

Offerteori i praksis – i nåtid og fortid.
Terje Østigård
I religiøs kult er ofring og bønn de to mest sentrale aspektene. ”Ofring” kan defineres som ”en religiøs rite hvor et objekt blir gitt en gud for å etablere, opprettholde eller vedlikeholde et fundamentalt forhold til en hellig orden i et samfunn og kosmos”. Ofringer har ulike betydninger i forskjellige religioner avhengig av hvilke kvaliteter som blir tilskrevet guddommene. I monoteistiske religioner som jødedommen, kristendommen og islam har ofringer en liten rolle fordi gud er allmektig og eksisterer totalt uavhengig av sin egen skapelse av kosmos og verden.

Smeden i fortid og folketro – noen komparative refleksjoner.
Randi Barndon.
I perioden 1500-1200 f.Kr. fortrengte jernet bronsen som bruksmetall og et mulig opprinnelsessted kan ha vært i Lilleasia blant hetittene og enkelte andre folk i middelhavsområdet. En fullverdig jernalder antas å ha oppstått i Hellas, Kypros og Levanten omkring 1050 f.Kr. og i løpet av noen århundrer spredte kunnskapen om jernet seg nordover i Europa. Fra circa 500 f.Kr. hadde den, ad omveier, fått fotfeste i Norden. Bergljot Solberg skriver i Jernalderen i Norge at kelternes utvinningsteknikk med bruk av såkalte ”sjaktovner” ble tatt opp av folk i Sør- og Midt-Skandinavia. Fra omtrent samme tid kjennes de første jernvinneanlegg i Afrika sør for Shahara selv om det her er slik som for Norden diskusjoner omkring de første sikre bevis på jernproduksjonen og dens opphav. Fortsatt er det mange uløste gåter, men i dag ser vi et skifte i forskningsfokus fra jernutvinningens opprinnelse og søken etter den første jernvinna gjennom dateringer av ”jernteknologiens vugge” til studier av jernteknologi som et sosialt fenomen. Og det er jernutvinningen som et sosialt fenomen og særlig smedens identitet jeg skal behandle i det følgende.

 

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen

RISS 2005 nr. 1, årgang 3

Innhold:

Bjørkeli, Birgitte og Jenssen, Atle: Anskot, en verkstedplass på Bømlo fra steinalderen
Gabrielsen, Kristine: Steinkorset ved Fantoft stavkirke. Fortidsminne på vandring
Birgisson, Bergsveinn: Mannen som endra noregshistoria
Melle, Torbjørn: Verne eller fjerne fornminne? Om kjøpslåing i fornminneforvaltninga
Handeland, Heidi: Kvitevoll
Diinhoff, Søren: Arkæologiske undersøgelser ved Bergen Museum. Prosjektleder: Søren Diinhoff
Presentasjon av innleverte hovedfag -og mastergradsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2004
Anskot, en verkstedplass på Bømlo fra steinalderen
Birgitte Bjørkeli og Atle Jenssen
Bømlo-området i Ytre Sunnhordaland har helt siden århundreskiftet stått sentralt i steinalderforskningen på Vestlandet. Håkon Shetelig avdekket over flere år banebrytende funn etter storstilt økseproduksjon av bergartsøkser av grønnstein fra bl.a. Hespriholmen og Stegahaugen. Disse undersøkelsene varte fram til 1943. Utgravingen av steinalderlokaliteten Sokkamyro på gården Vespestad påviste enorme avfallsmengder av grønnstein som gjorde det klart at en her hadde å gjøre med en verkstedsplass som kronologisk kunne plasseres i yngre steinalder.
Steinkorset ved Fantoft stavkirke. Fortidsminne på vandring
Kristine Gabrielsen
På en liten haug like ved Fantoft stavkirke står det i dag et stort og massivt steinkors. I likhet med stavkirken, er Fantoft i Bergen ikke dets opprinnelige sted. Hvor er så dette, og hvilken betydning kan steinkorset i så fall ha hatt der?
Mannen som endra noregshistoria
Bergsveinn Birgisson
Forskalingssnekkaren Olav Toft på Sotra er kanskje den siste av ei rekkje hobbyarkeologar som har hatt mykje å seia for den eldste noregshistoria. Andre godt kjente er geologen Anders Nummedal som oppdaga Fosnakulturen, og rørleggjaren Erling Johansen i Fredrikstad. Desse tre har mykje til felles. De må kallast «lekmenn» i arkeologifaget, i same stund som dei har noko slags nådegåver når det gjeld å lesa landskapet og finna restar frå svunnen tid. Alle har dei hjelpt til med å opna opp dei lærde sine augo for den eldste busetnadshistoria i Noreg.
Verne eller fjerne fornminne? Om kjøpslåing i fornminneforvaltninga
Torbjørn Melle
Temaet for denne artikkelen er problematikken kring vern eller frigiving av fornminne. Målsettinga er å prøve å kaste lys over korleis interessegrupper i samfunnet er med på å påverke kva fornminne som har livets rett. Saka om Tjernagelhaugen i Sveio kommune i Sunnhordland vil bli nytta som illustrasjon.
Kvitevoll
Heidi Handeland
I vegtraseen til Halsnøysambandet føretok Bergen Museum sommaren 2004 arkeologiske undersøkingar på garden Kvitevoll på Halsnøy i Kvinnherad. Det var ikkje registrert fornminne på Kvitevoll frå før, men fylkeskommunale undersøkingar i samband med planlegging av vegtraseen synte mange spor frå både førhistorisk og historisk tid. Kjende funn frå nabogardane Tofte og Landa tyda også på at Kvitevollgravinga kunne gi interessante resultat. Mellom anna vart ein båt frå romertid/folkevandringstid funne i ei myr på garden Tofte tidleg på 1900-talet. Det var såleis med visse forhåpningar vi starta gravinga dette året. I løpet av 2 månader deltok fleire arkeologar, botanikarar og ein zoolog i å undersøke to felt, eitt av dei allereie avdekka på ei førundersøking hausten 2003. Leiar for prosjektet var Kari Kristoffersen.
Arkæologiske undersøgelser ved Bergen Museum
Søren Diinhoff
Etne Sjukeheim, Gjerde gnr. 9, Etne kommune, Hordaland.
Olden Kyrkegard, Stryn kommune, Sogn og Fjordane.
Grøvik Verk, Håvoll gnr. 5, bnr. 2 m.fl., Ørsta kommune, Sunnmøre.
Voldum – Borlaug, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane.
Lokalitet 1: Berge gnr. 64, bnr. 1.
Lokalitet 2: Berge gnr. 64, bnr. 1.
Lokalitet 3: Midtun gnr. 62, bnr. 2.
Lokalitet 5: Skårheim gnr. 71, bnr. 2.
Lokalitet 8: Eråker gnr. 77, bnr. 4.
Lokalitet 9: Teigum gnr. 73, bnr 1.
Presentasjon av innleverte hovedfag -og mastergradsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2004:
Kaupanger. En analyse av kaupangens lokalisering og funksjon.Christoffer Knagenhjelm
Egger av tid og rom. Transformasjonen av steinalderens fangstsamfunn i Vest-Norge. Thomas Bruen Olsen
Mjeltehaugen – fragment frå gravritual. Trond Eilev Linge
Arkeologisk praksis – mellom lovverk og akademia. Torbjørn Melle
Landskap og samfunn i seinmesolitikum. Distribusjon og diskusjon av lokaliteter og gjenstander i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre. Sigrid Mannsåker Gundersen
Cosmology and material culture – an ethnoarchaeological from Nepal. Oddhild Dokset
Fortellinger om sverdet. Våpenverdighet, ære og krigerideologi i yngre jernalser. Rune Idsøe
Bautasteiner på Sunnmøre. En analyse av steinenes betydning og funksjon i tid og rom. Trude Knutzen

 

Redaksjon:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

Anita Haugen

John Olsen

RISS 2005 nr. 2, årgang 3

RISS nr. 2 2005

Innhold:

Kristoffer Dahle: ”Sem at forno fare hever verit”? Budeiens sosiale identitet i vikingtid og tidlig middelalder.
Heidi Joki: Sentralplasser som multifunksjonelle plasser Himlingøje og Gudme/Lundeborg – to sentralplasser i Danmarks yngre romertid (150 e.Kr.- 400 e.Kr.)
Kristin Fjelberg: Gravferd i Byrkjehaugen – ei rituell framsyning?
Sigrid Alræk Dugstad: Formidling og Eksperimentell Arkeologi. Seminar på Hordamuseet 5-6 mars 2005
Live Johannessen: Utgravinger Bergen museum 2005
David Simpson: Utgravinger ved Bergen museum 2004 -Rugsund
Tor Arne Waraas: Utgravning på Mongstad, Lindås kommune Hordaland

 

”Sem at forno fare hever verit”? Budeiens sosiale identitet i vikingtid og middelalder
Kristoffer Dahle
I reisebeskrivelser og etnologiske skildringer fra 1700- og 1800-tallet blir budeiene framstilt som blide, stolte og arbeidsomme kvinner, men også som fagre og farlige fristerinner. De karakteriseres nærmest som ”personifiserte huldre”. Synet var nok ulikt i ulike sosiale lag, men innenfor det gamle bondesamfunnet kunne budeieyrket både gi respekt og anseelse. Ofte var det kona eller en av døtrene på gården som stod for setringen, eller så ble det leid inn budeier fra nærliggende gårder. Seterdriften har imidlertid etterlatt seg få materielle spor, og dette gjør det vanskelig å si noe om sosiale forhold i eldre tider. I denne artikkelen vil jeg presentere en alternativ innfallsvinkel til å nærme oss budeienes status og identitet i vikingtid og middelalder, og til å forstå utviklingen frem mot seterbruket vi kjenner fra nyere tid.

Sentralplasser som multifunksjonelle plasser Himlingøje og Gudme/Lundeborg – to sentralplasser i Danmarks yngre romertid (150 e.Kr. – 400 e.Kr.)
Heidi Joki
”The concept of ’central places’ has been developed in Scandinavian archaeology during the last decades to classify rich settlement sites from the late Iron Age. These sites have mainly been understood in terms of ‘long-distance trade’, ‘economy’, ‘control’, ‘production’, ‘gold’, ‘hall’, ‘richness’, ‘gods’, ‘sacred’, and ‘power’ in different variations and combinations. Although these keywords are significant, the have never been included in a coherent model of explanation” (Hedeager 2002:3).

Gravferd i Byrkjehaugen – ei rituell framsyning?
Kristin Fjelberg
“…in everyday life, “to perform” is to show off, to go to extremes, to underline an action for those who are watching…” (Schechner 2002).

Den førhistoriske gravferda med sine seremoniar, ritual, menneske og utstyr av mindre varig karakter er ikkje bevart for ettertida. Ved å bruke Richard Schechner sine studier kring performance og sambandet med ritual, vil eg freiste å danne eit bilete av ei førhistorisk gravferd der aktiviteten som omgav ei slik handling kan sjåast på som bærar av ei framsyning der det rituelle, estetiske og dramatiserte vart kombinert i eit felles uttrykk.

Formidling og Eksperimentell Arkeologi. Seminar på Hordamuseet 5-6 mars 2005.
Sigrid Alræk Dugstad
Den første helgen i mars ble det arrangert seminar på Hordamuseet med tittelen ”Formidling og Eksperimentell Arkeologi”. Seminaret ble arrangert av studentforeningen ”Skålgropa” i samarbeid med Hordamuseet, og var rettet mot arkeologer, studenter og andre interesserte.

Hordamuseet som vertskap og dets beliggenhet, var ideelt for arrangementet. Nausttuft, gravhaug, steinsetting og utildekket utgravingsfelt etter årets feltkurs førte til et godt grunnlag for omvisninger i dette landskapet.

Utgravinger ved Bergen Museum 2004
Live Johannesen

Utgravinger ved Bergen Museum 2004 – Rugsund.
David Simpson

Utgravinger ved Mongstad, Lindås kommune Hordaland
Tor Arne Waraas.

 

Redaksjon:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

Anita Haugen

John Olsen

Anne Drageset

Maryon Østhus

RISS 2006 nr. 1, årgang 4

RISS nr. 1 2006

Innhold:

Henriette Hafsaas: Mellom Egypt og Kush.
Henriette Hafsaas: Nødutgravinger i Manasirenes land.
Ole Tveiten: Jarnframstilling mellom aust og vest.
Christoffer Knagenhjelm: Fra Skuldelev til Kaupanger.
Hege Agathe Bakke-Alisøy: Et år med arkeologiske registrering i regi av byantikvaren, Bergen kommune.
Terje Østigård: UBAS – Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter.
Anne Drageset: Et innblikk i Orknøyenes forhistorie.
Angunn Skeiseid: St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane.
Uteksaminerte cand.philol, m.philol og masterstudenter, 2005.

 

Mellom Egypt og Kush. Historien om C-gruppefolket i Nedre Nubia
Henriette Hafsaas
To av verdens eldste stater oppsto langs Nilens fruktbare bredder: Egypt i nord og Kush i sør. Egypt ble forent under én konge rundt 3000 f.Kr. og det rivaliserende kongdømmet Kush ble etablert i Øvre Nubia rundt 2000 f.Kr. Egypt og Kush kontrollerte dermed hver sin ende av den frodige Nildalen som i årtusener var den eneste ferdselsåren gjennom Sahara. I Nedre Nubia, området mellom de to kongedømmene, bodde et folk som arkeologene har gitt den kjedelige merkelappen c-gruppen. I denne artikkelen vil jeg fortelle om dette nubiske folkets tilværelse mellom Egypt og Kush.

Nødutgravninger i manasirenes land
Henriette Hafsaas
Nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan, renner Nilen gjennom Sahara og danner en korridor for ferdsel gjennom ørkenen. Til alle tider har ferdselen på elven vært begunstiget av den konstante nordavinden som gjør det mulig å seile mot sør og den milde strømmen som driver båtene mot nord.

Jarnframstilling mellom aust og vest
Ole Tveiten
I dei siste åra har det på Filefjellet, mellom Valdres og Indre Sogn, vorte gjennomført fleire større arkeologiske registreringer. Særleg kjent er nok arbeidet kring Tyinvatnet, i samband med fornying av vassdragskonsesjonar, men også andre aktivitetar, særleg hytteutbygging, har medført arkeologiske granskinger.

Fra Skuldelev til Kaupanger. Om båtbygging i kjøpstaden i Kaupanger
Christoffer Knagenhjelm
Denne artikkelen bygger på min hovedfagsoppgave om kjøpstaden Kaupanger i Sogn, i Sogn og Fjordane. Her belyste jeg tre sentrale problemstillinger: handelsplassens alder, fysiske avgrensning og funksjon. For å undersøke de funksjonelle sidene ved kjøpstaden, som håndverk og kjøp/salg av varer, var det nødvendig å foreta en fullstendig gjennomgang av alt materiale som kan relateres til plassen. I den forbindelse åpnet det seg en spennende tanke: Kan det ha vært drevet skipsbygging i Kaupanger, og kan to av Skuldelev båtene, som ble utgravd utenfor Roskilde i Danmark, være bygget nettopp her? Jeg vil i denne artikkelen fremme noen argumenter som kan understøtte en slik hypotese.

Et år med arkeologisk registrering i regi av byantikvaren, Bergen Kommune
Hege Agathe Bakke-Alisøy
I 2002 inviterte regjeringen kommunene til å søke om å delta i et forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Innenfor kulturminnefeltet ble det godkjent forsøk i Stavanger, Kristiansand og Bergen kommune. Forsøket startet i januar 2004 og skal evalueres i 2007. Byantikvaren har som en prøveordning ansvaret for forvaltning av kulturminneloven. Sommeren 2005 har vært den første sesongen Byantikvaren har hatt arkeologisk registreringer i Bergen kommune. Vi har gjort funn fra flere ulike tidsepoker i forhistorien, fra eldre steinalder og opp til middelalder.

UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter
Terje Østigård
Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen har en stor faglig spennvidde som inkluderer perioder og temaer fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder, teori og empiriske arbeider samt en rekke internasjonale studier i ulike land. Dette mangfoldet er instituttets store styrke, men potensialet som ligger i de ulike arbeidene har ikke i tilstrekkelig grad blitt synliggjort. I dag er det få publiseringsmuligheter innen norsk arkeologi. Arkeologisk institutt lanserte derfor i 2005 publiseringsserien UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Redaksjonen består av Terje Østigård, Lars Forsberg og Janicke Zehetner hvor undertegnede er redaktør.

Et innblikk i Orknøyenes forhistorie. Ekskursjon for masterstudenter 21-28 april 2006
Anne Drageset
Orknøyene har en fascinerende forhistorie. Øyene ser ut til å ha vært bebodd kontinuerlig siden siste istid og frem til i dag. Mangel på trær gjorde at de fleste bygninger ble oppført i stein, og som et resultat av dette er en mengde av konstruksjonene svært godt bevarte. I syv dager fikk 13 studenter fra arkeologisk institutt, UiB, oppleve et utvalg av disse kulturminnene under omvisning av lokale arkeologer.

St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane
Angunn Skeiseid
Ein av dagane på studieturen var sett av til å få grundigare kjennskap til den største byen på Orknøyane, Kirkwall, eller Kirkjuvágr (kyrkjevika/-vågen) som byen heitte på norrønt. Det mest iaugefallande og ruvande monumentet i byen må seiast å vere St. Magnus-katedralen som vart byrja bygd i 1137 til minne om jarlen Magnus Erlingsson.

Uteksaminerte cand. philol, m. philol og masterstudenter, 2005:

  • Øystein Rønning Andersen: The So-Called Ekklesiasteria of Southern Italy and Sicily: Exclusively Political or Multifunctional Edifices?
  • Linda Cecilie Berg: Heddal og Røldal. En komparativ analyse av to kirkesteder
  • Birgitte Bjørkli: “Den arktiske steinalderen i sør” – En studie av skiferfunn fra Sørøst-Norge, Oldsakssamlingens museumsdistrikt
  • Kristoffer Dahle: Norm og Praksis. Bruk og forvaltning av utmark i midtre Romsdal i et langtidsperspektiv
  • Sissel Føinum: ”Mørke århundrer” på Kreta. En studie av Kera Karfi
  • Vibeke Lia: Bruk og uttrykk gjennom tid i et jordbrukslandskap,Ornes i Luster, En arkeologisk landskapsanalyse med punktundersøkelser i innmark
  • Hale Moharramzadeh: Achaemenid or Persian Cyprus, a question of definition
  • Rosette Kyazike Mulinde: Iron Age pottery from Chobi sector, Murchison Falls National Park
  • Ancila Nhamo: Out of the labyrinth: an enquiry into the significance of Kudu in San rock art of Zimunya, Manyikaland, Eastern Zimbabwe
  • Dorthe Nistad: The Multivocality of the Bull Symbol. Discussed by the Archaeological Material from the Neolithic and the Bronze Age in the Eastern Mediterranean
  • Ole Tveiten: Utkant eller egg? Jarnutvinning i Møre og Romsdal i førhistorisk tid og mellomalder.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Anita Haugen

Vibeke Lia

Maryon Evelyn Østhus

Nils Ole Sundet

Bjørnar Sæbø