Tag: Gro Mandt

RISS 2012 nr. 2, årgang 10

RISS 2012 nr. 2 kan leses her!

 

Innhold:

Nils Anfinset: Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Knut Andreas Bergsvik: Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Trond Lødøen: Båt i berg ved Stadt

Gro Mandt: Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

 

Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Nils Anfinset

På slutten av 1700-tallet ble det på Rimbareid i Fitjar funnet et sverd fra bronsealderen (B 1825) i en stor gravrøys. Ved flere anledninger har dette sverdet blitt omtalt i artikler og avhandlinger fordi sverdet har en spennende historie, både i arkeologisk og kulturhistorisk sammenheng.

 

Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Knut Andreas Bergsvik

Mange mennesker tenker umiddelbart på huler og hellere når temaet steinalder blir brakt opp. Dette er ikke helt uten grunn, etter­som mange og berømte undersøkelser har foregått på slike steder. Det er likevel litt urettferdig overfor steinaldermenneskene, for det kan se ut som om de tilbrakte ganske mye av sin tid i det åpne land-skapet. Det er kanskje også urettferdig overfor steinalderarkeologer, for de aller fleste av dem arbeider i dag med et helt annet materiale. Men det er ingen tvil om at hellerne og hulene har hatt betydning, ikke bare for mennesker i steinalderen, men også for utviklingen av steinalderarkeologien. I denne artikkelen skal vi se litt på beg­ge deler og vurdere hvilket potensial de har for framtidig forskning.

 

Båt i berg ved Stadt

Trond Lødøen

Blant henvendelsene Universitetsmuseet i Bergen mottar, som gjelder ny-oppdagelser av kulturminner kommer det også opplysninger om ny-funnet bergkunst. En del av disse viser seg likevel ikke å være menneskeskapte bilder, men naturlige strukturer eller sprekker i berg som kan forveksles med bilder av forhistorisk karakter. Det må straks legges til at de aller fleste tilfeller av bergkunst-oppdagelser er det lekfolk som står bak. Samtlige henvendelser blir uansett gitt full oppmerksomhet.

 

Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

Gro Mandt

Rundt forrige århundreskifte kom det for dagen et ristningsfunn på Vestlandet som overskygger det meste av det som er blitt funnet i landsdelen både før og etter. Det var en artikkel i tidsskriftet Old­tiden i 1912 som gjorde ristningene kjent for allmennheten. Som så ofte er tilfelle, var det lokalbefolkningen som først hadde lagt merke til figurene – mennesker som var kjent på stedet og hadde ferdes i området året rundt under skiftende vær- og lysforhold.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.)

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2011 nr. 3, årgang 9


RISS 2011 nr. 3 kan leses her

Innhold:

Ingvild Øye: Arkeologistudiet i Bergen – et tilbakeblikk på de siste 25 år
Ole Tveiten: Utmarka – eit unikt arkeologisk kjeldemateriale
Gro Mandt: Tolkninger i takt med tidsånden
Stian Hamre: I døden er vi slett ikke like
Håkon Reiersen: Mektige kvinner og menn frå Osterøy. Tankar kring eit gjenoppdaga svard frå 300-talet på British Museum

 

Arkeologistudiet i Bergen – et tilbakeblikk på de siste 25 år
Ingvild Øye

I år er det 25 år siden den første hovedfagsoppgaven i arkeologi ble levert i Bergen. Den markerte et nytt fagstudium som erstattet den tidligere og mer spesialiserte magistergraden som var uten veiledning. Innføringen av hovedfaget, og fra 2003 mastergraden, var innledningen til en kraftig vekstperiode med en utvidelse og nyorientering av studietilbudet. Antall arkeologistudenter økte, og langt flere satset på arkeologi som karrierevei. Forskerutdanningen, det vil si doktorgrad, har også vært i omforming som følge av disse endringene. I motsetning til den gamle magistergraden og dr.philos-graden var hovedfaget og den nye dr.art.-graden – og senere master- og PhD-graden – basert på at studentene fikk veiledning. Det stilte også nye krav til undervisningen i faget.

Utmarka – eit unikt arkeologisk kjeldemateriale
Ole Tveiten

Noreg kan på fleire måtar reknast som ein utkant i Europa i mellomalderen, noko mellom anna skriftlege kjelder frå denne perioden ber preg av. På eit område skil likevel Noreg seg ut med eit spesielt interessant materiale. Utmarka – dei store områda både på høgfjellet og i låglandet som ikkje har vore intensivt oppdyrka tilbake til gamal tid inneheld så rike arkeologiske funn at dei må reknast som unike, også i europeisk samanheng. Desse funna vitnar om kor mykje utmarka har hatt å seie, både økonomisk og kulturelt, og her er det mange potensielle forskingsprosjekt å ta fatt i.

Tolkninger i takt med tidsånden
Gro Mandt

Utforskingen av den skandinaviske bergkunsten strekker seg over nesten 400 år. En flora av forskjelligartede og tidvis motstridende forklaringsmodeller har vokst fram, samtidig som funnmengden har økt, fulgt av en stadig mer sofistikert metodikk for gjenfinning, datering og dokumentasjon av bildene i berg. At datatilfanget har økt, er imidlertid ikke hele forklaringen på at tolkninger er blitt revurdert og endret over tid. For å forstå hvorfor stadig nye problemstillinger og tolkningsmodeller utformes, må vi se på hvilke faktorer som styrer forskningsprosessen.

I døden er vi slett ikke like
Stian Hamre

Ved innføringen av kristendommen i Norge på 1000-tallet ble det en markant endring i hvor og hvordan den døde ble begravd. De største endringene av begravelseskikken var nok at kristendommen krevde at alle kristne skulle begraves i vigslet jord, noe som i praksis ville si at de skulle begraves på et relativt begrenset område rundt kirkebygningene. I tillegg ble alle begravd på likt vis under flat mark og det ble slutt på kremeringsbegravelser. Ved første øyekast kan det se ut som om kristendommen innførte en form for likhet i døden, i motsetning til hvordan sosiale forskjeller tidligere hadde blitt markert gjennom store gravmonumenter. Det heter seg at i døden er vi alle like, men det er likevel lite som tyder på at dette var tilfelle i middelalderen. Både skriftlige og arkeologiske kilder viser at det var flere faktorer som innvirket på hvor man ble plassert på kirkegården: kjønn, sosial status, alder. I denne artikkelen vil jeg prøve å belyse dette ved en gjennomgang av noen av de skriftlige og arkeologiske bevisene for tidlig kristen gravskikk, med spesiell vekt på min egen studie av det norske osteoarkeologiske materialet fra fire tidlig kristne gravplasser.

Mektige kvinner og menn frå Osterøy. Tankar kring eit gjenoppdaga sverd frå 300-talet på British Museum
Håkon Reiertsen

I artikkelen blir det kort omtala eit gravfunn frå Mele på Osterøy som har ligge på British Museum i 150 år, men som få norske forskarar har kjent til. Blant gjenstandane frå grava er eit sverd av Mollestadtype, frå siste halvdel av 300-talet. Dette er det einaste sverdet av denne typen som hittil er funne i Hordaland og det verker ikkje tilfeldig at eit så fint sverd er funne nett her. Frå denne garden har ein ei kvinnegrav frå same hundreåret som er blant dei aller rikaste i fylket frå yngre romartid. Likeeins har ein i ei grav på nabogarden Mjelde funne ein medaljong av gull frå 300-talet som viser at eliten på Osterøy har hatt førebilete i fjerne land. Saman vitnar desse og andre gravfunn frå sørvestdelen av Osterøy om at dette området nok har vore eit regionalt senter ved overgangen til folkevandringstid.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2007 nr. 1, årgang 5

RISS nr. 1 2007Innhold:

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud: Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?
Sunniva Wilberg Halvorsen: Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar.
Gro Mandt: Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak.
Rune A. Fredriksen: Recent ochre research in South Africa.
Morten Ramstad: Den brente øya – nye perspektiver på den «funntomme perioden».
Gitte Hansen: Det eldste Bergen, datering av kildene.
Kjetil Loftsgarden: Jernframstilling i raudt land.
Presentasjon av innleverte hovedfags- og masteroppgaver ved arkeologisk institutt i 2006.

 

Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud
Historie, religionsvitenskap, kulturvitenskap og arkeologi blir fra 1. august 2007 ett stort institutt. RISS gjorde noen undersøkelser både blant andre studenter og ved å søke på nett, men det var lite kunnskap og informasjon tilgjengelig. Derfor bestemte vi oss for å gå litt grundigere til verks. Vi oppsøke de som burde vite noe, nemlig ledere for de ulike institutt og seksjoner som skulle slås sammen, samt dekanen på historisk-filosofisk fakultet. Håpet var at disse kunne gi en del svar om sammenslåingen og på hvorfor det var en mangel på informasjon om den, og hvem som var ansvarlig for dette. I tillegg fikk vi til et møte med den nyansatte lederen for det nye storinstituttet.

Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar

Sunniva Wilberg Halvorsen
Ifølge Snorre var husfruen et hedersnavn avledet av Frøya; og Britt Näsström argumenterer for at ”husfrøya” trolig refererer til Frøyaskikkelsen som idealkvinne. Hun forente herskerelementet; rikdom og handlingskraft, krigerelementet; stolthet og ære, og bondeelementet; fruktbarhet og fremgang, i tillegg behersket hun skjult visdom og seid, og var fremst blant de kvinnelige vernemaktene, disene. Fra det vi vet om husfruer fra skriftlige kilder, tyder mye på at Frøyas evner var husfrøyaens idealer.

Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak

Gro Mandt
Gjennom tusener av år har mennesker i alle deler av verden festet bilder til bergflater og steiner: i trange og mørke huleganger, på svaberg ved sjøen, langs kanten av dyrket mark, i ulendt fjellterreng og på veggen i hellere. Et mangfold av motiv – dyr og mennesker, gjenstander og abstrakte mønstre – er hogd, malt, slipt eller skåret inn i berget. Vi tror disse bildene rommer informasjon om fortidas tro og tanker, om forholdet mennesker imellom og deres forhold til høgere makter. Men bildene i berg er en sårbar kunnskapsbank: over hele verden trues helleristninger og bergmalinger av ødeleggelse, forårsaket dels av naturlige vitringsprosesser, dels av menneskelige aktiviteter.

Recent ochre research in South Africa

Rune A. Fredriksen
A large number of Middle- and Later Stone Age sites have been located and excavated in South Africa over the past 50 years, yet prior to 1980 the ochre recovered was not thoroughly investigated. Now, archaeologists are showing renewed interest in the ancient colour pigments (e.g. ochre), and how they were used in symbolic and practical ways. With our current knowledge of the potential importance of ochre recovered from archaeological sites, it is found essential that recovered assemblages are appropriately analysed. The aim of such analysis would be to increase our knowledge about how ochre pigments may have been used socially, symbolically and practically during the Middle- and Later Stone Age, and also to determine where ochre was cropped and collected at that time.

Den brente øya – nye perspektiver på den «funntomme perioden»

Morten Ramstad
Arkeologer er gjerne mest opptatt av flotte gjenstander og tydelig strukturer. I det følgende skal vi imidlertid se nærmere på den såkalte funntomme periode av Finnmarks forhistorie. Vi skal til Melkøya, ei naken og forblåst øy lengst nord i Norge. I torva her finnes tynne sikt av trekull og sot. Har naturlige branner feid over øya i fortiden eller står mennesker bak?

Det eldste Bergen, datering av kildene

Gitte Hansen
Da Olav Kyrre kom til Bergen på slutten av 1000-tallet var det allerede anlagt en by her. I avhandlingen Bergen c 800 – c 1170, the Emergence of a Town (2005) argumenterer jeg for at Bergen ble anlagt 40-50 år før Olav Kyrre. Hvordan er det med dateringen av kildene til Bergen bys tidligste historie?

Jernframstilling i raudt land

Kjetil Loftsgarden
I landskap med mykje myrmalm ser ein ofte ein raudleg farge i myrar og bekkefar. Den raudfargen har gitt bygda Rauland namn. Rauland er ei fjellbygd som grensar mot Hardangervidda og ligg i Vinje kommune i Vest-Telemark.

Presentasjon av innleverte hovedfags- og master- oppgaver ved arkeologisk institutt i 2006:

  • Ambjørg Reinsnos: Bak lås og slå. Ein arkeologisk analyse av nøklar og låsar i Hordaland frå rundt 800 til 1700 e. Kr.
  • Turid Hillestad Nel: Palaeoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis: A Case Study of the Middle Stone Age Levels at Blombos Cave, South Africa
  • Ivar Jørdre: Etruskarane og deira framstillingar i gravmåleria i Etruria – arkaisk tid. Eliten sin ideologi sett i system?

Disse leverte også oppgaver i 2006:
Mahmoud Suliman Bashir, Alemseged Beldados, Jan Berge, Cathrine Brattekværne, Temesgen Burka, Godhi Bvocho, Solveig Roti Dahl, Rune Alexander Fredriksen, Anne Mette Haugen, Hege Presttun Hellesøe, Kristine Høie, Heidi Joki, Therese Jåtten, Freda Nkirote M’Mbogori, Siw Hege Nordgård, Dag Erik Færø Olsen, Ann Katrine Sivertsen, Nils Ole Sundet, Malin Kristin Aasbøe.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Rita Merete Letrud

Turid Hillestad Nel

André Nilsen

Bjørnar Sæbø

Kim Thunheim

Maryon Evelyn Østhus