RISS 2012 nr. 2, årgang 10

RISS 2012 nr. 2 kan leses her!

 

Innhold:

Nils Anfinset: Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Knut Andreas Bergsvik: Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Trond Lødøen: Båt i berg ved Stadt

Gro Mandt: Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

 

Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Nils Anfinset

På slutten av 1700-tallet ble det på Rimbareid i Fitjar funnet et sverd fra bronsealderen (B 1825) i en stor gravrøys. Ved flere anledninger har dette sverdet blitt omtalt i artikler og avhandlinger fordi sverdet har en spennende historie, både i arkeologisk og kulturhistorisk sammenheng.

 

Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Knut Andreas Bergsvik

Mange mennesker tenker umiddelbart på huler og hellere når temaet steinalder blir brakt opp. Dette er ikke helt uten grunn, etter­som mange og berømte undersøkelser har foregått på slike steder. Det er likevel litt urettferdig overfor steinaldermenneskene, for det kan se ut som om de tilbrakte ganske mye av sin tid i det åpne land-skapet. Det er kanskje også urettferdig overfor steinalderarkeologer, for de aller fleste av dem arbeider i dag med et helt annet materiale. Men det er ingen tvil om at hellerne og hulene har hatt betydning, ikke bare for mennesker i steinalderen, men også for utviklingen av steinalderarkeologien. I denne artikkelen skal vi se litt på beg­ge deler og vurdere hvilket potensial de har for framtidig forskning.

 

Båt i berg ved Stadt

Trond Lødøen

Blant henvendelsene Universitetsmuseet i Bergen mottar, som gjelder ny-oppdagelser av kulturminner kommer det også opplysninger om ny-funnet bergkunst. En del av disse viser seg likevel ikke å være menneskeskapte bilder, men naturlige strukturer eller sprekker i berg som kan forveksles med bilder av forhistorisk karakter. Det må straks legges til at de aller fleste tilfeller av bergkunst-oppdagelser er det lekfolk som står bak. Samtlige henvendelser blir uansett gitt full oppmerksomhet.

 

Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

Gro Mandt

Rundt forrige århundreskifte kom det for dagen et ristningsfunn på Vestlandet som overskygger det meste av det som er blitt funnet i landsdelen både før og etter. Det var en artikkel i tidsskriftet Old­tiden i 1912 som gjorde ristningene kjent for allmennheten. Som så ofte er tilfelle, var det lokalbefolkningen som først hadde lagt merke til figurene – mennesker som var kjent på stedet og hadde ferdes i området året rundt under skiftende vær- og lysforhold.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.)

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2011 nr. 1, årgang 9

Innhold:

Magnus M. Haaland: Forord – Arkeologiutdanningen under lupen

Magnus M. Haaland: Arkeologiutdanning i Norge anno 2010

Intervju med Søren Diinhoff, SFYK: Kort og mangelfull utdanning

Hilde Sofie Frydenberg, MAARK: Våg mer! – Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.

Intervju med byantikvar Siri Myrvoll: Åpne for mer samarbeid

Intervju med Rory Dunlop og Katarina Lorvik, NIKU: Dagens arkeologiutdanning alene gir ikke den nødvendige kompetansen 44

E-post intervju med Øystein Skår, Hordaland fylkeskommune:  Vær innstilt på å jobbe litt rundt i landet

Nikolai Rypdal Tallaksen: Praksis og fleksibilitet ved Universitetet i Bergen

Christopher Prescott: Arkeologiutdanning 2010 – et perspektiv fra Oslo

Knut Andreas Bergsvik: Arkeologiutdannelsen i Bergen: Balanse mellom flere hensyn

Magnus M. Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen: Presiseringer: Kommentarer til Knut Andreas Bergsvik

Per Christian Burhol: Evaluering – hvorfor ting er som de er

 

ARKEOLOGIUTDANNELSE I NORGE ANNO 2010 -En komparativ undersøkelse av norske arkeologiutdannelser

Magnus M. Haaland

Hva bør en arkeologiutdannelse omfatte? Hvilken kunnskap og kompetanse bør masterstudenter i arkeologi besitte ved fullført grad? Et naturlig utgangspunkt for en slik debatt, rundt norsk arkeologiutdannelse, er å belyse og kartlegge den nåværende arkeologiske utdannelsespraksis. I denne artikkelen vil jeg derfor prøve å kartlegge studietilbudet arkeologistudenter har i Norge anno 2010.

 

KORT OG MANGELFULL UTDANNING

Intervju og transkripsjon: Magnus M. Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

Søren Diinhoff, forsker ved Seksjon for Ytre Kulturminnevern (SFYK) i Bergen Museum, ser på dagens arkeologiutdanning hos UiB som mangelfull, men frykter også at større vekt på praktisk opplæring kan komme til å gå på bekostning av den stadig mindre tilfredsstillende faglige teoriutdanningen. Felterfaring, kjennskap til administrativt arbeid og datakunnskaper er i dag viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Når SFYK ansetter feltledere, gjør de økonomiske rammene det nødvendig å sortere ut de kandidatene som i tillegg til å ha erfaring, viser evne til å lære fort og ta ansvar. ”Vi har simpelthen ikke råd til å eksperimentere for mye”, sier Diinhoff.

 

VÅG MER! – Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.

Hilde Sofie Frydenberg

I løpet av min relativt korte karriere som arkeolog har jeg, både i kraft av personlige erfaringer, men også i forbindelse med mitt arbeid i MAARK (Fagpolitisk forening for midlertidig ansatte arkeologer i Forskerforbundet), gjort meg en del tanker om arkeologer og arkeologifaget i tilknytning til samfunn og arbeidsmarkedet, innenfor og utenfor vår lille arkeologiske boble.

 

ÅPNE FOR MER SAMARBEID

Intervju og transkripsjon: Karoline Hareide Breivik

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

Siri Myrvoll, Byantikvar i Bergen, kunne tenke seg mer samarbeid med udanningsinstitusjonene, gjerne i form av en hospiteringsordning. Hun mener studentene ville hatt godt av kursing i hvordan organiseringen og lovgivningene i arbeidslivet er, og understreker også viktigheten av å ha en vid praksis knyttet til den teoretiske utdanningen. ”Før var det veldig få som gikk gjennom hovedfag uten å ha en solid feltbakgrunn”, sier Myrvoll.

 

DAGENS ARKEOLOGIUTDANNING ALENE GIR IKKE DEN NØDVENDIGE KOMPETANSEN

Intervju og transkripsjon: Magnus Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

”Universitetene har på en måte glemt at det er deres jobb å gjøre arkeologistudentene attraktive på arbeidsmarkedet. De er flinke til å utdanne mange studenter per år, og ser kanskje ikke så mye på sluttproduktet”, sier Rory Dunlop, arkeolog ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) i Bergen. Felterfaring er noe av det som ofte blir lagt vekt på når NIKU ansetter arkeologer, siden det av økonomiske årsaker og på grunn av hyppig utskiftning av midlertidig ansatte er vanskelig å få til en kontinuitet i opplæring av nyutdannede. Kunnskaper om digitale oppmålingsmetoder og databehandling blir også stadig viktigere.

 

VÆR INNSTILT PÅ Å JOBBE LITT RUNDT I LANDET

Intervju: Per Christian Burhol

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

– En saksbehandler hos oss må ha en god del felterfaring fra både utgravinger og registrering, og gjerne innsikt i lovgivningene rundt kulturminneforvaltning, samt være ryddig, ha evnen til å samarbeide med andre og jobbe når det stormer som verst, sier Øystein Skår fra Hordaland Fylkeskommune. Sammen med AHKR jobber fylkeskommunen nå for å få i gang en hospiteringsordning for arkeologistudenter.

 

PRAKSIS OG FLEKSIBILITET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Nikolai Rypdal Tallaksen

Denne artikkelen har som mål å sette fokus på hvilket faglig tilbud UiB gir studenter i arkeologi, med særlig fokus på praksis. Det er i den anledning også nødvendig å se nærmere på hvilke rammebetingelser som er styrende for gjennomføringen av det faglige tilbudet ved Universitetet i Bergen. Jeg ønsker også å belyse sider ved arkeologifaget som gjør at det ikke kan operere under samme rammevilkår som en del andre humanistiske fag. Begrepet ”arkeologisk praksis” kan ha flere betydninger, hvorav erfaring med utgraving vil være det mest opplagte. Det er allikevel viktig å understreke at jeg i denne artikkelen også sikter til registreringspraksis, databehandling, erfaring med forvaltningsproblematikk og kjennskap til bruk av moderne redskaper og programvare knyttet til arkeologisk arbeid.

 

ARKEOLOGIUTDANNING 2010 – et perspektiv fra Oslo

Christopher Prescott

Professor ved IAKH, Universitetet i Oslo

I denne artikkelen formulerer jeg, på oppfordring fra RISS-redaksjonen, noen synspunkter på utfordringer i arkeologisk utdanning og kompetansetilegnelse. Utgangspunktet er i stor grad sett fra UiO, og slik jeg som lærer i faget opplever sider ved utdanningen og arbeidsmarkedet. Kanskje er noe av dette også relevant for studenter i Bergen.

 

ARKEOLOGIUTDANNELSEN I BERGEN: BALANSE MELLOM FLERE HENSYN

Knut Andreas Bergsvik

Førsteamanuensis ved AHKR, Universitetet i Bergen

To av masterstudentene ved AHKR, Nikolai Rypdal Tallaksen og Magnus Haaland retter i dette nummeret av RISS kritisk søkelys mot arkeologiutdannelsen i Norge generelt og i Bergen spesielt. Som fagkoordinator for arkeologi i Bergen er jeg blitt bedt om å komme med innspill på deres artikler. De tar opp mange ulike forhold, men jeg ønsker her bare å kommentere på tre av dem: Feltutdannelsen, den faglige bredden og antall studenter som blir tatt opp. Før jeg diskuterer disse tingene vil jeg likevel uttrykke undring over at Tallaksen og Haaland publiserer konkret kritikk av arkeologistudiet ved AHKR først i et intervju i studentavisen Studvest og deretter her i RISS uten at problemene først er tatt opp i relevante fora, slik som fagmøtet for arkeologi eller instituttrådet. Dessuten, er ikke dette typiske tema for fagkritisk dag? Når det er sagt er det er positivt at studenter engasjerer seg og at de forsøker å reise debatt om faget.

 

Redaksjon: 

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol 

Magnus M. Haaland (gjestered.)

Nikolai Rypdal Tallaksen (gjestered.)