Tag: Martha Kristine Lillestøl

RISS 2013 nr. 1, årgang 11

Innhold:

Elling Utvik Wammer: Marinarkeologi på Vestlandet. Macho skattejakt eller føling i fjæra?

Simon Malmberg: Vad är klassisk arkeologi?

Synnøve Thue og Pål Steiner: Egyptiske landskap

Atle Nesje: Bruk av geologi i arkeologien

Kari Hjelle: Pollen i arkeologi

Håkon Reiersen: Romertidsgraven fra Hove. Et oppstykket, men sluttet funn

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, haust 2012 og vår 2013

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Marita Fleseland

Sigrid Hervig

Helene Pettersen

RISS 2012 nr. 2, årgang 10

RISS 2012 nr. 2 kan leses her!

 

Innhold:

Nils Anfinset: Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Knut Andreas Bergsvik: Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Trond Lødøen: Båt i berg ved Stadt

Gro Mandt: Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

 

Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Nils Anfinset

På slutten av 1700-tallet ble det på Rimbareid i Fitjar funnet et sverd fra bronsealderen (B 1825) i en stor gravrøys. Ved flere anledninger har dette sverdet blitt omtalt i artikler og avhandlinger fordi sverdet har en spennende historie, både i arkeologisk og kulturhistorisk sammenheng.

 

Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Knut Andreas Bergsvik

Mange mennesker tenker umiddelbart på huler og hellere når temaet steinalder blir brakt opp. Dette er ikke helt uten grunn, etter­som mange og berømte undersøkelser har foregått på slike steder. Det er likevel litt urettferdig overfor steinaldermenneskene, for det kan se ut som om de tilbrakte ganske mye av sin tid i det åpne land-skapet. Det er kanskje også urettferdig overfor steinalderarkeologer, for de aller fleste av dem arbeider i dag med et helt annet materiale. Men det er ingen tvil om at hellerne og hulene har hatt betydning, ikke bare for mennesker i steinalderen, men også for utviklingen av steinalderarkeologien. I denne artikkelen skal vi se litt på beg­ge deler og vurdere hvilket potensial de har for framtidig forskning.

 

Båt i berg ved Stadt

Trond Lødøen

Blant henvendelsene Universitetsmuseet i Bergen mottar, som gjelder ny-oppdagelser av kulturminner kommer det også opplysninger om ny-funnet bergkunst. En del av disse viser seg likevel ikke å være menneskeskapte bilder, men naturlige strukturer eller sprekker i berg som kan forveksles med bilder av forhistorisk karakter. Det må straks legges til at de aller fleste tilfeller av bergkunst-oppdagelser er det lekfolk som står bak. Samtlige henvendelser blir uansett gitt full oppmerksomhet.

 

Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

Gro Mandt

Rundt forrige århundreskifte kom det for dagen et ristningsfunn på Vestlandet som overskygger det meste av det som er blitt funnet i landsdelen både før og etter. Det var en artikkel i tidsskriftet Old­tiden i 1912 som gjorde ristningene kjent for allmennheten. Som så ofte er tilfelle, var det lokalbefolkningen som først hadde lagt merke til figurene – mennesker som var kjent på stedet og hadde ferdes i området året rundt under skiftende vær- og lysforhold.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.)

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2011 nr. 1, årgang 9

Innhold:

Magnus M. Haaland: Forord – Arkeologiutdanningen under lupen

Magnus M. Haaland: Arkeologiutdanning i Norge anno 2010

Intervju med Søren Diinhoff, SFYK: Kort og mangelfull utdanning

Hilde Sofie Frydenberg, MAARK: Våg mer! – Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.

Intervju med byantikvar Siri Myrvoll: Åpne for mer samarbeid

Intervju med Rory Dunlop og Katarina Lorvik, NIKU: Dagens arkeologiutdanning alene gir ikke den nødvendige kompetansen 44

E-post intervju med Øystein Skår, Hordaland fylkeskommune:  Vær innstilt på å jobbe litt rundt i landet

Nikolai Rypdal Tallaksen: Praksis og fleksibilitet ved Universitetet i Bergen

Christopher Prescott: Arkeologiutdanning 2010 – et perspektiv fra Oslo

Knut Andreas Bergsvik: Arkeologiutdannelsen i Bergen: Balanse mellom flere hensyn

Magnus M. Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen: Presiseringer: Kommentarer til Knut Andreas Bergsvik

Per Christian Burhol: Evaluering – hvorfor ting er som de er

 

ARKEOLOGIUTDANNELSE I NORGE ANNO 2010 -En komparativ undersøkelse av norske arkeologiutdannelser

Magnus M. Haaland

Hva bør en arkeologiutdannelse omfatte? Hvilken kunnskap og kompetanse bør masterstudenter i arkeologi besitte ved fullført grad? Et naturlig utgangspunkt for en slik debatt, rundt norsk arkeologiutdannelse, er å belyse og kartlegge den nåværende arkeologiske utdannelsespraksis. I denne artikkelen vil jeg derfor prøve å kartlegge studietilbudet arkeologistudenter har i Norge anno 2010.

 

KORT OG MANGELFULL UTDANNING

Intervju og transkripsjon: Magnus M. Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

Søren Diinhoff, forsker ved Seksjon for Ytre Kulturminnevern (SFYK) i Bergen Museum, ser på dagens arkeologiutdanning hos UiB som mangelfull, men frykter også at større vekt på praktisk opplæring kan komme til å gå på bekostning av den stadig mindre tilfredsstillende faglige teoriutdanningen. Felterfaring, kjennskap til administrativt arbeid og datakunnskaper er i dag viktig for å være attraktiv på arbeidsmarkedet. Når SFYK ansetter feltledere, gjør de økonomiske rammene det nødvendig å sortere ut de kandidatene som i tillegg til å ha erfaring, viser evne til å lære fort og ta ansvar. ”Vi har simpelthen ikke råd til å eksperimentere for mye”, sier Diinhoff.

 

VÅG MER! – Om arkeologien og de uutforskede mulighetene.

Hilde Sofie Frydenberg

I løpet av min relativt korte karriere som arkeolog har jeg, både i kraft av personlige erfaringer, men også i forbindelse med mitt arbeid i MAARK (Fagpolitisk forening for midlertidig ansatte arkeologer i Forskerforbundet), gjort meg en del tanker om arkeologer og arkeologifaget i tilknytning til samfunn og arbeidsmarkedet, innenfor og utenfor vår lille arkeologiske boble.

 

ÅPNE FOR MER SAMARBEID

Intervju og transkripsjon: Karoline Hareide Breivik

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

Siri Myrvoll, Byantikvar i Bergen, kunne tenke seg mer samarbeid med udanningsinstitusjonene, gjerne i form av en hospiteringsordning. Hun mener studentene ville hatt godt av kursing i hvordan organiseringen og lovgivningene i arbeidslivet er, og understreker også viktigheten av å ha en vid praksis knyttet til den teoretiske utdanningen. ”Før var det veldig få som gikk gjennom hovedfag uten å ha en solid feltbakgrunn”, sier Myrvoll.

 

DAGENS ARKEOLOGIUTDANNING ALENE GIR IKKE DEN NØDVENDIGE KOMPETANSEN

Intervju og transkripsjon: Magnus Haaland og Nikolai Rypdal Tallaksen

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

”Universitetene har på en måte glemt at det er deres jobb å gjøre arkeologistudentene attraktive på arbeidsmarkedet. De er flinke til å utdanne mange studenter per år, og ser kanskje ikke så mye på sluttproduktet”, sier Rory Dunlop, arkeolog ved Norsk Institutt for Kulturminneforskning (NIKU) i Bergen. Felterfaring er noe av det som ofte blir lagt vekt på når NIKU ansetter arkeologer, siden det av økonomiske årsaker og på grunn av hyppig utskiftning av midlertidig ansatte er vanskelig å få til en kontinuitet i opplæring av nyutdannede. Kunnskaper om digitale oppmålingsmetoder og databehandling blir også stadig viktigere.

 

VÆR INNSTILT PÅ Å JOBBE LITT RUNDT I LANDET

Intervju: Per Christian Burhol

Redigering: Ann-Kristin Dahlberg

– En saksbehandler hos oss må ha en god del felterfaring fra både utgravinger og registrering, og gjerne innsikt i lovgivningene rundt kulturminneforvaltning, samt være ryddig, ha evnen til å samarbeide med andre og jobbe når det stormer som verst, sier Øystein Skår fra Hordaland Fylkeskommune. Sammen med AHKR jobber fylkeskommunen nå for å få i gang en hospiteringsordning for arkeologistudenter.

 

PRAKSIS OG FLEKSIBILITET VED UNIVERSITETET I BERGEN

Nikolai Rypdal Tallaksen

Denne artikkelen har som mål å sette fokus på hvilket faglig tilbud UiB gir studenter i arkeologi, med særlig fokus på praksis. Det er i den anledning også nødvendig å se nærmere på hvilke rammebetingelser som er styrende for gjennomføringen av det faglige tilbudet ved Universitetet i Bergen. Jeg ønsker også å belyse sider ved arkeologifaget som gjør at det ikke kan operere under samme rammevilkår som en del andre humanistiske fag. Begrepet ”arkeologisk praksis” kan ha flere betydninger, hvorav erfaring med utgraving vil være det mest opplagte. Det er allikevel viktig å understreke at jeg i denne artikkelen også sikter til registreringspraksis, databehandling, erfaring med forvaltningsproblematikk og kjennskap til bruk av moderne redskaper og programvare knyttet til arkeologisk arbeid.

 

ARKEOLOGIUTDANNING 2010 – et perspektiv fra Oslo

Christopher Prescott

Professor ved IAKH, Universitetet i Oslo

I denne artikkelen formulerer jeg, på oppfordring fra RISS-redaksjonen, noen synspunkter på utfordringer i arkeologisk utdanning og kompetansetilegnelse. Utgangspunktet er i stor grad sett fra UiO, og slik jeg som lærer i faget opplever sider ved utdanningen og arbeidsmarkedet. Kanskje er noe av dette også relevant for studenter i Bergen.

 

ARKEOLOGIUTDANNELSEN I BERGEN: BALANSE MELLOM FLERE HENSYN

Knut Andreas Bergsvik

Førsteamanuensis ved AHKR, Universitetet i Bergen

To av masterstudentene ved AHKR, Nikolai Rypdal Tallaksen og Magnus Haaland retter i dette nummeret av RISS kritisk søkelys mot arkeologiutdannelsen i Norge generelt og i Bergen spesielt. Som fagkoordinator for arkeologi i Bergen er jeg blitt bedt om å komme med innspill på deres artikler. De tar opp mange ulike forhold, men jeg ønsker her bare å kommentere på tre av dem: Feltutdannelsen, den faglige bredden og antall studenter som blir tatt opp. Før jeg diskuterer disse tingene vil jeg likevel uttrykke undring over at Tallaksen og Haaland publiserer konkret kritikk av arkeologistudiet ved AHKR først i et intervju i studentavisen Studvest og deretter her i RISS uten at problemene først er tatt opp i relevante fora, slik som fagmøtet for arkeologi eller instituttrådet. Dessuten, er ikke dette typiske tema for fagkritisk dag? Når det er sagt er det er positivt at studenter engasjerer seg og at de forsøker å reise debatt om faget.

 

Redaksjon: 

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol 

Magnus M. Haaland (gjestered.)

Nikolai Rypdal Tallaksen (gjestered.)

RISS 2012 nr. 1, årgang 10

RISS 2012 nr. 1 kan leses her!

 

Innhold:

Linda Marie Amos: Neanderthal Iconic Art and the Question of Language

Tina Jensen Granados: Skiveøksa – eit fleirfunksjonelt reiskap?

Håkon Reiersen: Arkeologen som skreiv NS-propaganda. Ei fortrengd faghistorie?

Oversikt innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, Haust 2011/vår 2012

 

Neanderthal Iconic Art and the Question of Language

Linda Marie Amos

The reported discovery of Neanderthal iconic art from the Nerja Caves near Malaga, Spain has been dated to 42,000 BP (years before present) through charcoal remains found directly adjacent to the paintings. This could have implications regarding the evolution of language in archaic hominids. The images might also represent the oldest known cave art in Europe. This article will examine the background for such claims and explore the implications of such indisputable evidence in the debate of modern human behaviour in Middle Palaeolithic Neanderthals.

 

Skiveøksa – eit fleirfunksjonelt reiskap?

Tina Jensen Granados

Skiveøksa er ein reiskap som ved sitt namn er funksjonsspesifikk. Namnet er eit resultat frå tidleg forsking og tolking på denne oldsaken. I seinare tid er funksjon og bruk av skiveøkser breitt diskutert, spesielt i dansk og svensk forsking. Etter å ha undersøkt omlag 190 vestnorske skiveøkser er det mogleg å trekke fram nokre konkrete bruks- og funksjonstolkingar frå dette materialet. Namnet skiveøks er noko misvisande, og denne artikkelen skal gjere greie for kvifor.

 

Arkeologen som skreiv NS-propaganda. Ei fortrengd faghistorie?

Håkon Reiersen

Det er tidlegare skrive ein del om den arkeologiske verksemda under krigen. Særskild har ein fokusert på den heltemodige historia om Oldsaksamlingen som gøymde bort oldsaker før krigens utbrot, og som slik hindra okkupasjonsmakta å få hendene i gjenstandar som Snartemosverdet. Til same historie høyrer også fengslinga av Brøgger og tvangsflyttinga av Shetelig til Oslo. Når det gjeld den andre sida, har det også blitt skrive noko om fienden sine SS-arkeologar og om Nasjonal Samling (NS) sin bruk av historiske symbol i propaganda. Artikkelen tek for seg eit vanskelegare emne som det til no er skrive lite om – det at også ein norsk arkeolog aktivt kunne støtte nasjonal-sosialistisk ideologi. Blant kullet som byrja å studere arkeologi tidleg på 1930-talet fanst det nemleg ein student som seinare kom til å bli viktig i NS si produksjon av propaganda og søk etter historisk legitimitet. Ein kan spørje seg kvifor hans historie ikkje tidligare har blitt fortald. Er det fordi det har vore ukjend for fagmiljøet, eller har dette rett og slett blitt fortrengd frå faget si historie?

 

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, haust 2011 og vår 2012

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2011 nr. 3, årgang 9


RISS 2011 nr. 3 kan leses her

Innhold:

Ingvild Øye: Arkeologistudiet i Bergen – et tilbakeblikk på de siste 25 år
Ole Tveiten: Utmarka – eit unikt arkeologisk kjeldemateriale
Gro Mandt: Tolkninger i takt med tidsånden
Stian Hamre: I døden er vi slett ikke like
Håkon Reiersen: Mektige kvinner og menn frå Osterøy. Tankar kring eit gjenoppdaga svard frå 300-talet på British Museum

 

Arkeologistudiet i Bergen – et tilbakeblikk på de siste 25 år
Ingvild Øye

I år er det 25 år siden den første hovedfagsoppgaven i arkeologi ble levert i Bergen. Den markerte et nytt fagstudium som erstattet den tidligere og mer spesialiserte magistergraden som var uten veiledning. Innføringen av hovedfaget, og fra 2003 mastergraden, var innledningen til en kraftig vekstperiode med en utvidelse og nyorientering av studietilbudet. Antall arkeologistudenter økte, og langt flere satset på arkeologi som karrierevei. Forskerutdanningen, det vil si doktorgrad, har også vært i omforming som følge av disse endringene. I motsetning til den gamle magistergraden og dr.philos-graden var hovedfaget og den nye dr.art.-graden – og senere master- og PhD-graden – basert på at studentene fikk veiledning. Det stilte også nye krav til undervisningen i faget.

Utmarka – eit unikt arkeologisk kjeldemateriale
Ole Tveiten

Noreg kan på fleire måtar reknast som ein utkant i Europa i mellomalderen, noko mellom anna skriftlege kjelder frå denne perioden ber preg av. På eit område skil likevel Noreg seg ut med eit spesielt interessant materiale. Utmarka – dei store områda både på høgfjellet og i låglandet som ikkje har vore intensivt oppdyrka tilbake til gamal tid inneheld så rike arkeologiske funn at dei må reknast som unike, også i europeisk samanheng. Desse funna vitnar om kor mykje utmarka har hatt å seie, både økonomisk og kulturelt, og her er det mange potensielle forskingsprosjekt å ta fatt i.

Tolkninger i takt med tidsånden
Gro Mandt

Utforskingen av den skandinaviske bergkunsten strekker seg over nesten 400 år. En flora av forskjelligartede og tidvis motstridende forklaringsmodeller har vokst fram, samtidig som funnmengden har økt, fulgt av en stadig mer sofistikert metodikk for gjenfinning, datering og dokumentasjon av bildene i berg. At datatilfanget har økt, er imidlertid ikke hele forklaringen på at tolkninger er blitt revurdert og endret over tid. For å forstå hvorfor stadig nye problemstillinger og tolkningsmodeller utformes, må vi se på hvilke faktorer som styrer forskningsprosessen.

I døden er vi slett ikke like
Stian Hamre

Ved innføringen av kristendommen i Norge på 1000-tallet ble det en markant endring i hvor og hvordan den døde ble begravd. De største endringene av begravelseskikken var nok at kristendommen krevde at alle kristne skulle begraves i vigslet jord, noe som i praksis ville si at de skulle begraves på et relativt begrenset område rundt kirkebygningene. I tillegg ble alle begravd på likt vis under flat mark og det ble slutt på kremeringsbegravelser. Ved første øyekast kan det se ut som om kristendommen innførte en form for likhet i døden, i motsetning til hvordan sosiale forskjeller tidligere hadde blitt markert gjennom store gravmonumenter. Det heter seg at i døden er vi alle like, men det er likevel lite som tyder på at dette var tilfelle i middelalderen. Både skriftlige og arkeologiske kilder viser at det var flere faktorer som innvirket på hvor man ble plassert på kirkegården: kjønn, sosial status, alder. I denne artikkelen vil jeg prøve å belyse dette ved en gjennomgang av noen av de skriftlige og arkeologiske bevisene for tidlig kristen gravskikk, med spesiell vekt på min egen studie av det norske osteoarkeologiske materialet fra fire tidlig kristne gravplasser.

Mektige kvinner og menn frå Osterøy. Tankar kring eit gjenoppdaga sverd frå 300-talet på British Museum
Håkon Reiertsen

I artikkelen blir det kort omtala eit gravfunn frå Mele på Osterøy som har ligge på British Museum i 150 år, men som få norske forskarar har kjent til. Blant gjenstandane frå grava er eit sverd av Mollestadtype, frå siste halvdel av 300-talet. Dette er det einaste sverdet av denne typen som hittil er funne i Hordaland og det verker ikkje tilfeldig at eit så fint sverd er funne nett her. Frå denne garden har ein ei kvinnegrav frå same hundreåret som er blant dei aller rikaste i fylket frå yngre romartid. Likeeins har ein i ei grav på nabogarden Mjelde funne ein medaljong av gull frå 300-talet som viser at eliten på Osterøy har hatt førebilete i fjerne land. Saman vitnar desse og andre gravfunn frå sørvestdelen av Osterøy om at dette området nok har vore eit regionalt senter ved overgangen til folkevandringstid.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2010 nr .1, årgang 8

Innhold:

Hege Bakke-Alisøy: Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas

Nils Anfinset: Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Audun Berg Selfjord: Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Camilla Bommen: Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Terje Østigård: Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Håkon Reiersen: Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Sigrun Solbakken Tengesdal: Arkeolog og jobbsøkjer – kva slags arbeid kan me forventa oss?

 

Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas.

Hege Bakke-Alisøy

Arkeologi er delt opp i mange ulike felt eller retningar. Ein opererer med ulike kategoriar av arkeologar som til dømes middelalderarkeolog, etnoarkeolog og klassisk arkeolog. Desse kategoriane finn ein i ulike samanhengar; alt frå inndeling av emne innafor undervisninga på universitetet og til å skildre kva spesialisering ein arkeolog har. Ei slik oppdeling av arkeologien er stort sett nyttig, men dei kan og vere med å setje kunstige skilje innafor faget. Det kan verke hemmande både innafor undervising og forsking, men og innafor forvaltningsarkeologien. Eg har valt å sjå nærare på kategorien klassisk arkeologi og korleis denne kategorien er definert og fungerer i praksis ved universitet i Bergen. Eg ynskjer å stille spørsmål til bruken av omgrepet og kategorien klassisk arkeologi og meiner at ein kanskje set kunstige skilje både for studentar og forskarar. Definisjonen av klassisk arkeologi vil eg diskutere ved å sjå på dei ulike norske arkeologiske prosjekta i Tegea, Hellas.

 

Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Nils Anfinset

Fra våren 2010 vil Institutt for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap (AHKR), ved Universitetet i Bergen (UiB) tilby et tverrfaglig kurs i forskningsetikk for Mastergradsstudenter som skal gå hvert semester. Man kan kanskje spørre om det er nødvendig; arkeologer er jo bare interessert i fortiden og døde ting, og da kan jo ikke etikk spille noen rolle. Videre, kan det være nødvendig med skolering i etikk, og hvorfor akkurat nå?

 

Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Audun Berg Selfjord

Veidekunsten er en av de to bergkunsttradisjonene som eksisterte parallelt i bronsealderen. Innen denne tradisjonen finner man de norske hulemaleriene. Disse hulene med malerier ligger langs kysten fra Leka i Nord-Trøndelag til ytterst på Lofoten i Nordland og er de eneste kjente i Nord-Europa. Totalt er det registrert over 1100 lokaliteter med bergkunst i Norge, 39 lokaliteter med malte bilder, tolv av dem i huler. I tillegg har man funnet et felt med malte bilder på Kjeøya i Troms som ligger på en loddrett fjellvegg ved to huler.

 

Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Camilla Bommen

Då det vart byrja med utgravingar av hellere på 1800-talet, vart det klårt at hellermaterialet hadde eit stor informasjonspotensiale. Dei geologiske forholda gjer at området inne i helleren er tørt og skydd for vær og vind. Dette gjer at bevaringsforhold for arkeologisk- og osteologisk materiale er betre i hellerar enn ved opne buplassar.

 

Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Terje Østigård

Helvete er vanligvis sett på som et diabolsk torturkammer hvor syndere i et inferno av et flammehav skal pines til evig tid med de mest uutholdelige og grusomme smertene som er mulig å oppleve og tenke seg. Denne forestillingen har stått sentralt i kristendommen og frykten for å brenne i helvete har for mange kristne vært sterkere enn troen på et evig liv i himmelen. Tanken på å kunne ende i en tilværelse hvor man skal brenne til evig tid er den mest ekstreme konstruksjonen eller ideologien mennesket har skapt. De som kontrollerte denne sannheten hadde all makt i sine hender og bestemte hvem som ville komme til himmelen og hvem som ville for evig tid havne i fortapelsens ild. Opp gjennom kristendommens historie har prester truet med helvete som straff hvis allmuen ikke fulgte kirkens lære og moral. Helvete har skapt uendelig frykt og utbroderingen av de uendelige, uutholdelige og ugudelige smertene har illustrert den verste skjebnen som kan ramme et menneske. Denne forestillingen er likevel et historisk produkt som det fins lite belegg for i Bibelen.

 

Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Håkon Reiersen

I 1897 blei det grove fram to bronsenøklar, ei hengsle og ein spydspiss frå den store gravhaugen Oshaug på garden Kolstø på Karmøy. Funnet blei send inn til Bergens Museum, men då ein førte det inn i katalogen nokre år seinare hadde ein mista opplysningane om funnstaden. Hundre år etter kom eg over ein avisartikkel som omtala eit ukjend gravfunn frå Kolstø. Informasjonen i avisa passa godt til gjenstandane B5617-19 som skulle vere komen inn til frå ein ukjend stad mellom 1898-1900. Til alt hell fanst det i museets arkiv eit brev frå 1897 mellom konservator og innsendar som stadfesta at desse gjenstandane verkeleg var funnet frå Kolstø. I artikkelen viser eg litt korleis oppsporinga av funnkonteksten gjekk føre seg og korleis dette noko uvanlege gravfunnet kan tolkast.

 

Arkeolog og jobbsøkjer – kva

slags arbeid kan me forventa oss?

Sigrun Solbakken Tengesdal

Kva slags valgmoglegheiter står ein ferdigutdanna student overfor når ho eller han har etterlatt seg 5 år med utdanning og kan briske seg med den gjeve tittelen; arkeolog? Dei fleste veit kva arkeologi dreiar seg om, men kva moglegheiter har ein nyutdanna arkeolog bortsett frå graving og rapportskriving, som jo er det kjekkaste ein arkeolog kan tenka seg?

 

Redaksjon:

Sigrun Solbakken Tengesdal (red.)

Guro Koksvik Lund

Emily de Bree

Karoline Hareide Breivik

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2011 nr. 2, årgang 9

Innhold:

Jørgen Christian Meyer: Det syrisk-norske survey nord for Palmyra, Syria. De historiske perioder.

Henriette Hafsaas-Tsakos & Alexandros Tsakos: Katedralen på Sai Gresk-norske utgravninger av en middelalderkirke i Sudan

Eirik Hjelmtvedt: Arkeologisk feltarbeid på Stend – feltkurs for arkeologistudenter ved UiB

Morten Ramstad: Bjørkum – Et innblikk i nye økonomiske og sosiale strukturer i tidlig vikingtid.

Presentasjon av Masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, UiB høst 2010/vår 2011

 

Det syrisk-norske survey nord for Palmyra, Syria. De historiske perioder.

Jørgen Christian Meyer

I forrige nummer præsenterede Nils Anfinset den forhistoriske del af det fælles syrisk-norske projekt ”Palmyrena: City, Hinterland and CaravanTrade between Orient and Occident”, finansieret af NFR. I dette nummer skal vi se på Palmyra og byens forhold til oplandet i historisk tid.

 

Katedralen på Sai. Gresk-norske utgravninger av en middelalderkirke i Sudan

Henriette Hafsaas-Tsakos & Alexandros Tsakos

Det er første gang på seks år at Henriette tilbringer vinteren i mørke,slaps og kulde, og for Alexandros er det en ny opplevelse av det barskeklimaet her nord. Vanligvis vier vi denne årstiden til arkeologiskfeltarbeid i Sudan, men i år holder vår nyfødte sønn og avhandlingsinnspurtoss her i Bergen. Forespørselen fra RISS om å bidra til temanummeretom feltarbeid var derfor en anledning til å tenke tilbakepå tilværelsen som arkeolog på en øy i Nilen der solen alltid skinner…

 

Arkeologisk feltarbeid påStend– feltkurs for arkeologistudenter ved UiB

Eirik Hjelmtvedt

Høsten 2010 var jeg og mine medstudenter på arkeologisk feltkurs påStend i Fana, Bergen kommune. Kurset er en del av mastergradstudieti arkeologi ved Universitetet i Bergen. Om noen så for seg et eventyrpå linje med alle arkeologers helt Indiana Jones begir seg ut på, tokde grundig feil. Kanskje treffer man på dem senere. Feltkurset påStend var tross alt et innføringskurs i arkeologisk feltarbeid, og av desom deltok hadde mindretallet noe som helst erfaring innenfor feltet.Etter min mening kommer feltkurset lovlig sent i studiet. En studentsom finner ut at han ikke liker å grave i det hele tatt, har kanskje kjørtfeil et sted da han søkte seg inn på masterstudium i arkeologi. Menfor meg var feltkurset en positiv opplevelse. Jeg elsker å grave!

 

Bjørkum. Et innblikk i nye økonomiske og sosialestrukturer i tidlig vikingtid.

Morten Ramstad

I 2009 ble det på Bjørkum, Lærdal i Sogn og Fjordane, avdekket ethelt spesielt funnsted fra Vikingtid uten klare paralleller i Norge. Bjørkumser ut til å ha vært et samlingssted med både utøvelse av norrønkult så vel som produksjon av gjenstander. I det følgende skal vi senærmere på noen av funnene som ble gjort og de foreløpige tolkningeneav stedet.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2010 Nr. 2, årgang 8

Innhold:

Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader
Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket
Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden
Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder
Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg

 

Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader

”Palmyrena: City, Hinterland and Caravan Trade between Orient and Occident” er et syrisk-norsk samarbeidsprosjekt om relasjonene mellom den antikke byen Palmyra og områdene utenfor. Palmyra er mest kjent for de storslåtte ruinene fra romersk tid da byen en kort periode var relativt selvstendig og ble den viktigste byen i det Øst-Romerske riket fordi den kontrollerte store deler av handelen. I dag er byen på UNESCO sin verdensarv liste, men det er få som har studert og forsket på hvilken rolle byen spilte i områdene utenfor bymuren. Dette prosjektet skal undersøke relasjonene mellom byen/oasen og opplandet utenfor hvor målet er å forstå hvordan områdene utenfor har blitt benyttet til ulike tider både med hensyn til jordbruk, nomadisme, tilgang på vann, transport og forsvar. Prosjektet er delt inn i tre deler; den forhistoriske perioden fram til og med bronsealder, den historiske perioden fra jernalder opp til i dag inkludert de mest sentrale periodene romertid og islamsk tid, og den siste delen av prosjektet tar for seg Palmyra i en interregional sammenheng i antikken. Det spesielle med dette prosjektet er at dette prosjektet tar for seg hele tidsdybden i regionen, og på den måten får vi også innsikt i endringer i bruken av landskapet og resurssene over tid. I denne sammenheng skal vi bare ta for oss den forhistoriske delen og noen av de resultatene som er fremkommet til nå fra de to første sesongene i 2008 og 2009.

Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket

I denne artikkelen skal eg ta for meg gravkultusen i Egypt med utgangspunkt i gravene og behandlinga av den døde. Tidsrommet eg skal konsentrere meg om er overgangen til jordbruk og komplekse samfunn, altså gjennom predynastisk tid til og med Det gamle riket. Den predynastiske perioden strekk seg frå om lag 5000-3000 f.vt., medan den dynastiske startar rundt 3000 f.vt. og held fram til 2140 f.vt. Kva kan dekorasjonen av kroppen i predynastisk tid og dei nokså overdådige gravene i dynastisk tid fortelje arkeologar om dei døde?

Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden

For klassiske arkeologer er Hellas et drømmested å arbeide, med en enorm rikdom på materiale og funnsteder fra høyt utviklete kulturer i prehistorisk, klassisk og etterklassisk tid. Utenlandske arkeologer har deltatt i dette arbeidet helt siden tidlig på 1800-tallet, for det meste i tilknytning til etablerte forskningsstasjoner, institutter, i Athen. Et slikt institutt har også Norge fått, så sent som 1989. Det er formelt godkjent av de greske myndighetene med rett til å drive utgravninger og andre arkeologiske prosjekter, og norske arkeologer i Hellas arbeider nå med dette instituttet som base. Men det har forekommet også tidligere at norske arkeologer har fått adgang til å arbeide med forskningsprosjekter i landet, i samarbeid med andre lands institutter eller med greske institusjoner og forskere. Et slikt prosjekt gikk av stabelen tidlig i 1980-årene, i ruinene av den antikke byen Sikyon.

Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder

Greske helligdommer har over flere århundrer blitt undersøkt og diskutert ned til den minste detalj, men svært lite har blitt gjort om de tidligste fasene. Dette har endret seg betraktelig de siste tiårene spesielt i lys av nye utgravninger i flere helligdommer og ny forskning på tidligere utgravd materiale. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for votivgaver fra tidlig jernalder fra to helligdommer.  I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for utviklingen av greske helligdommer under de tidligste fasene (ca 1050-700 f. Kr.). Ved hjelp av å se nærmere på votivgavene fra to helligdommer, Poseidon i Isthmia og Athene Alea i Tegea vil jeg belyse de tidlige helligdommenes funksjon og utvikling.

Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg

Romas senrepublikanske borgerkriger (endt 30 f.Kr.) forårsaket store skader på samfunnet, og i sær da et forfall i byens moral. Både i forhold til de tradisjonelle romerske dyder, familiære verdier og det tidligere aksepterte samfunnshierarki var moralen svekket. Folketallet var også gått betraktelig ned. Hvis ikke barn ble født under lovlige ekteskap ville ikke romerriket være i stand til å reprodusere seg selv. Augustus satte derfor frem et forsøk på å forbedre Romerrikets moral med direkte lover for spesifikke samfunnsaspekt. Loven lex Iulia de matritandis ordinibus av 18 f.Kr. var spesielt satt frem for å oppfordre til ekteskap som var en forutsetning for produksjon av ektefødte romerske borgere. Ekteskapet var i romersk sammenheng et partnerskap, hvis primære mening var å sikre lovlige avkom, slik at eiendom, status og familiekvaliteter ble nedarvet gjennom generasjonene på lovlig og gyldig vis. Lex iulia omfattet også en regulering av kvinnesyn og måtehold i forhold til senrepublikkens dekadanse. Den gifte romerske matrona ble idealet i de høyere samfunnssjikt. Augustus’ politiske program og ytringer kom også til uttrykk i den romerske kunst, og det hevdes her at kvinnedrakten Stola (Fig. 1) var med på å uttrykke Augustus’ lex Iulia i kraft av å være symbol for den gifte kvinne (matrona). Kvinneklær har til alle tider vært knyttet til maktstrukturer og diskurs omkring slike, og artikkelen gir innblikk i hvordan lex iulia kan oppfattes i arkeologisk materiale fra tidlig keisertid, her eksemplifisert gjennom kvinneskulpturer med klesdrakten stola.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol