RISS 2017 nr. 1

RISS 2017 nr. 1 kan leses her!

 

Innhold:

Nils Anfinset (avdeling for kulturhistorie, Universitetsmuseet i Bergen): Etnoarkeologi, eksperimentell arkeologi og taus kunnskap

Louise Bjerre Petersen (masterstudent, UiB): Vorterod – en overraskelse i petriskålen når arkæobotanik ikke bare er korn og frø

Anja Haugland Svingen (masterstudent, UiB): Sjøfart i Noreg på 1600-1700-talet

Florian Messner (doktorgradsstipendiat, universitet i Innsbrück): The Serpent in the Sword

Julie Westlye (masterstudent, UiB): Kvinners rolle i vikingtidens kultpraksis

 

Redaksjon:

Anja Haugland Svingen (red.)

Andreas Lian 

Audun Strøm Bakke 

Julie Westlye 

Kristin Marie Underhaug 

Mona Karin Boge 

Thomas Rage Johnsen

RISS 2016 nr. 1

RISS nummer 1 2016 kan leses her

 

riss012016

Nummer 1. 2016 er den første nye utgivelsen siden 2013, og er den første utgivelsen til en helt ny redaksjon. RISS har gjennoppstått og vi forventer å kunne gi ut 2 nummer i året, noe som betyr at du skal kunne forvente 2 nye utgivelser i 2017. RISS nummer 1 2016 kan finnes og leses i PDF format gjennom linken over.

Innhold:
«Sven Nilson – teolog, zoolog og arkeolog» av Nils Anfinset
Språk: Norsk
«Pyramider og underjordiske gange: Arkæologiske erfaringer fra tunnelen under Den Fjerklædte Slanges Pyramide, Teotihuacan, Mexico.» av Kasper Wrem Anderson
Språk: Dansk
«Bilder i rituelle landskap « av Audun Strøm Bakke
Språk: Norsk
«Enden på den norrøne bosettingen på Grønland « av Mona Karin Boge
Språk: Norsk

 

Redaksjon:

Anja Haugland Svingen (red.)

Andreas Lian 

Audun Strøm Bakke 

Julie Westlye 

Kristin Marie Underhaug 

Mona Karin Boge 

Thomas Rage Johnsen

RISS 2012 nr. 2, årgang 10

RISS 2012 nr. 2 kan leses her!

 

Innhold:

Nils Anfinset: Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Knut Andreas Bergsvik: Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Trond Lødøen: Båt i berg ved Stadt

Gro Mandt: Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

 

Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

Nils Anfinset

På slutten av 1700-tallet ble det på Rimbareid i Fitjar funnet et sverd fra bronsealderen (B 1825) i en stor gravrøys. Ved flere anledninger har dette sverdet blitt omtalt i artikler og avhandlinger fordi sverdet har en spennende historie, både i arkeologisk og kulturhistorisk sammenheng.

 

Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge – betydning og forskningspotensial

Knut Andreas Bergsvik

Mange mennesker tenker umiddelbart på huler og hellere når temaet steinalder blir brakt opp. Dette er ikke helt uten grunn, etter­som mange og berømte undersøkelser har foregått på slike steder. Det er likevel litt urettferdig overfor steinaldermenneskene, for det kan se ut som om de tilbrakte ganske mye av sin tid i det åpne land-skapet. Det er kanskje også urettferdig overfor steinalderarkeologer, for de aller fleste av dem arbeider i dag med et helt annet materiale. Men det er ingen tvil om at hellerne og hulene har hatt betydning, ikke bare for mennesker i steinalderen, men også for utviklingen av steinalderarkeologien. I denne artikkelen skal vi se litt på beg­ge deler og vurdere hvilket potensial de har for framtidig forskning.

 

Båt i berg ved Stadt

Trond Lødøen

Blant henvendelsene Universitetsmuseet i Bergen mottar, som gjelder ny-oppdagelser av kulturminner kommer det også opplysninger om ny-funnet bergkunst. En del av disse viser seg likevel ikke å være menneskeskapte bilder, men naturlige strukturer eller sprekker i berg som kan forveksles med bilder av forhistorisk karakter. Det må straks legges til at de aller fleste tilfeller av bergkunst-oppdagelser er det lekfolk som står bak. Samtlige henvendelser blir uansett gitt full oppmerksomhet.

 

Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

Gro Mandt

Rundt forrige århundreskifte kom det for dagen et ristningsfunn på Vestlandet som overskygger det meste av det som er blitt funnet i landsdelen både før og etter. Det var en artikkel i tidsskriftet Old­tiden i 1912 som gjorde ristningene kjent for allmennheten. Som så ofte er tilfelle, var det lokalbefolkningen som først hadde lagt merke til figurene – mennesker som var kjent på stedet og hadde ferdes i området året rundt under skiftende vær- og lysforhold.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.)

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2010 nr .1, årgang 8

Innhold:

Hege Bakke-Alisøy: Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas

Nils Anfinset: Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Audun Berg Selfjord: Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Camilla Bommen: Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Terje Østigård: Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Håkon Reiersen: Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Sigrun Solbakken Tengesdal: Arkeolog og jobbsøkjer – kva slags arbeid kan me forventa oss?

 

Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas.

Hege Bakke-Alisøy

Arkeologi er delt opp i mange ulike felt eller retningar. Ein opererer med ulike kategoriar av arkeologar som til dømes middelalderarkeolog, etnoarkeolog og klassisk arkeolog. Desse kategoriane finn ein i ulike samanhengar; alt frå inndeling av emne innafor undervisninga på universitetet og til å skildre kva spesialisering ein arkeolog har. Ei slik oppdeling av arkeologien er stort sett nyttig, men dei kan og vere med å setje kunstige skilje innafor faget. Det kan verke hemmande både innafor undervising og forsking, men og innafor forvaltningsarkeologien. Eg har valt å sjå nærare på kategorien klassisk arkeologi og korleis denne kategorien er definert og fungerer i praksis ved universitet i Bergen. Eg ynskjer å stille spørsmål til bruken av omgrepet og kategorien klassisk arkeologi og meiner at ein kanskje set kunstige skilje både for studentar og forskarar. Definisjonen av klassisk arkeologi vil eg diskutere ved å sjå på dei ulike norske arkeologiske prosjekta i Tegea, Hellas.

 

Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Nils Anfinset

Fra våren 2010 vil Institutt for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap (AHKR), ved Universitetet i Bergen (UiB) tilby et tverrfaglig kurs i forskningsetikk for Mastergradsstudenter som skal gå hvert semester. Man kan kanskje spørre om det er nødvendig; arkeologer er jo bare interessert i fortiden og døde ting, og da kan jo ikke etikk spille noen rolle. Videre, kan det være nødvendig med skolering i etikk, og hvorfor akkurat nå?

 

Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Audun Berg Selfjord

Veidekunsten er en av de to bergkunsttradisjonene som eksisterte parallelt i bronsealderen. Innen denne tradisjonen finner man de norske hulemaleriene. Disse hulene med malerier ligger langs kysten fra Leka i Nord-Trøndelag til ytterst på Lofoten i Nordland og er de eneste kjente i Nord-Europa. Totalt er det registrert over 1100 lokaliteter med bergkunst i Norge, 39 lokaliteter med malte bilder, tolv av dem i huler. I tillegg har man funnet et felt med malte bilder på Kjeøya i Troms som ligger på en loddrett fjellvegg ved to huler.

 

Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Camilla Bommen

Då det vart byrja med utgravingar av hellere på 1800-talet, vart det klårt at hellermaterialet hadde eit stor informasjonspotensiale. Dei geologiske forholda gjer at området inne i helleren er tørt og skydd for vær og vind. Dette gjer at bevaringsforhold for arkeologisk- og osteologisk materiale er betre i hellerar enn ved opne buplassar.

 

Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Terje Østigård

Helvete er vanligvis sett på som et diabolsk torturkammer hvor syndere i et inferno av et flammehav skal pines til evig tid med de mest uutholdelige og grusomme smertene som er mulig å oppleve og tenke seg. Denne forestillingen har stått sentralt i kristendommen og frykten for å brenne i helvete har for mange kristne vært sterkere enn troen på et evig liv i himmelen. Tanken på å kunne ende i en tilværelse hvor man skal brenne til evig tid er den mest ekstreme konstruksjonen eller ideologien mennesket har skapt. De som kontrollerte denne sannheten hadde all makt i sine hender og bestemte hvem som ville komme til himmelen og hvem som ville for evig tid havne i fortapelsens ild. Opp gjennom kristendommens historie har prester truet med helvete som straff hvis allmuen ikke fulgte kirkens lære og moral. Helvete har skapt uendelig frykt og utbroderingen av de uendelige, uutholdelige og ugudelige smertene har illustrert den verste skjebnen som kan ramme et menneske. Denne forestillingen er likevel et historisk produkt som det fins lite belegg for i Bibelen.

 

Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Håkon Reiersen

I 1897 blei det grove fram to bronsenøklar, ei hengsle og ein spydspiss frå den store gravhaugen Oshaug på garden Kolstø på Karmøy. Funnet blei send inn til Bergens Museum, men då ein førte det inn i katalogen nokre år seinare hadde ein mista opplysningane om funnstaden. Hundre år etter kom eg over ein avisartikkel som omtala eit ukjend gravfunn frå Kolstø. Informasjonen i avisa passa godt til gjenstandane B5617-19 som skulle vere komen inn til frå ein ukjend stad mellom 1898-1900. Til alt hell fanst det i museets arkiv eit brev frå 1897 mellom konservator og innsendar som stadfesta at desse gjenstandane verkeleg var funnet frå Kolstø. I artikkelen viser eg litt korleis oppsporinga av funnkonteksten gjekk føre seg og korleis dette noko uvanlege gravfunnet kan tolkast.

 

Arkeolog og jobbsøkjer – kva

slags arbeid kan me forventa oss?

Sigrun Solbakken Tengesdal

Kva slags valgmoglegheiter står ein ferdigutdanna student overfor når ho eller han har etterlatt seg 5 år med utdanning og kan briske seg med den gjeve tittelen; arkeolog? Dei fleste veit kva arkeologi dreiar seg om, men kva moglegheiter har ein nyutdanna arkeolog bortsett frå graving og rapportskriving, som jo er det kjekkaste ein arkeolog kan tenka seg?

 

Redaksjon:

Sigrun Solbakken Tengesdal (red.)

Guro Koksvik Lund

Emily de Bree

Karoline Hareide Breivik

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2010 Nr. 2, årgang 8

Innhold:

Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader
Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket
Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden
Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder
Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg

 

Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader

Palmyrena: City, Hinterland and Caravan Trade between Orient and Occident” er et syrisk-norsk samarbeidsprosjekt om relasjonene mellom den antikke byen Palmyra og områdene utenfor. Palmyra er mest kjent for de storslåtte ruinene fra romersk tid da byen en kort periode var relativt selvstendig og ble den viktigste byen i det Øst-Romerske riket fordi den kontrollerte store deler av handelen. I dag er byen på UNESCO sin verdensarv liste, men det er få som har studert og forsket på hvilken rolle byen spilte i områdene utenfor bymuren. Dette prosjektet skal undersøke relasjonene mellom byen/oasen og opplandet utenfor hvor målet er å forstå hvordan områdene utenfor har blitt benyttet til ulike tider både med hensyn til jordbruk, nomadisme, tilgang på vann, transport og forsvar. Prosjektet er delt inn i tre deler; den forhistoriske perioden fram til og med bronsealder, den historiske perioden fra jernalder opp til i dag inkludert de mest sentrale periodene romertid og islamsk tid, og den siste delen av prosjektet tar for seg Palmyra i en interregional sammenheng i antikken. Det spesielle med dette prosjektet er at dette prosjektet tar for seg hele tidsdybden i regionen, og på den måten får vi også innsikt i endringer i bruken av landskapet og resurssene over tid. I denne sammenheng skal vi bare ta for oss den forhistoriske delen og noen av de resultatene som er fremkommet til nå fra de to første sesongene i 2008 og 2009.

Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket

I denne artikkelen skal eg ta for meg gravkultusen i Egypt med utgangspunkt i gravene og behandlinga av den døde. Tidsrommet eg skal konsentrere meg om er overgangen til jordbruk og komplekse samfunn, altså gjennom predynastisk tid til og med Det gamle riket. Den predynastiske perioden strekk seg frå om lag 5000-3000 f.vt., medan den dynastiske startar rundt 3000 f.vt. og held fram til 2140 f.vt. Kva kan dekorasjonen av kroppen i predynastisk tid og dei nokså overdådige gravene i dynastisk tid fortelje arkeologar om dei døde?

Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden

For klassiske arkeologer er Hellas et drømmested å arbeide, med en enorm rikdom på materiale og funnsteder fra høyt utviklete kulturer i prehistorisk, klassisk og etterklassisk tid. Utenlandske arkeologer har deltatt i dette arbeidet helt siden tidlig på 1800-tallet, for det meste i tilknytning til etablerte forskningsstasjoner, institutter, i Athen. Et slikt institutt har også Norge fått, så sent som 1989. Det er formelt godkjent av de greske myndighetene med rett til å drive utgravninger og andre arkeologiske prosjekter, og norske arkeologer i Hellas arbeider nå med dette instituttet som base. Men det har forekommet også tidligere at norske arkeologer har fått adgang til å arbeide med forskningsprosjekter i landet, i samarbeid med andre lands institutter eller med greske institusjoner og forskere. Et slikt prosjekt gikk av stabelen tidlig i 1980-årene, i ruinene av den antikke byen Sikyon.

Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder

Greske helligdommer har over flere århundrer blitt undersøkt og diskutert ned til den minste detalj, men svært lite har blitt gjort om de tidligste fasene. Dette har endret seg betraktelig de siste tiårene spesielt i lys av nye utgravninger i flere helligdommer og ny forskning på tidligere utgravd materiale. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for votivgaver fra tidlig jernalder fra to helligdommer.  I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for utviklingen av greske helligdommer under de tidligste fasene (ca 1050-700 f. Kr.). Ved hjelp av å se nærmere på votivgavene fra to helligdommer, Poseidon i Isthmia og Athene Alea i Tegea vil jeg belyse de tidlige helligdommenes funksjon og utvikling.

Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg

Romas senrepublikanske borgerkriger (endt 30 f.Kr.) forårsaket store skader på samfunnet, og i sær da et forfall i byens moral. Både i forhold til de tradisjonelle romerske dyder, familiære verdier og det tidligere aksepterte samfunnshierarki var moralen svekket. Folketallet var også gått betraktelig ned. Hvis ikke barn ble født under lovlige ekteskap ville ikke romerriket være i stand til å reprodusere seg selv. Augustus satte derfor frem et forsøk på å forbedre Romerrikets moral med direkte lover for spesifikke samfunnsaspekt. Loven lex Iulia de matritandis ordinibus av 18 f.Kr. var spesielt satt frem for å oppfordre til ekteskap som var en forutsetning for produksjon av ektefødte romerske borgere. Ekteskapet var i romersk sammenheng et partnerskap, hvis primære mening var å sikre lovlige avkom, slik at eiendom, status og familiekvaliteter ble nedarvet gjennom generasjonene på lovlig og gyldig vis. Lex iulia omfattet også en regulering av kvinnesyn og måtehold i forhold til senrepublikkens dekadanse. Den gifte romerske matrona ble idealet i de høyere samfunnssjikt. Augustus’ politiske program og ytringer kom også til uttrykk i den romerske kunst, og det hevdes her at kvinnedrakten Stola (Fig. 1) var med på å uttrykke Augustus’ lex Iulia i kraft av å være symbol for den gifte kvinne (matrona). Kvinneklær har til alle tider vært knyttet til maktstrukturer og diskurs omkring slike, og artikkelen gir innblikk i hvordan lex iulia kan oppfattes i arkeologisk materiale fra tidlig keisertid, her eksemplifisert gjennom kvinneskulpturer med klesdrakten stola.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2004 nr. 2, årgang 2

RISS nr. 2 2004

Innhold:

Kyvik, Gro: Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina
Anfinset, Nils: En arkeologisk utgravning i Jeriko på Vestbredden
Østigård, Terje: Offerteori i prkasis – i nåtid og fortid
Barndon, Randi: Smeden i fortid og folketro – noen komparative reflekjoner

 

Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina.
Gro Kyvik
Kina har gjennomgått flere radikale politiske omveltninger i det siste århundret. Etter overgangen fra Mao Zedongs kommunistiske regime til post-Maoistisk kommunisme som startet sent på 1970-tallet, har Kina utviklet et mer åpent politisk og økonomisk forhold til omverden. Økt internasjonal samhandling har ført til modernisering og rask økonomisk vekst, men har også skapt store økonomiske forskjeller mellom folk og regioner. Resultatet er en politisk ustabil situasjon som Kina ikke har sett maken til etter grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949.

En arkeologisk utgraving i Jeriko på Vestbredden.
Nils Anfinset
Universitetet i Bergen har samarbeidet med det palestinske universitetet Birzeit på Vestbredden i siden 1993, og arkeologi har spilt en sentral rolle fra begynnelsen. Dette har hovedsak hatt to former de siste ti årene:
– Palestinske studenter har hatt muligheten til å ta en M.phil grad ved Arkeologisk institutt.
– Et større tverrfaglig prosjekt siden 1998. Dette studerer ulike tilpasningsformer i den nedre delen av Jordan-dalen i et arkeologisk perspektiv. Dette er administrert av Senter for utviklingsstudier, UiB. For arkeologi har dette vært kompetanse-oppbygging i form av undervisning, og de senere årene en felles palestinsk-norsk utgraving i Jeriko.

Offerteori i praksis – i nåtid og fortid.
Terje Østigård
I religiøs kult er ofring og bønn de to mest sentrale aspektene. ”Ofring” kan defineres som ”en religiøs rite hvor et objekt blir gitt en gud for å etablere, opprettholde eller vedlikeholde et fundamentalt forhold til en hellig orden i et samfunn og kosmos”. Ofringer har ulike betydninger i forskjellige religioner avhengig av hvilke kvaliteter som blir tilskrevet guddommene. I monoteistiske religioner som jødedommen, kristendommen og islam har ofringer en liten rolle fordi gud er allmektig og eksisterer totalt uavhengig av sin egen skapelse av kosmos og verden.

Smeden i fortid og folketro – noen komparative refleksjoner.
Randi Barndon.
I perioden 1500-1200 f.Kr. fortrengte jernet bronsen som bruksmetall og et mulig opprinnelsessted kan ha vært i Lilleasia blant hetittene og enkelte andre folk i middelhavsområdet. En fullverdig jernalder antas å ha oppstått i Hellas, Kypros og Levanten omkring 1050 f.Kr. og i løpet av noen århundrer spredte kunnskapen om jernet seg nordover i Europa. Fra circa 500 f.Kr. hadde den, ad omveier, fått fotfeste i Norden. Bergljot Solberg skriver i Jernalderen i Norge at kelternes utvinningsteknikk med bruk av såkalte ”sjaktovner” ble tatt opp av folk i Sør- og Midt-Skandinavia. Fra omtrent samme tid kjennes de første jernvinneanlegg i Afrika sør for Shahara selv om det her er slik som for Norden diskusjoner omkring de første sikre bevis på jernproduksjonen og dens opphav. Fortsatt er det mange uløste gåter, men i dag ser vi et skifte i forskningsfokus fra jernutvinningens opprinnelse og søken etter den første jernvinna gjennom dateringer av ”jernteknologiens vugge” til studier av jernteknologi som et sosialt fenomen. Og det er jernutvinningen som et sosialt fenomen og særlig smedens identitet jeg skal behandle i det følgende.

 

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen