RISS 2010 nr .1, årgang 8

Innhold:

Hege Bakke-Alisøy: Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas

Nils Anfinset: Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Audun Berg Selfjord: Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Camilla Bommen: Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Terje Østigård: Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Håkon Reiersen: Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Sigrun Solbakken Tengesdal: Arkeolog og jobbsøkjer – kva slags arbeid kan me forventa oss?

 

Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas.

Hege Bakke-Alisøy

Arkeologi er delt opp i mange ulike felt eller retningar. Ein opererer med ulike kategoriar av arkeologar som til dømes middelalderarkeolog, etnoarkeolog og klassisk arkeolog. Desse kategoriane finn ein i ulike samanhengar; alt frå inndeling av emne innafor undervisninga på universitetet og til å skildre kva spesialisering ein arkeolog har. Ei slik oppdeling av arkeologien er stort sett nyttig, men dei kan og vere med å setje kunstige skilje innafor faget. Det kan verke hemmande både innafor undervising og forsking, men og innafor forvaltningsarkeologien. Eg har valt å sjå nærare på kategorien klassisk arkeologi og korleis denne kategorien er definert og fungerer i praksis ved universitet i Bergen. Eg ynskjer å stille spørsmål til bruken av omgrepet og kategorien klassisk arkeologi og meiner at ein kanskje set kunstige skilje både for studentar og forskarar. Definisjonen av klassisk arkeologi vil eg diskutere ved å sjå på dei ulike norske arkeologiske prosjekta i Tegea, Hellas.

 

Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Nils Anfinset

Fra våren 2010 vil Institutt for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap (AHKR), ved Universitetet i Bergen (UiB) tilby et tverrfaglig kurs i forskningsetikk for Mastergradsstudenter som skal gå hvert semester. Man kan kanskje spørre om det er nødvendig; arkeologer er jo bare interessert i fortiden og døde ting, og da kan jo ikke etikk spille noen rolle. Videre, kan det være nødvendig med skolering i etikk, og hvorfor akkurat nå?

 

Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Audun Berg Selfjord

Veidekunsten er en av de to bergkunsttradisjonene som eksisterte parallelt i bronsealderen. Innen denne tradisjonen finner man de norske hulemaleriene. Disse hulene med malerier ligger langs kysten fra Leka i Nord-Trøndelag til ytterst på Lofoten i Nordland og er de eneste kjente i Nord-Europa. Totalt er det registrert over 1100 lokaliteter med bergkunst i Norge, 39 lokaliteter med malte bilder, tolv av dem i huler. I tillegg har man funnet et felt med malte bilder på Kjeøya i Troms som ligger på en loddrett fjellvegg ved to huler.

 

Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Camilla Bommen

Då det vart byrja med utgravingar av hellere på 1800-talet, vart det klårt at hellermaterialet hadde eit stor informasjonspotensiale. Dei geologiske forholda gjer at området inne i helleren er tørt og skydd for vær og vind. Dette gjer at bevaringsforhold for arkeologisk- og osteologisk materiale er betre i hellerar enn ved opne buplassar.

 

Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Terje Østigård

Helvete er vanligvis sett på som et diabolsk torturkammer hvor syndere i et inferno av et flammehav skal pines til evig tid med de mest uutholdelige og grusomme smertene som er mulig å oppleve og tenke seg. Denne forestillingen har stått sentralt i kristendommen og frykten for å brenne i helvete har for mange kristne vært sterkere enn troen på et evig liv i himmelen. Tanken på å kunne ende i en tilværelse hvor man skal brenne til evig tid er den mest ekstreme konstruksjonen eller ideologien mennesket har skapt. De som kontrollerte denne sannheten hadde all makt i sine hender og bestemte hvem som ville komme til himmelen og hvem som ville for evig tid havne i fortapelsens ild. Opp gjennom kristendommens historie har prester truet med helvete som straff hvis allmuen ikke fulgte kirkens lære og moral. Helvete har skapt uendelig frykt og utbroderingen av de uendelige, uutholdelige og ugudelige smertene har illustrert den verste skjebnen som kan ramme et menneske. Denne forestillingen er likevel et historisk produkt som det fins lite belegg for i Bibelen.

 

Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Håkon Reiersen

I 1897 blei det grove fram to bronsenøklar, ei hengsle og ein spydspiss frå den store gravhaugen Oshaug på garden Kolstø på Karmøy. Funnet blei send inn til Bergens Museum, men då ein førte det inn i katalogen nokre år seinare hadde ein mista opplysningane om funnstaden. Hundre år etter kom eg over ein avisartikkel som omtala eit ukjend gravfunn frå Kolstø. Informasjonen i avisa passa godt til gjenstandane B5617-19 som skulle vere komen inn til frå ein ukjend stad mellom 1898-1900. Til alt hell fanst det i museets arkiv eit brev frå 1897 mellom konservator og innsendar som stadfesta at desse gjenstandane verkeleg var funnet frå Kolstø. I artikkelen viser eg litt korleis oppsporinga av funnkonteksten gjekk føre seg og korleis dette noko uvanlege gravfunnet kan tolkast.

 

Arkeolog og jobbsøkjer – kva

slags arbeid kan me forventa oss?

Sigrun Solbakken Tengesdal

Kva slags valgmoglegheiter står ein ferdigutdanna student overfor når ho eller han har etterlatt seg 5 år med utdanning og kan briske seg med den gjeve tittelen; arkeolog? Dei fleste veit kva arkeologi dreiar seg om, men kva moglegheiter har ein nyutdanna arkeolog bortsett frå graving og rapportskriving, som jo er det kjekkaste ein arkeolog kan tenka seg?

 

Redaksjon:

Sigrun Solbakken Tengesdal (red.)

Guro Koksvik Lund

Emily de Bree

Karoline Hareide Breivik

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2004 nr. 2, årgang 2

RISS nr. 2 2004

Innhold:

Kyvik, Gro: Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina
Anfinset, Nils: En arkeologisk utgravning i Jeriko på Vestbredden
Østigård, Terje: Offerteori i prkasis – i nåtid og fortid
Barndon, Randi: Smeden i fortid og folketro – noen komparative reflekjoner

 

Arkeologi, forhistorie og politiske endringer i Kina.
Gro Kyvik
Kina har gjennomgått flere radikale politiske omveltninger i det siste århundret. Etter overgangen fra Mao Zedongs kommunistiske regime til post-Maoistisk kommunisme som startet sent på 1970-tallet, har Kina utviklet et mer åpent politisk og økonomisk forhold til omverden. Økt internasjonal samhandling har ført til modernisering og rask økonomisk vekst, men har også skapt store økonomiske forskjeller mellom folk og regioner. Resultatet er en politisk ustabil situasjon som Kina ikke har sett maken til etter grunnleggelsen av Folkerepublikken i 1949.

En arkeologisk utgraving i Jeriko på Vestbredden.
Nils Anfinset
Universitetet i Bergen har samarbeidet med det palestinske universitetet Birzeit på Vestbredden i siden 1993, og arkeologi har spilt en sentral rolle fra begynnelsen. Dette har hovedsak hatt to former de siste ti årene:
– Palestinske studenter har hatt muligheten til å ta en M.phil grad ved Arkeologisk institutt.
– Et større tverrfaglig prosjekt siden 1998. Dette studerer ulike tilpasningsformer i den nedre delen av Jordan-dalen i et arkeologisk perspektiv. Dette er administrert av Senter for utviklingsstudier, UiB. For arkeologi har dette vært kompetanse-oppbygging i form av undervisning, og de senere årene en felles palestinsk-norsk utgraving i Jeriko.

Offerteori i praksis – i nåtid og fortid.
Terje Østigård
I religiøs kult er ofring og bønn de to mest sentrale aspektene. ”Ofring” kan defineres som ”en religiøs rite hvor et objekt blir gitt en gud for å etablere, opprettholde eller vedlikeholde et fundamentalt forhold til en hellig orden i et samfunn og kosmos”. Ofringer har ulike betydninger i forskjellige religioner avhengig av hvilke kvaliteter som blir tilskrevet guddommene. I monoteistiske religioner som jødedommen, kristendommen og islam har ofringer en liten rolle fordi gud er allmektig og eksisterer totalt uavhengig av sin egen skapelse av kosmos og verden.

Smeden i fortid og folketro – noen komparative refleksjoner.
Randi Barndon.
I perioden 1500-1200 f.Kr. fortrengte jernet bronsen som bruksmetall og et mulig opprinnelsessted kan ha vært i Lilleasia blant hetittene og enkelte andre folk i middelhavsområdet. En fullverdig jernalder antas å ha oppstått i Hellas, Kypros og Levanten omkring 1050 f.Kr. og i løpet av noen århundrer spredte kunnskapen om jernet seg nordover i Europa. Fra circa 500 f.Kr. hadde den, ad omveier, fått fotfeste i Norden. Bergljot Solberg skriver i Jernalderen i Norge at kelternes utvinningsteknikk med bruk av såkalte ”sjaktovner” ble tatt opp av folk i Sør- og Midt-Skandinavia. Fra omtrent samme tid kjennes de første jernvinneanlegg i Afrika sør for Shahara selv om det her er slik som for Norden diskusjoner omkring de første sikre bevis på jernproduksjonen og dens opphav. Fortsatt er det mange uløste gåter, men i dag ser vi et skifte i forskningsfokus fra jernutvinningens opprinnelse og søken etter den første jernvinna gjennom dateringer av ”jernteknologiens vugge” til studier av jernteknologi som et sosialt fenomen. Og det er jernutvinningen som et sosialt fenomen og særlig smedens identitet jeg skal behandle i det følgende.

 

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen

RISS 2006 nr. 1, årgang 4

RISS nr. 1 2006

Innhold:

Henriette Hafsaas: Mellom Egypt og Kush.
Henriette Hafsaas: Nødutgravinger i Manasirenes land.
Ole Tveiten: Jarnframstilling mellom aust og vest.
Christoffer Knagenhjelm: Fra Skuldelev til Kaupanger.
Hege Agathe Bakke-Alisøy: Et år med arkeologiske registrering i regi av byantikvaren, Bergen kommune.
Terje Østigård: UBAS – Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter.
Anne Drageset: Et innblikk i Orknøyenes forhistorie.
Angunn Skeiseid: St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane.
Uteksaminerte cand.philol, m.philol og masterstudenter, 2005.

 

Mellom Egypt og Kush. Historien om C-gruppefolket i Nedre Nubia
Henriette Hafsaas
To av verdens eldste stater oppsto langs Nilens fruktbare bredder: Egypt i nord og Kush i sør. Egypt ble forent under én konge rundt 3000 f.Kr. og det rivaliserende kongdømmet Kush ble etablert i Øvre Nubia rundt 2000 f.Kr. Egypt og Kush kontrollerte dermed hver sin ende av den frodige Nildalen som i årtusener var den eneste ferdselsåren gjennom Sahara. I Nedre Nubia, området mellom de to kongedømmene, bodde et folk som arkeologene har gitt den kjedelige merkelappen c-gruppen. I denne artikkelen vil jeg fortelle om dette nubiske folkets tilværelse mellom Egypt og Kush.

Nødutgravninger i manasirenes land
Henriette Hafsaas
Nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan, renner Nilen gjennom Sahara og danner en korridor for ferdsel gjennom ørkenen. Til alle tider har ferdselen på elven vært begunstiget av den konstante nordavinden som gjør det mulig å seile mot sør og den milde strømmen som driver båtene mot nord.

Jarnframstilling mellom aust og vest
Ole Tveiten
I dei siste åra har det på Filefjellet, mellom Valdres og Indre Sogn, vorte gjennomført fleire større arkeologiske registreringer. Særleg kjent er nok arbeidet kring Tyinvatnet, i samband med fornying av vassdragskonsesjonar, men også andre aktivitetar, særleg hytteutbygging, har medført arkeologiske granskinger.

Fra Skuldelev til Kaupanger. Om båtbygging i kjøpstaden i Kaupanger
Christoffer Knagenhjelm
Denne artikkelen bygger på min hovedfagsoppgave om kjøpstaden Kaupanger i Sogn, i Sogn og Fjordane. Her belyste jeg tre sentrale problemstillinger: handelsplassens alder, fysiske avgrensning og funksjon. For å undersøke de funksjonelle sidene ved kjøpstaden, som håndverk og kjøp/salg av varer, var det nødvendig å foreta en fullstendig gjennomgang av alt materiale som kan relateres til plassen. I den forbindelse åpnet det seg en spennende tanke: Kan det ha vært drevet skipsbygging i Kaupanger, og kan to av Skuldelev båtene, som ble utgravd utenfor Roskilde i Danmark, være bygget nettopp her? Jeg vil i denne artikkelen fremme noen argumenter som kan understøtte en slik hypotese.

Et år med arkeologisk registrering i regi av byantikvaren, Bergen Kommune
Hege Agathe Bakke-Alisøy
I 2002 inviterte regjeringen kommunene til å søke om å delta i et forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Innenfor kulturminnefeltet ble det godkjent forsøk i Stavanger, Kristiansand og Bergen kommune. Forsøket startet i januar 2004 og skal evalueres i 2007. Byantikvaren har som en prøveordning ansvaret for forvaltning av kulturminneloven. Sommeren 2005 har vært den første sesongen Byantikvaren har hatt arkeologisk registreringer i Bergen kommune. Vi har gjort funn fra flere ulike tidsepoker i forhistorien, fra eldre steinalder og opp til middelalder.

UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter
Terje Østigård
Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen har en stor faglig spennvidde som inkluderer perioder og temaer fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder, teori og empiriske arbeider samt en rekke internasjonale studier i ulike land. Dette mangfoldet er instituttets store styrke, men potensialet som ligger i de ulike arbeidene har ikke i tilstrekkelig grad blitt synliggjort. I dag er det få publiseringsmuligheter innen norsk arkeologi. Arkeologisk institutt lanserte derfor i 2005 publiseringsserien UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Redaksjonen består av Terje Østigård, Lars Forsberg og Janicke Zehetner hvor undertegnede er redaktør.

Et innblikk i Orknøyenes forhistorie. Ekskursjon for masterstudenter 21-28 april 2006
Anne Drageset
Orknøyene har en fascinerende forhistorie. Øyene ser ut til å ha vært bebodd kontinuerlig siden siste istid og frem til i dag. Mangel på trær gjorde at de fleste bygninger ble oppført i stein, og som et resultat av dette er en mengde av konstruksjonene svært godt bevarte. I syv dager fikk 13 studenter fra arkeologisk institutt, UiB, oppleve et utvalg av disse kulturminnene under omvisning av lokale arkeologer.

St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane
Angunn Skeiseid
Ein av dagane på studieturen var sett av til å få grundigare kjennskap til den største byen på Orknøyane, Kirkwall, eller Kirkjuvágr (kyrkjevika/-vågen) som byen heitte på norrønt. Det mest iaugefallande og ruvande monumentet i byen må seiast å vere St. Magnus-katedralen som vart byrja bygd i 1137 til minne om jarlen Magnus Erlingsson.

Uteksaminerte cand. philol, m. philol og masterstudenter, 2005:

  • Øystein Rønning Andersen: The So-Called Ekklesiasteria of Southern Italy and Sicily: Exclusively Political or Multifunctional Edifices?
  • Linda Cecilie Berg: Heddal og Røldal. En komparativ analyse av to kirkesteder
  • Birgitte Bjørkli: “Den arktiske steinalderen i sør” – En studie av skiferfunn fra Sørøst-Norge, Oldsakssamlingens museumsdistrikt
  • Kristoffer Dahle: Norm og Praksis. Bruk og forvaltning av utmark i midtre Romsdal i et langtidsperspektiv
  • Sissel Føinum: ”Mørke århundrer” på Kreta. En studie av Kera Karfi
  • Vibeke Lia: Bruk og uttrykk gjennom tid i et jordbrukslandskap,Ornes i Luster, En arkeologisk landskapsanalyse med punktundersøkelser i innmark
  • Hale Moharramzadeh: Achaemenid or Persian Cyprus, a question of definition
  • Rosette Kyazike Mulinde: Iron Age pottery from Chobi sector, Murchison Falls National Park
  • Ancila Nhamo: Out of the labyrinth: an enquiry into the significance of Kudu in San rock art of Zimunya, Manyikaland, Eastern Zimbabwe
  • Dorthe Nistad: The Multivocality of the Bull Symbol. Discussed by the Archaeological Material from the Neolithic and the Bronze Age in the Eastern Mediterranean
  • Ole Tveiten: Utkant eller egg? Jarnutvinning i Møre og Romsdal i førhistorisk tid og mellomalder.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Anita Haugen

Vibeke Lia

Maryon Evelyn Østhus

Nils Ole Sundet

Bjørnar Sæbø