RISS 2010 Nr. 2, årgang 8

Innhold:

Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader
Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket
Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden
Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder
Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg

 

Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader

Palmyrena: City, Hinterland and Caravan Trade between Orient and Occident” er et syrisk-norsk samarbeidsprosjekt om relasjonene mellom den antikke byen Palmyra og områdene utenfor. Palmyra er mest kjent for de storslåtte ruinene fra romersk tid da byen en kort periode var relativt selvstendig og ble den viktigste byen i det Øst-Romerske riket fordi den kontrollerte store deler av handelen. I dag er byen på UNESCO sin verdensarv liste, men det er få som har studert og forsket på hvilken rolle byen spilte i områdene utenfor bymuren. Dette prosjektet skal undersøke relasjonene mellom byen/oasen og opplandet utenfor hvor målet er å forstå hvordan områdene utenfor har blitt benyttet til ulike tider både med hensyn til jordbruk, nomadisme, tilgang på vann, transport og forsvar. Prosjektet er delt inn i tre deler; den forhistoriske perioden fram til og med bronsealder, den historiske perioden fra jernalder opp til i dag inkludert de mest sentrale periodene romertid og islamsk tid, og den siste delen av prosjektet tar for seg Palmyra i en interregional sammenheng i antikken. Det spesielle med dette prosjektet er at dette prosjektet tar for seg hele tidsdybden i regionen, og på den måten får vi også innsikt i endringer i bruken av landskapet og resurssene over tid. I denne sammenheng skal vi bare ta for oss den forhistoriske delen og noen av de resultatene som er fremkommet til nå fra de to første sesongene i 2008 og 2009.

Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket

I denne artikkelen skal eg ta for meg gravkultusen i Egypt med utgangspunkt i gravene og behandlinga av den døde. Tidsrommet eg skal konsentrere meg om er overgangen til jordbruk og komplekse samfunn, altså gjennom predynastisk tid til og med Det gamle riket. Den predynastiske perioden strekk seg frå om lag 5000-3000 f.vt., medan den dynastiske startar rundt 3000 f.vt. og held fram til 2140 f.vt. Kva kan dekorasjonen av kroppen i predynastisk tid og dei nokså overdådige gravene i dynastisk tid fortelje arkeologar om dei døde?

Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden

For klassiske arkeologer er Hellas et drømmested å arbeide, med en enorm rikdom på materiale og funnsteder fra høyt utviklete kulturer i prehistorisk, klassisk og etterklassisk tid. Utenlandske arkeologer har deltatt i dette arbeidet helt siden tidlig på 1800-tallet, for det meste i tilknytning til etablerte forskningsstasjoner, institutter, i Athen. Et slikt institutt har også Norge fått, så sent som 1989. Det er formelt godkjent av de greske myndighetene med rett til å drive utgravninger og andre arkeologiske prosjekter, og norske arkeologer i Hellas arbeider nå med dette instituttet som base. Men det har forekommet også tidligere at norske arkeologer har fått adgang til å arbeide med forskningsprosjekter i landet, i samarbeid med andre lands institutter eller med greske institusjoner og forskere. Et slikt prosjekt gikk av stabelen tidlig i 1980-årene, i ruinene av den antikke byen Sikyon.

Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder

Greske helligdommer har over flere århundrer blitt undersøkt og diskutert ned til den minste detalj, men svært lite har blitt gjort om de tidligste fasene. Dette har endret seg betraktelig de siste tiårene spesielt i lys av nye utgravninger i flere helligdommer og ny forskning på tidligere utgravd materiale. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for votivgaver fra tidlig jernalder fra to helligdommer.  I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for utviklingen av greske helligdommer under de tidligste fasene (ca 1050-700 f. Kr.). Ved hjelp av å se nærmere på votivgavene fra to helligdommer, Poseidon i Isthmia og Athene Alea i Tegea vil jeg belyse de tidlige helligdommenes funksjon og utvikling.

Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg

Romas senrepublikanske borgerkriger (endt 30 f.Kr.) forårsaket store skader på samfunnet, og i sær da et forfall i byens moral. Både i forhold til de tradisjonelle romerske dyder, familiære verdier og det tidligere aksepterte samfunnshierarki var moralen svekket. Folketallet var også gått betraktelig ned. Hvis ikke barn ble født under lovlige ekteskap ville ikke romerriket være i stand til å reprodusere seg selv. Augustus satte derfor frem et forsøk på å forbedre Romerrikets moral med direkte lover for spesifikke samfunnsaspekt. Loven lex Iulia de matritandis ordinibus av 18 f.Kr. var spesielt satt frem for å oppfordre til ekteskap som var en forutsetning for produksjon av ektefødte romerske borgere. Ekteskapet var i romersk sammenheng et partnerskap, hvis primære mening var å sikre lovlige avkom, slik at eiendom, status og familiekvaliteter ble nedarvet gjennom generasjonene på lovlig og gyldig vis. Lex iulia omfattet også en regulering av kvinnesyn og måtehold i forhold til senrepublikkens dekadanse. Den gifte romerske matrona ble idealet i de høyere samfunnssjikt. Augustus’ politiske program og ytringer kom også til uttrykk i den romerske kunst, og det hevdes her at kvinnedrakten Stola (Fig. 1) var med på å uttrykke Augustus’ lex Iulia i kraft av å være symbol for den gifte kvinne (matrona). Kvinneklær har til alle tider vært knyttet til maktstrukturer og diskurs omkring slike, og artikkelen gir innblikk i hvordan lex iulia kan oppfattes i arkeologisk materiale fra tidlig keisertid, her eksemplifisert gjennom kvinneskulpturer med klesdrakten stola.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2009 nr. 2, årgang 7

RISS 2-2009 Framside

Innhold:

Janicke L. Zehetner: Da middelalderarkeologi ble «ordentlig» arkeologi

Yngve Thomassen Flognfeldt: The Vulture Project, Basilicata, Italia

Christine Tøssebro: Materiell kultur i flytende form – Hvordan kan alkoholbruk og drikkekultur belyses arkeologisk?

Emily de Bree: En klassisk anbefaling – orientering om det norske instituttet i Athen

Pål Steiner: Arkeologi og historie sett fra egyptiske graver

Audun Berg Selfjord: Bokanmeldelse: Vitark 6, Acta Archaeologica Nidrosiensia. Det 10. Nordiske bronsealdersymposium 5.- 8. oktober 2006

 

Da middelalderarkeologi ble «ordentlig» arkeologi

Janicke L. Zehetner

I 2009 har Bergens middelalderarkeologiske miljø flere små og store jubileer å markere; det er 50 år siden Asbjørn Herteig ble ansatt som arkeolog, 30 år siden ansvaret for utgravinger av middelalderanlegg på landsbygden ble lagt under landsdelsmuseene, 25 år siden første publikasjon i serien Bryggen Papers og 15 år siden arkeologisk institutt fikk sitt første øremerkede professorat med vekt på middelalder- og agrararkeologi. Jeg vil her kort se på noen milepæler i den utviklingen som samlet har ført til et bredt og tverrinstitusjonelt middeladerarkeologisk fagmiljø i Bergen, og jeg går helt tilbake til den tiden da – muligens – middelalderarkeologi enda ikke ble sett på som ordentlig arkeologi.

The Vulture Project,Basilicata, Italia

Yngve Thomassen Flognfeldt

I skyggen av den inaktive vulkanen Monte Vulture (1326 moh), ligger et distrikt som deler navn med vulkanen. Området er både rikt på natur, jordbruk, men også arkeologi. Høsten 2008 ble ”The Vulture Project” startet opp av Dr. Richard Fletcher med finansiering fra Comune di Rionero in Vulture (kommunen), og Comunità Montana Vulture (samlingsorgan for flere kommuner i regionen). Målet med prosjektet er: I. Utgravninger av en romersk villa, bad og industrielt område ved Torre degli Embrici og utgravninger av føromerske (Lukanske) graver i området. II. Survey (overflate- registrering) i regionen, der kartlegging av boligmønster fra tidlig jernalder til senromersk periode (forhistoriske lokaliteter blir også kartlagt).

Materiell kultur i flytende form – Hvordan kan alkoholbruk og drikkekultur belyses arkeologisk?

Christine Tøssebro

Drikking er en sosial aktivitet, som har spilt en viktig strukturerende rolle i sosiale relasjoner knyttet til identitet, status og makt, og drikkemønstre kan dermed være svært informativ om samfunn og kultur generelt. Ifølge den britiske arkeologen Andrew Sherratt er mat og drikke de mest essensielle formene for materiell kultur (Sherratt 1995). Det er derfor et interessant og viktig tema å studere for å forsøke å forstå fortidens samfunn. I den følgende teksten vil jeg se nærmere på drikkekultur, belyst av arkeologiske kilder. I tillegg vil jeg ta opp en del teoretiske perspektiver omkring dette emnet.

En klassisk anbefaling – orientering om det norske instituttet i Athen

Emily de Bree

Å studere klassiske fag ved Universitetet i Bergen kan innimellom føles som et ensomt løp. Alle foredrag og seminarer omhandler nordiske emner, alle kurs og feltarbeidsutlysninger gjelder nord-europeiske fagområder, og ingen ekskursjoner går til de områdene man studerer. Med få studenter på ditt fagområde føles det innimellom som om man er på en øde øy fagmessig, og få eller ingen skjønner din facinasjon for emnet. Dette opplevde ihvertfall jeg innimellom som student i klassisk arkeologi, en av to i mitt kull som valgte den retningen. Så fikk jeg muligheten til å dra til Athen i forbindelse med arbeidet med masteroppgaven, og der fikk jeg oppleve en helt annen hverdag.

Arkeologi og historie sett fra egyptiske graver

Pål Steiner

I denne artikkelen skal vi se nærmere på forholdet mellom materielle og skriftlige kilder i det gamle Egypt. I vår rekonstruksjon av den over 3000 år lange historien er kildene mange og flersidige, og forholdet mellom ting, tekst og bilde står alltid sentralt. Skriftlige kilder er uvurderlige for historieskriving, men arkeologiske funn modifiserer stadig bildet av historien. Keramikkstudier kan stå som illustrasjon for samvirket. Dette voksende feltet er i dag av særdeles stor betydning for vår kjennskap til kronologi og økonomi, og står sentralt i beskrivelsen av forbindelsen mellom sentraladministrasjon og provins, og mellom Egypt og naboland. For eksempel gjenspeiles vekslende overganger fra sentralstyre til føydalstyre i forholdet mellom lokal og sentral keramikkproduksjon, mens funn av minoisk keramikk utenfor elitekontekst tyder på en bredere kontakt mellom sivilisasjonene enn tidligere antatt.

Bokanmeldelse: Vitark 6, Acta Archaeologica Nidrosiensia

Det 10. Nordiske bronsealdersymposium 5.- 8. oktober 2006

Audun Berg Selfjord

Serien Vitark er et samarbeidsprosjekt mellom NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim og Tapir Akademisk Forlag. Målet er å presentere ny norsk og nordisk forskning innenfor arkeologi. Vitark 6 inneholder 14 av 22 foredrag som ble holdt i Trondheim i 2006, under det 10. Nordiske bronsealdersymposiet. Det er en variert samling artikler som spenner over mange tema som alle omhandler bronsealder på forskjellig måte.