Nils Anfinset: Fra tidlig jordbrukere til pastoralnormader
”Palmyrena: City, Hinterland and Caravan Trade between Orient and Occident” er et syrisk-norsk samarbeidsprosjekt om relasjonene mellom den antikke byen Palmyra og områdene utenfor. Palmyra er mest kjent for de storslåtte ruinene fra romersk tid da byen en kort periode var relativt selvstendig og ble den viktigste byen i det Øst-Romerske riket fordi den kontrollerte store deler av handelen. I dag er byen på UNESCO sin verdensarv liste, men det er få som har studert og forsket på hvilken rolle byen spilte i områdene utenfor bymuren. Dette prosjektet skal undersøke relasjonene mellom byen/oasen og opplandet utenfor hvor målet er å forstå hvordan områdene utenfor har blitt benyttet til ulike tider både med hensyn til jordbruk, nomadisme, tilgang på vann, transport og forsvar. Prosjektet er delt inn i tre deler; den forhistoriske perioden fram til og med bronsealder, den historiske perioden fra jernalder opp til i dag inkludert de mest sentrale periodene romertid og islamsk tid, og den siste delen av prosjektet tar for seg Palmyra i en interregional sammenheng i antikken. Det spesielle med dette prosjektet er at dette prosjektet tar for seg hele tidsdybden i regionen, og på den måten får vi også innsikt i endringer i bruken av landskapet og resurssene over tid. I denne sammenheng skal vi bare ta for oss den forhistoriske delen og noen av de resultatene som er fremkommet til nå fra de to første sesongene i 2008 og 2009.
Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket
I denne artikkelen skal eg ta for meg gravkultusen i Egypt med utgangspunkt i gravene og behandlinga av den døde. Tidsrommet eg skal konsentrere meg om er overgangen til jordbruk og komplekse samfunn, altså gjennom predynastisk tid til og med Det gamle riket. Den predynastiske perioden strekk seg frå om lag 5000-3000 f.vt., medan den dynastiske startar rundt 3000 f.vt. og held fram til 2140 f.vt. Kva kan dekorasjonen av kroppen i predynastisk tid og dei nokså overdådige gravene i dynastisk tid fortelje arkeologar om dei døde?
Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden
For klassiske arkeologer er Hellas et drømmested å arbeide, med en enorm rikdom på materiale og funnsteder fra høyt utviklete kulturer i prehistorisk, klassisk og etterklassisk tid. Utenlandske arkeologer har deltatt i dette arbeidet helt siden tidlig på 1800-tallet, for det meste i tilknytning til etablerte forskningsstasjoner, institutter, i Athen. Et slikt institutt har også Norge fått, så sent som 1989. Det er formelt godkjent av de greske myndighetene med rett til å drive utgravninger og andre arkeologiske prosjekter, og norske arkeologer i Hellas arbeider nå med dette instituttet som base. Men det har forekommet også tidligere at norske arkeologer har fått adgang til å arbeide med forskningsprosjekter i landet, i samarbeid med andre lands institutter eller med greske institusjoner og forskere. Et slikt prosjekt gikk av stabelen tidlig i 1980-årene, i ruinene av den antikke byen Sikyon.
Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder
Greske helligdommer har over flere århundrer blitt undersøkt og diskutert ned til den minste detalj, men svært lite har blitt gjort om de tidligste fasene. Dette har endret seg betraktelig de siste tiårene spesielt i lys av nye utgravninger i flere helligdommer og ny forskning på tidligere utgravd materiale. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for votivgaver fra tidlig jernalder fra to helligdommer. I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for utviklingen av greske helligdommer under de tidligste fasene (ca 1050-700 f. Kr.). Ved hjelp av å se nærmere på votivgavene fra to helligdommer, Poseidon i Isthmia og Athene Alea i Tegea vil jeg belyse de tidlige helligdommenes funksjon og utvikling.
Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg
Romas senrepublikanske borgerkriger (endt 30 f.Kr.) forårsaket store skader på samfunnet, og i sær da et forfall i byens moral. Både i forhold til de tradisjonelle romerske dyder, familiære verdier og det tidligere aksepterte samfunnshierarki var moralen svekket. Folketallet var også gått betraktelig ned. Hvis ikke barn ble født under lovlige ekteskap ville ikke romerriket være i stand til å reprodusere seg selv. Augustus satte derfor frem et forsøk på å forbedre Romerrikets moral med direkte lover for spesifikke samfunnsaspekt. Loven lex Iulia de matritandis ordinibus av 18 f.Kr. var spesielt satt frem for å oppfordre til ekteskap som var en forutsetning for produksjon av ektefødte romerske borgere. Ekteskapet var i romersk sammenheng et partnerskap, hvis primære mening var å sikre lovlige avkom, slik at eiendom, status og familiekvaliteter ble nedarvet gjennom generasjonene på lovlig og gyldig vis. Lex iulia omfattet også en regulering av kvinnesyn og måtehold i forhold til senrepublikkens dekadanse. Den gifte romerske matrona ble idealet i de høyere samfunnssjikt. Augustus’ politiske program og ytringer kom også til uttrykk i den romerske kunst, og det hevdes her at kvinnedrakten Stola (Fig. 1) var med på å uttrykke Augustus’ lex Iulia i kraft av å være symbol for den gifte kvinne (matrona). Kvinneklær har til alle tider vært knyttet til maktstrukturer og diskurs omkring slike, og artikkelen gir innblikk i hvordan lex iulia kan oppfattes i arkeologisk materiale fra tidlig keisertid, her eksemplifisert gjennom kvinneskulpturer med klesdrakten stola.