RISS 2023 nr. 4 «Identitet»

Leder:

I år fyller RISS –  et arkeologisk tidsskrift 20 år! Gjennom tyve år har vi publisert 23 utgaver, hvor vi har sett studenter, arkeologer og professorer side om side med bidrag som har problematisert og opplyst om mange ulike temaer. Vi har hatt utgaver med tema som Nordisk Arkeologi, Middelhavsarkeologi, Vest-Norsk Arkeologi, Feltarbeid, Arkeologiutdanningen i Norge, for å nevne noe. RISS har vært og er en møteplass hvor vi stiller likt, og hvor vi jobber sammen mot et felles mål; å publisere et tidsskrift hvor temaer vi interesserer oss for blir aktualisert. Vi vil derfor takke alle som gjennom 20  år har fått RISS til å gå rundt; bidragsytere som Norsk Arkeologisk Samling som i mange år har støttet tidsskriftet, forfattere, og sist men ikke minst tidligere redaksjonsmedlemmer. Selv om RISS har eksistert i 20 år har det blitt stablet på beina flere ganger av engasjerte studenter, igjen og igjen. Takk!

Denne utgaven speiler dette vårsemesterets interesser og hendelser på arkeologistudiet ved UiB. Vi har samarbeidet med Fagutvalget for Arkeologi om den omreisende konferansen NASK (Norsk Arkeologisk Studentkonferanse). Da vi valgte å ha samme tema for konferansen og for denne utgaven av RISS var dette fordi vi opplever stor interesse for identitetsstudier blant arkeologistudentene. Vi ønsket å utnytte interessen for konferansen ved å oppfordre både foredragsholdere og konferansedeltakere til å skrive artikler til denne utgaven av RISS. Vi håpet at det kunne være inspirasjon å hente med bakgrunn i de temaene, diskusjonene og refleksjonene som ble fostret under konferansehelgen. Det er med stor glede jeg nå skriver at planen vår har vært vellykket! Du holder nå i dine hender den tykkeste utgaven av RISS i tidsskriftets historie. Aldri før har vi fått inn så mange bidrag!

Identitet er et mangefasettert og stort tema. Vi i redaksjonen har vært interesserte i å belyse hvordan vi som arkeologer behandler fortidens individer i en tid hvor identitetsmarkører og debatten rundt disse kan synes polarisert. Hvordan påvirkes vår tolkning av fortidens individer av vårt samtidige syn på identitet? Hvilke myter om fortiden dikterer hvordan vi ser på oss selv? Og hvordan påvirker for skningen på identitet arkeologien? I denne utgaven har vi fått hele elleve bidrag fra flere ulike perioder, flere ulike land og lokasjoner, som alle belyser ulike aspekter av identitet. Det er flere artikler om kjønn og hvordan vi ser etter og fortolker kjønn, blant annet ved bruk av feministiske og queer-teoretiske perspektiv.

Tolkninger rundt kjønn problematiseres i artiklene av Saga Tømmerdal og Benedicte Risløw som tar for seg Oseberg og Birka-graven, og jeg gjør det samme i min artikkel om kjønnsmarkører i de fennoskandiske veideristningene. Lillian Time tar for seg hvordan maskulinitet i vikingtid kan ha sett ut gjennom å se nærmere på måten seidmenn har blitt oppfattet i motsetning til volvekvinner. Videre problematiserer Idunn Abelsnes også oppfattelser rundt kjønn i sin artikkel om Gunnhild Kongemor, en skikkelse som i sagalitteraturen ofte blir omtalt i et svært dårlig lys. Vi ser også nærmere på hvordan arkeologien har behandlet etnisitet som i dentitetsmarkør i Tyskland både før, under og etter krigen gjennom Robert Schumanns artikkel, og gjennom et essay av Laura Lisboa de Freitas får vi innblikk i hvordan etnisitet i dag kan påvirkes av arkeologiske undersøkelser i Brasil. Vi har også en artikkel skrevet av Jesper Munck som belyser hvilken identitet som skaptes i skillet mellom dem som bodde i byer og dem som bodde på landet i Danmarks middelalder. I tillegg har vi en artikkel skrevet av Visa Immonen som tar for seg hvordan genetikk, kulturarv og fortiden blir omtalt og diskutert. Han viser til hvordan moderne identiteter påvirkes av DNA-funn som kan fortelle om ens eget opphav og røtter flere tusen år tilbake i tid. Også denne gang har vi fått diktbidrag – vi har et langdikt skrevet av Jens Øvrestrand Rysjedal som reflekterer rundt hvordan landskapet forvalter identitet, og hvordan vi mennesker forholder oss til dem som var før oss. Vi tas med på en tidsreise som setter flere ulike artefakter og livsløp i samme romlige kontekst. Dessuten viderefører vi også vår lange tradisjon med å ha korte presentasjoner av våre uteksaminerte masterstudenters avhandlinger i slutten av tidsskriftet. Denne utgaven inneholder også en reportasje fra NASK, der en kan lese intervjuer av deltakere, foredragsholdere og av arrangørene.

Arbeidet med denne utgaven har vært givende, spennende og lærerikt for alle oss i redaksjonen, og jeg vil spesielt takke min forgjenger Helene Robinson. Uten henne ville jeg ikke hatt en så trygg, dyktig, engasjert og hjelpsom redaksjon i ryggen. Til sist vil jeg også komme med et inderlig ønske om at RISS må bestå i minst 20 år til!

Med ønske om god lesning, god sommer og godt feltarbeid,

Redaktør
Yrja Skjærum

Redaksjonen:

Yrja Skjærum
Marie Hansteen Hagness
Julie Fjesme Sundby
Idunn M. J. Abelsnes
Malin Røgenes
Elin Hulda Gussiås
Edvind Kjærstad
Håkon Kristoffer Stokke
Bendik Nilsen Bergendal
Helene Robinson
Birte Elise Viddal Dybvik
Ada Harboe
Synne Lin Seldal
Rosa Vaksdal
Tonje Jokiel
Lena Marie Eriksen Mæland
Marita Træet Heimsæter
Kristin Tobiassen

Forside: Malin Røgenes. Illustrasjon av Birkagraven inspirert av Hjalmar Stolpe (1889) og Harald Olsson (1943) sine illustrasjoner.

Grafisk formgiver: Marie Hansteen Hagness

Illustratører: Malin Røgenes og Rosa Vaksdal