Leder:

Denne gangen har vi i RISS-redaksjonen valgt ut temaet “hjem”. Gjennom alle tider har vi mennesker konstruert hjem basert på materialene vi har hatt for hånden, forutsetningene vi har i områdene vi bosetter oss i og kunnskapen vi har arvet fra de som kom før oss. Vi har bygget hjem av tre, stein, leirklint flettverk, skinn, jord, mammutbein og mye mer. Hjemmene menneskeheten har skapt kjennetegnes ved mangfoldet av byggematerialer, stiler og former vi har kommet opp med. Mennesker har bodd i alt fra murhus til gammer til langhus til mobile telt. Vi har skapt bygg og boplasser tilpasset alle verdens
klimaer, men det er ikke bare disse strukturene som kan kategoriseres som “hjem”. Vi har også, gjennom årene, bygget bånd til landskap, hjemlige objekter, og ikke minst til andre mennesker. Gjennom alle tider, og alle steder i verden, har vi bygget hjem i hverandre. Både i liten skala, i form av relasjoner mellom enkeltindivider, og i enorm skala ved at vi har samlet oss i etniske grupper og andre tilhørighetsgrupperinger.

Det er noe nærmest universelt med konseptet “hjem”. Alle har et hjem, selv om man ikke nødvendigvis har et hus. Alle vet hva et hjem er, selv om et hjem kan være så mangt, og ta så mange ulike former. Vi former hjemmene våre, som i sin tur former oss til dem vi er. Kanskje det er derfor “hjem” er et så ladet konsept som det er? Fordi hjemmet ditt, på godt og vondt, er en del av deg. Det samme gjelder forholdet fortidens individer har hatt til sine hjem. Derfor er temaet “hjem” svært viktig og relevant innenfor arkeologien.

Første innslag i denne utgaven av RISS er en reportasje fra årets NASK (Norsk Arkeologisk Studentkonferanse) som ble satt opp av Universitet i Tromsø (UiT). Temaet de hadde valgt ut for konferansen var “nordnorsk arkeologi”, ettersom det er regionsspesifikt, og at trestammersmøtet mellom nordmenn, samer og kvener ble vektlagt, faller dette fint inn under temaet “hjem”. Deretter følger et minneord fra arkeologistudentene (ved Bendik N. Bergendal) til ære for Randi Barndon. Hun var en essensiell og uerstattelig del av hjemmet “arkeologi på UiB”, og vil bli dypt savnet. Etter dette kommer en studie utført av Ingrid Nærland av fem potensielle gropkeramiske boplasser i Norge. Hun tar for seg spørsmålet om gropkeramisk kultur har vært tilstede her i landet. Hva vil begrepet “hjem” egentlig si? Refleksjoner rundt “hjem” legges frem av Mats Skare. Han tar utgangspunkt i både mobilitet, langveiskontakt og forestillinger om “hjem” i eldre jernalder og personlige opplevelser av sine egne hjemtrakter. Deretter følger en artikkel av Søren Diinhof om jernalderen og vikingtidens langhusbebyggelse på Vestlandet. Av Anika Stoll får vi så en artikkel som diskuterer utviklingen av Bergens museum som et “hjem” for vestnorsk arkeologi, og dets utvikling fra en antikvarisk samling til et moderne forskningssenter.

I tverrfaglighetens navn har vi fått med en artikkel av religionsviteren Håkan Rydving, som tar for seg hvordan mennesker i Mesopotamia beskyttet hjemmene og familiene sine ved hjelp av amuletter, ritualspesialister og ritualer. Deretter følger en artikkel av Lars Erik Gjerpe hvor han tar for seg gården som hjem. Han argumenterer for et brudd i bosetningsmønster mellom eldre og yngre jernalder i Norge. Fra Finn Jürgens har vi fått en artikkel med en konfliktarkeologisk vinkling som omhandler vannkraftverket Alta Kraftverk i forhold til samiske bo- og beiteområder. Han understreker den arkeologiske og formidlingsmessige skjevheten i at kraftverket har status som kulturminne, men at de materielle sporene fra de samiske protestene mot det ikke blir fokusert på. Han påpeker arkeologiens rolle som politisk aktør, og behovet for å synliggjøre flere ulike narrativer og oppfatninger av fortiden. Daniela Hofmann og Penny Bickle har bidratt med en  artikkel om slektskap i neolitikum. Gjennom studier av isotoper og genetisk mangfold hos individer fra flere gravplasser i Europa setter de fokus på fleksibiliteten i slektskap. Her nyanseres ideen om kjernefamilien og patrilokalitet. Det kommer frem at det var ikke utelukkende biologisk avstamming som avgjorde hvem man regnet som familiemedlemmer, men det kan se ut som adopsjon, og generell fleksibilitet i slektstilhørighet var utbredt. Til slutt kommer en rekke korte presentasjoner av årets masteroppgaver fra noen av masterstudentene på UiB.

Avslutningsvis vil jeg gjerne rette en stor takk til alle som har bidratt med tekster til denne utgaven av RISS. Mengden tekster vi har fått inn (samt at nesten alle kom før fristen gikk ut) overskred forventningene våre. I tillegg er alle sammen av ypperste kvalitet. Jeg vil også takke redaksjonen for alt det harde, men også givende arbeidet vi har lagt ned. Slik opprettholder vi RISS både som et fremragende tidsskrift, og som et kontaktpunkt mellom arkeologistudentene og fagmiljøet. Jeg vil også, på vegne av hele redaksjonen, takke deg kjære leser, og ønske deg en god og interessant leseropplevelse.

Redaktør
Idunn M. J. Abelsnes.

Redaksjonen:

Idunn Margrete Jørgensen Abelsnes
Bendik Nilsen Bergendal
Birte Elise Viddal Dybvik
Elin Hulda Gussiås
Marie Hansteen Hagness
Marita Træet Heimsæter
Edvind Arnold Kjærstad
Lena Marie Eriksen Mæland
Malin Røgenes
Anika Carlotta Stoll
Julie Fjesme Sundby
Kristin Tobiassen
Rosa Vaksdal

Forside: Illustrert av Malin Røgenes, grafisk formet av Marie Hansteen Hagness. Illustrasjon inspirert av en neolittisk fellesgrav fra Salzmünde.

Grafisk Formgiver: Edvind Arnold Kjærstad.

Illustratører: Malin Røgenes, Lena Marie Eriksen Mæland, Rosa Vaksdal, Emilie Skår Lone.