RISS 2012 nr. 2, årgang 10

Innhald
Les her

Nils Anfinset

Bronsealdersverdet fra Rimsvarden: Fortid møter nåtid

På slutten av 1700-tallet ble det på Rimbareid i Fitjar funnet et sverd fra bronsealderen (B 1825) i en stor gravrøys. Ved flere anledninger har dette sverdet blitt omtalt i artikler og avhandlinger fordi sverdet har en spennende historie, både i arkeologisk og kulturhistorisk sammenheng.

Knut Andreas Bergsvik

Huler og hellere fra eldre steinalder i Norge

– betydning og forskningspotensial

Mange mennesker tenker umiddelbart på huler og hellere når temaet steinalder blir brakt opp. Dette er ikke helt uten grunn, etter­som mange og berømte undersøkelser har foregått på slike steder. Det er likevel litt urettferdig overfor steinaldermenneskene, for det kan se ut som om de tilbrakte ganske mye av sin tid i det åpne land-skapet. Det er kanskje også urettferdig overfor steinalderarkeologer, for de aller fleste av dem arbeider i dag med et helt annet materiale. Men det er ingen tvil om at hellerne og hulene har hatt betydning, ikke bare for mennesker i steinalderen, men også for utviklingen av steinalderarkeologien. I denne artikkelen skal vi se litt på beg­ge deler og vurdere hvilket potensial de har for framtidig forskning.

Trond Lødøen

Båt i berg ved Stadt

Blant henvendelsene Universitetsmuseet i Bergen mottar, som gjelder ny-oppdagelser av kulturminner kommer det også opplysninger om ny-funnet bergkunst. En del av disse viser seg likevel ikke å være

menneskeskapte bilder, men naturlige strukturer eller sprekker i berg

som kan forveksles med bilder av forhistorisk karakter. Det må straks

legges til at de aller fleste tilfeller av bergkunst-oppdagelser er det

lekfolk som står bak. Samtlige henvendelser blir uansett gitt full

oppmerksomhet.

Gro Mandt

Veidekunst på Vestlandet – overblikk og innsyn 33

Rundt forrige århundreskifte kom det for dagen et ristningsfunn på Vestlandet som overskygger det meste av det som er blitt funnet i landsdelen både før og etter. Det var en artikkel i tidsskriftet Old­tiden i 1912 som gjorde ristningene kjent for allmennheten. Som så ofte er tilfelle, var det lokalbefolkningen som først hadde lagt merke til figurene – mennesker som var kjent på stedet og hadde ferdes i området året rundt under skiftende vær- og lysforhold.