Tag: Håkon Reiersen

RISS 2013 nr. 1, årgang 11

Innhold:

Elling Utvik Wammer: Marinarkeologi på Vestlandet. Macho skattejakt eller føling i fjæra?

Simon Malmberg: Vad är klassisk arkeologi?

Synnøve Thue og Pål Steiner: Egyptiske landskap

Atle Nesje: Bruk av geologi i arkeologien

Kari Hjelle: Pollen i arkeologi

Håkon Reiersen: Romertidsgraven fra Hove. Et oppstykket, men sluttet funn

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, haust 2012 og vår 2013

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Marita Fleseland

Sigrid Hervig

Helene Pettersen

RISS 2013 nr. 2, årgang 11

RISS 2013 nr. 2 kan leses her!

 

Innhold: 

Therese Nesset: Ein førhistorisk mellomaldergard? – Resultata av den arkeologiske studia av Øydegarden på Hellaug i Etne kommune

Håkon Reiersen: Kong Ferkings gravplass, skipsnaust og gildehall – Neumanns registreringer på Ferkingstad, Karmøy

Randi Barndon: Kulturarvifisering – et tverrfaglig forskningsprosjekt om kulturarv i Indre Hardanger

Henriette Hop: Hollve i Granvin – en asbestkeramisk lokalitet fra eldre bronsealder

 

Redaksjon:

Stefano Dell’Aitante (red.)

Marita Fleseland 

Sigrid Hervig

Karine Jellestad

Helene Pettersen

RISS 2012 nr. 1, årgang 10

RISS 2012 nr. 1 kan leses her!

 

Innhold:

Linda Marie Amos: Neanderthal Iconic Art and the Question of Language

Tina Jensen Granados: Skiveøksa – eit fleirfunksjonelt reiskap?

Håkon Reiersen: Arkeologen som skreiv NS-propaganda. Ei fortrengd faghistorie?

Oversikt innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, Haust 2011/vår 2012

 

Neanderthal Iconic Art and the Question of Language

Linda Marie Amos

The reported discovery of Neanderthal iconic art from the Nerja Caves near Malaga, Spain has been dated to 42,000 BP (years before present) through charcoal remains found directly adjacent to the paintings. This could have implications regarding the evolution of language in archaic hominids. The images might also represent the oldest known cave art in Europe. This article will examine the background for such claims and explore the implications of such indisputable evidence in the debate of modern human behaviour in Middle Palaeolithic Neanderthals.

 

Skiveøksa – eit fleirfunksjonelt reiskap?

Tina Jensen Granados

Skiveøksa er ein reiskap som ved sitt namn er funksjonsspesifikk. Namnet er eit resultat frå tidleg forsking og tolking på denne oldsaken. I seinare tid er funksjon og bruk av skiveøkser breitt diskutert, spesielt i dansk og svensk forsking. Etter å ha undersøkt omlag 190 vestnorske skiveøkser er det mogleg å trekke fram nokre konkrete bruks- og funksjonstolkingar frå dette materialet. Namnet skiveøks er noko misvisande, og denne artikkelen skal gjere greie for kvifor.

 

Arkeologen som skreiv NS-propaganda. Ei fortrengd faghistorie?

Håkon Reiersen

Det er tidlegare skrive ein del om den arkeologiske verksemda under krigen. Særskild har ein fokusert på den heltemodige historia om Oldsaksamlingen som gøymde bort oldsaker før krigens utbrot, og som slik hindra okkupasjonsmakta å få hendene i gjenstandar som Snartemosverdet. Til same historie høyrer også fengslinga av Brøgger og tvangsflyttinga av Shetelig til Oslo. Når det gjeld den andre sida, har det også blitt skrive noko om fienden sine SS-arkeologar og om Nasjonal Samling (NS) sin bruk av historiske symbol i propaganda. Artikkelen tek for seg eit vanskelegare emne som det til no er skrive lite om – det at også ein norsk arkeolog aktivt kunne støtte nasjonal-sosialistisk ideologi. Blant kullet som byrja å studere arkeologi tidleg på 1930-talet fanst det nemleg ein student som seinare kom til å bli viktig i NS si produksjon av propaganda og søk etter historisk legitimitet. Ein kan spørje seg kvifor hans historie ikkje tidligare har blitt fortald. Er det fordi det har vore ukjend for fagmiljøet, eller har dette rett og slett blitt fortrengd frå faget si historie?

 

Presentasjon av innleverte masteroppgåver i arkeologi ved UiB, haust 2011 og vår 2012

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2010 nr .1, årgang 8

Innhold:

Hege Bakke-Alisøy: Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas

Nils Anfinset: Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Audun Berg Selfjord: Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Camilla Bommen: Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Terje Østigård: Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Håkon Reiersen: Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Sigrun Solbakken Tengesdal: Arkeolog og jobbsøkjer – kva slags arbeid kan me forventa oss?

 

Frå klassisk arkeologi til Middelhavsarkeologi – norsk engasjement i Tegea, Hellas.

Hege Bakke-Alisøy

Arkeologi er delt opp i mange ulike felt eller retningar. Ein opererer med ulike kategoriar av arkeologar som til dømes middelalderarkeolog, etnoarkeolog og klassisk arkeolog. Desse kategoriane finn ein i ulike samanhengar; alt frå inndeling av emne innafor undervisninga på universitetet og til å skildre kva spesialisering ein arkeolog har. Ei slik oppdeling av arkeologien er stort sett nyttig, men dei kan og vere med å setje kunstige skilje innafor faget. Det kan verke hemmande både innafor undervising og forsking, men og innafor forvaltningsarkeologien. Eg har valt å sjå nærare på kategorien klassisk arkeologi og korleis denne kategorien er definert og fungerer i praksis ved universitet i Bergen. Eg ynskjer å stille spørsmål til bruken av omgrepet og kategorien klassisk arkeologi og meiner at ein kanskje set kunstige skilje både for studentar og forskarar. Definisjonen av klassisk arkeologi vil eg diskutere ved å sjå på dei ulike norske arkeologiske prosjekta i Tegea, Hellas.

 

Forskningsetiske utfordringer i arkeologien

Nils Anfinset

Fra våren 2010 vil Institutt for Arkeologi, Historie, Kultur- og Religionsvitenskap (AHKR), ved Universitetet i Bergen (UiB) tilby et tverrfaglig kurs i forskningsetikk for Mastergradsstudenter som skal gå hvert semester. Man kan kanskje spørre om det er nødvendig; arkeologer er jo bare interessert i fortiden og døde ting, og da kan jo ikke etikk spille noen rolle. Videre, kan det være nødvendig med skolering i etikk, og hvorfor akkurat nå?

 

Malte menneskebilder, huler og musikk i bronsealderen.

Audun Berg Selfjord

Veidekunsten er en av de to bergkunsttradisjonene som eksisterte parallelt i bronsealderen. Innen denne tradisjonen finner man de norske hulemaleriene. Disse hulene med malerier ligger langs kysten fra Leka i Nord-Trøndelag til ytterst på Lofoten i Nordland og er de eneste kjente i Nord-Europa. Totalt er det registrert over 1100 lokaliteter med bergkunst i Norge, 39 lokaliteter med malte bilder, tolv av dem i huler. I tillegg har man funnet et felt med malte bilder på Kjeøya i Troms som ligger på en loddrett fjellvegg ved to huler.

 

Bruken av hellere i Sunnhordland i eldre jernalder

Camilla Bommen

Då det vart byrja med utgravingar av hellere på 1800-talet, vart det klårt at hellermaterialet hadde eit stor informasjonspotensiale. Dei geologiske forholda gjer at området inne i helleren er tørt og skydd for vær og vind. Dette gjer at bevaringsforhold for arkeologisk- og osteologisk materiale er betre i hellerar enn ved opne buplassar.

 

Helvetes inferno av ild – fra ingenting til fravær av Gud

Terje Østigård

Helvete er vanligvis sett på som et diabolsk torturkammer hvor syndere i et inferno av et flammehav skal pines til evig tid med de mest uutholdelige og grusomme smertene som er mulig å oppleve og tenke seg. Denne forestillingen har stått sentralt i kristendommen og frykten for å brenne i helvete har for mange kristne vært sterkere enn troen på et evig liv i himmelen. Tanken på å kunne ende i en tilværelse hvor man skal brenne til evig tid er den mest ekstreme konstruksjonen eller ideologien mennesket har skapt. De som kontrollerte denne sannheten hadde all makt i sine hender og bestemte hvem som ville komme til himmelen og hvem som ville for evig tid havne i fortapelsens ild. Opp gjennom kristendommens historie har prester truet med helvete som straff hvis allmuen ikke fulgte kirkens lære og moral. Helvete har skapt uendelig frykt og utbroderingen av de uendelige, uutholdelige og ugudelige smertene har illustrert den verste skjebnen som kan ramme et menneske. Denne forestillingen er likevel et historisk produkt som det fins lite belegg for i Bibelen.

 

Eit par forlagde bronsenøklar frå Kolstø

Håkon Reiersen

I 1897 blei det grove fram to bronsenøklar, ei hengsle og ein spydspiss frå den store gravhaugen Oshaug på garden Kolstø på Karmøy. Funnet blei send inn til Bergens Museum, men då ein førte det inn i katalogen nokre år seinare hadde ein mista opplysningane om funnstaden. Hundre år etter kom eg over ein avisartikkel som omtala eit ukjend gravfunn frå Kolstø. Informasjonen i avisa passa godt til gjenstandane B5617-19 som skulle vere komen inn til frå ein ukjend stad mellom 1898-1900. Til alt hell fanst det i museets arkiv eit brev frå 1897 mellom konservator og innsendar som stadfesta at desse gjenstandane verkeleg var funnet frå Kolstø. I artikkelen viser eg litt korleis oppsporinga av funnkonteksten gjekk føre seg og korleis dette noko uvanlege gravfunnet kan tolkast.

 

Arkeolog og jobbsøkjer – kva

slags arbeid kan me forventa oss?

Sigrun Solbakken Tengesdal

Kva slags valgmoglegheiter står ein ferdigutdanna student overfor når ho eller han har etterlatt seg 5 år med utdanning og kan briske seg med den gjeve tittelen; arkeolog? Dei fleste veit kva arkeologi dreiar seg om, men kva moglegheiter har ein nyutdanna arkeolog bortsett frå graving og rapportskriving, som jo er det kjekkaste ein arkeolog kan tenka seg?

 

Redaksjon:

Sigrun Solbakken Tengesdal (red.)

Guro Koksvik Lund

Emily de Bree

Karoline Hareide Breivik

Martha Kristine Lillestøl

RISS 2008/nr. 1 2009, årgang 6/7

RISS 2008/Nr. 1 2009 Innhold:

Håkon Reiersen: Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?
Glenn Heine Orkelbog: Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem
André Nilsen: Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene
Erik Østby: Templer i vestenvinden
Magnus Brimsholm: Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet
Rita Letrud: Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008
Rune Alexander Fredriksen: Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika
Ingrid Vibe: San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa
Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?

Håkon Reiersen
Avaldsnes på Karmøy er kanskje best kjend som ein av Harald Hårfagre sine vestnorske kongsgardar. På denne garden grov ein i 1834-35 ut ein stor gravhaug frå yngre romartid. Primærgrava i Flaghaugen er det mest gullrike skandinaviske gravfunnet frå denne perioden, og det er innan arkeologisk forsking vanleg å sjå grava som teikn på at det fanst eit maktsenter på Nord-Karmøy i eldre jernalder. Dei siste åra har det også blitt gjort nye funn frå romartid på Avaldsnes. I artikkelen forsøker eg å setje funna frå Flaghauggrava inn i ein lokal og regional kontekst. Kan Avaldsnes ha fungert som ein regional sentralplass i yngre romartid?

Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem

Glenn Heine Orkelbog
Inntrykket ein får av eit skarpt skilje i ervervsstrategiar mellom bronsealdersenter som Rogaland og periferiar som Sogn og Fjordane, kjem av ei ujamn regional fordeling av jordbrukslokalitetar. Toskipa langhus og indikasjonar på åkerbruk og dyrehald har ført til oppfatingar om ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Ein har delt regionane inn i senter og periferi alt etter om regionen kan framsyne jordbrukslokalitetar av typen nemnd ovanfor. Ved å presentere eit lite utsnitt av ei ervervsøkonomisk analyse av senter og perifere lokalitetar frå Vest-Noreg, vil eg syne at likskapane i val av ervervsstrategi er større enn ulikskapane mellom sentrumslokalitetar og perifere lokalitetar.

Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene

André Nilsen
Arkeologi har historisk spilt en viktig rolle i konstruksjonen av etnisk og nasjonal identitet. I denne identitetsoppbyggingen finner man ofte ideen om en felles kultur, et felles opphav for en gruppe eller nasjon der utvalgte gjenstander og steder fra fortiden sees på som unike og spesielle, noe som bare tilhører dem. Fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag er hva som har blitt tolket som samiske gjenstander vært skiftende. Ulike tolkninger har gitt grobunn for forskjellige konklusjoner som ofte var basert på både uetisk og rasistisk grunnlag. Likevel passer det som defineres som samisk i dagens Norge ikke nødvendigvis på alle samer. Besøk et av de arkeologiske regionmuseenes utstillinger med samiske gjenstander så vil man fort finne ut at de tilskriver det samiske en spesiell identitet basert på gamle oppfattninger om hvordan ”den andre” må være i forhold til storsamfunnet, i forhold til ”oss”, implisitt ”det norske”. På denne måten har man eksempelvis skjøvet vekk sjøsamiske fiskerbønder som ikke var vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningen og derfor heller ikke kunne brukes som modell for ”de andre”. Bakgrunnen ligger i hvordan synet på samene og deres etnisitet har utviklet seg i løpet av den arkeologiske forskningshistorien.

Templer i vestenvinden

Erik Østby
Calabria, landskapet nede ved tåspissen på Italias støvel, er en av de vakreste delene av landet, men også en av de minst kjente og besøkte. Landskapet er både variert og dramatisk, med lange strender, nesten tropisk frodig vegetasjon i dalførene innover i landet, og ruvende fjellpartier langs vannskillet mellom øst- og vestkysten. Enkelte steder går denne fjellkjeden så høyt at det er etablert skisportsentre. Som alle italienske landskaper har området sine kulturskatter, ikke så berømte som alt som finnes lenger nord i landet, men spennende og varierte: romerske villaer, bysantinske kirker og klostre, normanniske katedraler og middelalderborger, og kirker, slott og klostre fra den lange perioden i nyere tid da Calabria og hele Syd-Italia sto under spansk herredømme både politisk og kulturelt.

Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet

Magnus Brimsholm
Slutten av bronsealderen, fra det 15. århundret til slutten av det 13. århundret f.Kr., er sett på som en relativt stabil og fredelig periode hvor vi finner en blomstrende samhandling av handelsvarer og ideer mellom de forskjellige kulturene og rikene i det østlige Middelhavet. Mye av grunnen til denne stabiliteten ligger i maktbalansen mellom datidens to stormakter, Egypt og det Hettittiske riket. Begge kjempet om herredømmet over regionen men ingen av dem hadde fått et definitivt overtak. I slaget ved Kadesh, datert til rundt 1274 f.Kr., kjempet egyptiske og hettittiske styrker mot hverandre for siste gang i et massivt stridsvognslag om herredømmet over den østlige middelhavskyst. Slaget førte ikke til noen forandring av den politiske situasjonen i området, og perioden som fulgte viste en generell økonomisk nedgang for begge stormaktene.

Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008

Rita Letrud
Utgravningen ble ledet av Professor Lord Colin Renfrew og Olga Philaniotou. 2008 var den tredje og siste sesongen. Vi var to studenter fra Universitetet i Bergen som fikk delta, Rita Letrud og Gry Nymo.

Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika

Rune Alexander Fredriksen
Arkeologisk forskning på gruvedrift i steinalderen i Sør-Afrika har tradisjonelt vært rettet mot anatomisk moderne Homo sapiens sapiens. Det er imidlertid de siste femti årene fremkommet arkeologiske bevis for at også tidligere hominider drev ut stein i dagbrudd. Denne artikkelen handler om dagbrudd i Sør-Afrika fra tidsperioden Acheulean. To dagbrudd er tatt med som eksempler; et silcrete og et båndet jernstein dagbrudd. De to lokalitetene er assosiert med datidens hominider, Homo erectus. Antropologisk beskrives denne typen hominider ofte som ”enkle” nomader, som levde av sanking av planter og åtsler i landskapet. Mange antropologer og arkeologer, deriblant J. D. Clark, P. N. Peregrine og M. Ember, har forsøkt å gi et mer nyansert bilde av Homo erectus. Dårlige bevaringsforhold og naturkreftenes forstyrrelser av bosettingene gjør derimot at det ikke er enkelt å identifisere Homo erectus kognitive egenskaper, og deres utnyttelse av naturresursene. De to dagbruddene fra Acheulean i Sør-Afrika er en type funnsteder som kan gi oss nettopp denne form for kunnskap om Homo erectus. I tillegg er det etterhvert kommet til andre typer arkeologiske funn som argumenterer for at Homo erectus var mer resurssterk enn tidligere antatt. Disse aspektene skal belyses videre i delene som følger.

San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa

Ingrid Vibe
A critical factor that distinguishes modern humans, Homo sapiens, from animals is the ability to communicate using symbols. One example is the use of personal ornaments. People in all cultures use personal ornaments to express something about themselves, and a wide range of functions and meanings can be applied to different ornamentation. The personal ornaments from three Later Stone Age sites in the Blomboschfontein Region, southern Cape, South Africa were analysed in order to determine variation within the manufacture of the ornaments, and how these functioned symbolically within the Later Stone Age society. The makers of these artefacts were the San, the indigenous people of southern Africa. The first method applied in the thesis is microscopic analyses of the ornaments recovered from the sites to confirm their authenticity and to examine the manufacturing techniques used, as well as a range of possible functions of the ornaments. Ethnographic analogy from contemporary Khoesan culture is used as the second method in the thesis to establish the reasons for and the symbolic systems behind the manufacture and use of the ornaments.

Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

 

Redaksjon:

André Nilsen (red.)

Ole-Marius Kildedal

Rita Letrud

Turid Hillestad Nel