RISS 2011 nr. 2, årgang 9

Innhold:

Jørgen Christian Meyer: Det syrisk-norske survey nord for Palmyra, Syria. De historiske perioder.

Henriette Hafsaas-Tsakos & Alexandros Tsakos: Katedralen på Sai Gresk-norske utgravninger av en middelalderkirke i Sudan

Eirik Hjelmtvedt: Arkeologisk feltarbeid på Stend – feltkurs for arkeologistudenter ved UiB

Morten Ramstad: Bjørkum – Et innblikk i nye økonomiske og sosiale strukturer i tidlig vikingtid.

Presentasjon av Masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, UiB høst 2010/vår 2011

 

Det syrisk-norske survey nord for Palmyra, Syria. De historiske perioder.

Jørgen Christian Meyer

I forrige nummer præsenterede Nils Anfinset den forhistoriske del af det fælles syrisk-norske projekt ”Palmyrena: City, Hinterland and CaravanTrade between Orient and Occident”, finansieret af NFR. I dette nummer skal vi se på Palmyra og byens forhold til oplandet i historisk tid.

 

Katedralen på Sai. Gresk-norske utgravninger av en middelalderkirke i Sudan

Henriette Hafsaas-Tsakos & Alexandros Tsakos

Det er første gang på seks år at Henriette tilbringer vinteren i mørke,slaps og kulde, og for Alexandros er det en ny opplevelse av det barskeklimaet her nord. Vanligvis vier vi denne årstiden til arkeologiskfeltarbeid i Sudan, men i år holder vår nyfødte sønn og avhandlingsinnspurtoss her i Bergen. Forespørselen fra RISS om å bidra til temanummeretom feltarbeid var derfor en anledning til å tenke tilbakepå tilværelsen som arkeolog på en øy i Nilen der solen alltid skinner…

 

Arkeologisk feltarbeid påStend– feltkurs for arkeologistudenter ved UiB

Eirik Hjelmtvedt

Høsten 2010 var jeg og mine medstudenter på arkeologisk feltkurs påStend i Fana, Bergen kommune. Kurset er en del av mastergradstudieti arkeologi ved Universitetet i Bergen. Om noen så for seg et eventyrpå linje med alle arkeologers helt Indiana Jones begir seg ut på, tokde grundig feil. Kanskje treffer man på dem senere. Feltkurset påStend var tross alt et innføringskurs i arkeologisk feltarbeid, og av desom deltok hadde mindretallet noe som helst erfaring innenfor feltet.Etter min mening kommer feltkurset lovlig sent i studiet. En studentsom finner ut at han ikke liker å grave i det hele tatt, har kanskje kjørtfeil et sted da han søkte seg inn på masterstudium i arkeologi. Menfor meg var feltkurset en positiv opplevelse. Jeg elsker å grave!

 

Bjørkum. Et innblikk i nye økonomiske og sosialestrukturer i tidlig vikingtid.

Morten Ramstad

I 2009 ble det på Bjørkum, Lærdal i Sogn og Fjordane, avdekket ethelt spesielt funnsted fra Vikingtid uten klare paralleller i Norge. Bjørkumser ut til å ha vært et samlingssted med både utøvelse av norrønkult så vel som produksjon av gjenstander. I det følgende skal vi senærmere på noen av funnene som ble gjort og de foreløpige tolkningeneav stedet.

 

Redaksjon:

Karoline Hareide Breivik (red.) 

Martha Kristine Lillestøl

Anna Skaar

Ann-Kristin Dahlberg

Per Christian Burhol

RISS 2004 nr. 1, årgang 2

RISS nr. 1 2004

Innhold:

Engedal, Ørjan: Herrar over Elden – på sporet av dei fyrste bronsestøyparane
Forsberg, Lars: Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-talet e. Kr.
Larsen, Bjarte S.: Den døde i gravhaugen – forestillinger knyttet til jernalderens graver
Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2003

 

Herrar over elden – på sporet av dei fyste bronsestøparane
Ørjan Engedal
Da metallarbeid vart introdusert for kring fire tusen år siden møtte den skandinaviske handverkaren ei heilt ny utfordring: varme – umåtelig varme! Verken tilverking av keramikk, stein, bein, horn, rav eller tre trengde slike temperaturer. Denne nye skinande steinen kunne varmast til han flaut og ta nye former etter støyparens si vilje. I det arkeologiske materialet er det få indikasjoner på nett korleis bronsestøypinga vart utført, sett bort fra støypeformer og ofte fragmenterte smeltediglar.

Arkeologisk institutt i begynnelsen av 2000-tallet e.Kr.
Lars Forsberg
Denne artikel är en oppföljning av Ingvild Øyes artikel i förra numret av RISS som fokuserar på hovedfagsstudiets historia vid arkeologisk institutt (Øye 2003:11-17). Dër tar hun också kort upp den institutionella historien. Den åtskiljning som gjordes mellan Bergen Museum ock arkeologisk institutt vid årsskiftet 2002 inneär en helt ny situasjon för båda institutionerna. Mycket av infrastruktur og ekonomiska aspekter var tätt sammanvävda under tiden före 2002. Att bygga upp ett fungerande institutt från ruinerna av det gamla instituttet är en stor uppgift för oss alla. Jag kommer här att presentera några tankar som är en blanding av ting som redan är diskuterade vid instituttet och en del personlige reflektioner og problematiseringar. Därför skall alt som skrivs nedan inte ses som instituttets ”partilinje”. Jag skall också göra lësaren uppmärsam på att dedt förekommer en hel del företagsekonomiska analogier i artikeln, men för att det er det ramverk som det nutida samhället og många till och med inom universitetsvärden sätter in universiteten i.

Den døde i gravhaugen – forestillinger knyttet til jernalderens graver
Bjarte S. Larsen
Gravhaugen er kanskje et av de mest synlige fornminnene vi har fra jernalderen. Gravhaugen er et resultat av jernalderens dødeforestillinger og ritualer knyttet til begravelse. Hvilke forestillinger kan knyttes til slike gravminner og er det mulighet for at noen av disse forestillingene har overlevd til nyere tid?

Presentasjon av innleverte hovedfagsoppgaver ved arkeologisk institutt i 2003:

  • Heming Hagen:  Vannsymbolikk, materiell kultur og kaste – et etnoarkeologisk studie blant newarene i   Kathmandu-dalen.
  • Kate I Jellestad Syvertsen: Ristninger i graver – graver med ristninger. Om ristningers mening i gravminner og gravritualer. En analyse av materiale fra Rogaland.
  • Sigrid Samset Mygland: Barn i byen. En arkeologisk analyse av gjenstandsmateriale knyttet til barn i Bergen, fra ca 1100 til 1700.
  • Øystein Skår: Rituell kommunikasjon i seinmesolitikum. En analyse av hakker og køller.
  • Linda Nordeide: Heimen i eldre jernalder. Tradisjon og endring i eit husmateriale. Ei analyse av treskipa langhus frå Hornnes, Førde i Sunnfjord.
  • Astrid Nyland: Å finne noe kjent ved det ukjente. Ytre Nordre Sunnmøre i neolitikum.
  • Henriette Hafsaas: Cattle Pastoralists in a Multicultural Setting. The C-Group People in Lower Nubia 2500-1500 BCE. (Kvegpastoralister i en flerkulturell kontekst. C-gruppe folket i Nedre Nubia  2500-1500 f.Kr.).
  • Linda Merete Høie: Kulturinstitusjonenes fortellinger om vikingtiden.

 

Redaksjonen:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

John Olsen

RISS 2006 nr. 1, årgang 4

RISS nr. 1 2006

Innhold:

Henriette Hafsaas: Mellom Egypt og Kush.
Henriette Hafsaas: Nødutgravinger i Manasirenes land.
Ole Tveiten: Jarnframstilling mellom aust og vest.
Christoffer Knagenhjelm: Fra Skuldelev til Kaupanger.
Hege Agathe Bakke-Alisøy: Et år med arkeologiske registrering i regi av byantikvaren, Bergen kommune.
Terje Østigård: UBAS – Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter.
Anne Drageset: Et innblikk i Orknøyenes forhistorie.
Angunn Skeiseid: St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane.
Uteksaminerte cand.philol, m.philol og masterstudenter, 2005.

 

Mellom Egypt og Kush. Historien om C-gruppefolket i Nedre Nubia
Henriette Hafsaas
To av verdens eldste stater oppsto langs Nilens fruktbare bredder: Egypt i nord og Kush i sør. Egypt ble forent under én konge rundt 3000 f.Kr. og det rivaliserende kongdømmet Kush ble etablert i Øvre Nubia rundt 2000 f.Kr. Egypt og Kush kontrollerte dermed hver sin ende av den frodige Nildalen som i årtusener var den eneste ferdselsåren gjennom Sahara. I Nedre Nubia, området mellom de to kongedømmene, bodde et folk som arkeologene har gitt den kjedelige merkelappen c-gruppen. I denne artikkelen vil jeg fortelle om dette nubiske folkets tilværelse mellom Egypt og Kush.

Nødutgravninger i manasirenes land
Henriette Hafsaas
Nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan, renner Nilen gjennom Sahara og danner en korridor for ferdsel gjennom ørkenen. Til alle tider har ferdselen på elven vært begunstiget av den konstante nordavinden som gjør det mulig å seile mot sør og den milde strømmen som driver båtene mot nord.

Jarnframstilling mellom aust og vest
Ole Tveiten
I dei siste åra har det på Filefjellet, mellom Valdres og Indre Sogn, vorte gjennomført fleire større arkeologiske registreringer. Særleg kjent er nok arbeidet kring Tyinvatnet, i samband med fornying av vassdragskonsesjonar, men også andre aktivitetar, særleg hytteutbygging, har medført arkeologiske granskinger.

Fra Skuldelev til Kaupanger. Om båtbygging i kjøpstaden i Kaupanger
Christoffer Knagenhjelm
Denne artikkelen bygger på min hovedfagsoppgave om kjøpstaden Kaupanger i Sogn, i Sogn og Fjordane. Her belyste jeg tre sentrale problemstillinger: handelsplassens alder, fysiske avgrensning og funksjon. For å undersøke de funksjonelle sidene ved kjøpstaden, som håndverk og kjøp/salg av varer, var det nødvendig å foreta en fullstendig gjennomgang av alt materiale som kan relateres til plassen. I den forbindelse åpnet det seg en spennende tanke: Kan det ha vært drevet skipsbygging i Kaupanger, og kan to av Skuldelev båtene, som ble utgravd utenfor Roskilde i Danmark, være bygget nettopp her? Jeg vil i denne artikkelen fremme noen argumenter som kan understøtte en slik hypotese.

Et år med arkeologisk registrering i regi av byantikvaren, Bergen Kommune
Hege Agathe Bakke-Alisøy
I 2002 inviterte regjeringen kommunene til å søke om å delta i et forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Innenfor kulturminnefeltet ble det godkjent forsøk i Stavanger, Kristiansand og Bergen kommune. Forsøket startet i januar 2004 og skal evalueres i 2007. Byantikvaren har som en prøveordning ansvaret for forvaltning av kulturminneloven. Sommeren 2005 har vært den første sesongen Byantikvaren har hatt arkeologisk registreringer i Bergen kommune. Vi har gjort funn fra flere ulike tidsepoker i forhistorien, fra eldre steinalder og opp til middelalder.

UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter
Terje Østigård
Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen har en stor faglig spennvidde som inkluderer perioder og temaer fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder, teori og empiriske arbeider samt en rekke internasjonale studier i ulike land. Dette mangfoldet er instituttets store styrke, men potensialet som ligger i de ulike arbeidene har ikke i tilstrekkelig grad blitt synliggjort. I dag er det få publiseringsmuligheter innen norsk arkeologi. Arkeologisk institutt lanserte derfor i 2005 publiseringsserien UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Redaksjonen består av Terje Østigård, Lars Forsberg og Janicke Zehetner hvor undertegnede er redaktør.

Et innblikk i Orknøyenes forhistorie. Ekskursjon for masterstudenter 21-28 april 2006
Anne Drageset
Orknøyene har en fascinerende forhistorie. Øyene ser ut til å ha vært bebodd kontinuerlig siden siste istid og frem til i dag. Mangel på trær gjorde at de fleste bygninger ble oppført i stein, og som et resultat av dette er en mengde av konstruksjonene svært godt bevarte. I syv dager fikk 13 studenter fra arkeologisk institutt, UiB, oppleve et utvalg av disse kulturminnene under omvisning av lokale arkeologer.

St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane
Angunn Skeiseid
Ein av dagane på studieturen var sett av til å få grundigare kjennskap til den største byen på Orknøyane, Kirkwall, eller Kirkjuvágr (kyrkjevika/-vågen) som byen heitte på norrønt. Det mest iaugefallande og ruvande monumentet i byen må seiast å vere St. Magnus-katedralen som vart byrja bygd i 1137 til minne om jarlen Magnus Erlingsson.

Uteksaminerte cand. philol, m. philol og masterstudenter, 2005:

  • Øystein Rønning Andersen: The So-Called Ekklesiasteria of Southern Italy and Sicily: Exclusively Political or Multifunctional Edifices?
  • Linda Cecilie Berg: Heddal og Røldal. En komparativ analyse av to kirkesteder
  • Birgitte Bjørkli: “Den arktiske steinalderen i sør” – En studie av skiferfunn fra Sørøst-Norge, Oldsakssamlingens museumsdistrikt
  • Kristoffer Dahle: Norm og Praksis. Bruk og forvaltning av utmark i midtre Romsdal i et langtidsperspektiv
  • Sissel Føinum: ”Mørke århundrer” på Kreta. En studie av Kera Karfi
  • Vibeke Lia: Bruk og uttrykk gjennom tid i et jordbrukslandskap,Ornes i Luster, En arkeologisk landskapsanalyse med punktundersøkelser i innmark
  • Hale Moharramzadeh: Achaemenid or Persian Cyprus, a question of definition
  • Rosette Kyazike Mulinde: Iron Age pottery from Chobi sector, Murchison Falls National Park
  • Ancila Nhamo: Out of the labyrinth: an enquiry into the significance of Kudu in San rock art of Zimunya, Manyikaland, Eastern Zimbabwe
  • Dorthe Nistad: The Multivocality of the Bull Symbol. Discussed by the Archaeological Material from the Neolithic and the Bronze Age in the Eastern Mediterranean
  • Ole Tveiten: Utkant eller egg? Jarnutvinning i Møre og Romsdal i førhistorisk tid og mellomalder.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Anita Haugen

Vibeke Lia

Maryon Evelyn Østhus

Nils Ole Sundet

Bjørnar Sæbø