Tag: Turid Hillestad Nel

RISS 2008/nr. 1 2009, årgang 6/7

RISS 2008/Nr. 1 2009 Innhold:

Håkon Reiersen: Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?
Glenn Heine Orkelbog: Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem
André Nilsen: Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene
Erik Østby: Templer i vestenvinden
Magnus Brimsholm: Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet
Rita Letrud: Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008
Rune Alexander Fredriksen: Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika
Ingrid Vibe: San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa
Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

Avaldsnes – ein sørvestnorsk sentralplass i yngre romartid?

Håkon Reiersen
Avaldsnes på Karmøy er kanskje best kjend som ein av Harald Hårfagre sine vestnorske kongsgardar. På denne garden grov ein i 1834-35 ut ein stor gravhaug frå yngre romartid. Primærgrava i Flaghaugen er det mest gullrike skandinaviske gravfunnet frå denne perioden, og det er innan arkeologisk forsking vanleg å sjå grava som teikn på at det fanst eit maktsenter på Nord-Karmøy i eldre jernalder. Dei siste åra har det også blitt gjort nye funn frå romartid på Avaldsnes. I artikkelen forsøker eg å setje funna frå Flaghauggrava inn i ein lokal og regional kontekst. Kan Avaldsnes ha fungert som ein regional sentralplass i yngre romartid?

Oppfatningar rundt ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Eit representativt og metodisk problem

Glenn Heine Orkelbog
Inntrykket ein får av eit skarpt skilje i ervervsstrategiar mellom bronsealdersenter som Rogaland og periferiar som Sogn og Fjordane, kjem av ei ujamn regional fordeling av jordbrukslokalitetar. Toskipa langhus og indikasjonar på åkerbruk og dyrehald har ført til oppfatingar om ervervsøkonomisk dualisme i vestnorsk eldre bronsealder. Ein har delt regionane inn i senter og periferi alt etter om regionen kan framsyne jordbrukslokalitetar av typen nemnd ovanfor. Ved å presentere eit lite utsnitt av ei ervervsøkonomisk analyse av senter og perifere lokalitetar frå Vest-Noreg, vil eg syne at likskapane i val av ervervsstrategi er større enn ulikskapane mellom sentrumslokalitetar og perifere lokalitetar.

Arkeologiens rolle i etnisk og nasjonal identitet. Et vekslende syn på samene

André Nilsen
Arkeologi har historisk spilt en viktig rolle i konstruksjonen av etnisk og nasjonal identitet. I denne identitetsoppbyggingen finner man ofte ideen om en felles kultur, et felles opphav for en gruppe eller nasjon der utvalgte gjenstander og steder fra fortiden sees på som unike og spesielle, noe som bare tilhører dem. Fra begynnelsen av 1800-tallet og frem til i dag er hva som har blitt tolket som samiske gjenstander vært skiftende. Ulike tolkninger har gitt grobunn for forskjellige konklusjoner som ofte var basert på både uetisk og rasistisk grunnlag. Likevel passer det som defineres som samisk i dagens Norge ikke nødvendigvis på alle samer. Besøk et av de arkeologiske regionmuseenes utstillinger med samiske gjenstander så vil man fort finne ut at de tilskriver det samiske en spesiell identitet basert på gamle oppfattninger om hvordan ”den andre” må være i forhold til storsamfunnet, i forhold til ”oss”, implisitt ”det norske”. På denne måten har man eksempelvis skjøvet vekk sjøsamiske fiskerbønder som ikke var vesensforskjellig fra majoritetsbefolkningen og derfor heller ikke kunne brukes som modell for ”de andre”. Bakgrunnen ligger i hvordan synet på samene og deres etnisitet har utviklet seg i løpet av den arkeologiske forskningshistorien.

Templer i vestenvinden

Erik Østby
Calabria, landskapet nede ved tåspissen på Italias støvel, er en av de vakreste delene av landet, men også en av de minst kjente og besøkte. Landskapet er både variert og dramatisk, med lange strender, nesten tropisk frodig vegetasjon i dalførene innover i landet, og ruvende fjellpartier langs vannskillet mellom øst- og vestkysten. Enkelte steder går denne fjellkjeden så høyt at det er etablert skisportsentre. Som alle italienske landskaper har området sine kulturskatter, ikke så berømte som alt som finnes lenger nord i landet, men spennende og varierte: romerske villaer, bysantinske kirker og klostre, normanniske katedraler og middelalderborger, og kirker, slott og klostre fra den lange perioden i nyere tid da Calabria og hele Syd-Italia sto under spansk herredømme både politisk og kulturelt.

Ødeleggelsene mot slutten av Bronsealderen i det østlige Middelhavet

Magnus Brimsholm
Slutten av bronsealderen, fra det 15. århundret til slutten av det 13. århundret f.Kr., er sett på som en relativt stabil og fredelig periode hvor vi finner en blomstrende samhandling av handelsvarer og ideer mellom de forskjellige kulturene og rikene i det østlige Middelhavet. Mye av grunnen til denne stabiliteten ligger i maktbalansen mellom datidens to stormakter, Egypt og det Hettittiske riket. Begge kjempet om herredømmet over regionen men ingen av dem hadde fått et definitivt overtak. I slaget ved Kadesh, datert til rundt 1274 f.Kr., kjempet egyptiske og hettittiske styrker mot hverandre for siste gang i et massivt stridsvognslag om herredømmet over den østlige middelhavskyst. Slaget førte ikke til noen forandring av den politiske situasjonen i området, og perioden som fulgte viste en generell økonomisk nedgang for begge stormaktene.

Arkeologi på en liten øy i Kykladene. Inntrykk fra Keros utgravningen 2008

Rita Letrud
Utgravningen ble ledet av Professor Lord Colin Renfrew og Olga Philaniotou. 2008 var den tredje og siste sesongen. Vi var to studenter fra Universitetet i Bergen som fikk delta, Rita Letrud og Gry Nymo.

Acheulean silcrete og båndet jernstein dagbrudd i Sør-Afrika

Rune Alexander Fredriksen
Arkeologisk forskning på gruvedrift i steinalderen i Sør-Afrika har tradisjonelt vært rettet mot anatomisk moderne Homo sapiens sapiens. Det er imidlertid de siste femti årene fremkommet arkeologiske bevis for at også tidligere hominider drev ut stein i dagbrudd. Denne artikkelen handler om dagbrudd i Sør-Afrika fra tidsperioden Acheulean. To dagbrudd er tatt med som eksempler; et silcrete og et båndet jernstein dagbrudd. De to lokalitetene er assosiert med datidens hominider, Homo erectus. Antropologisk beskrives denne typen hominider ofte som ”enkle” nomader, som levde av sanking av planter og åtsler i landskapet. Mange antropologer og arkeologer, deriblant J. D. Clark, P. N. Peregrine og M. Ember, har forsøkt å gi et mer nyansert bilde av Homo erectus. Dårlige bevaringsforhold og naturkreftenes forstyrrelser av bosettingene gjør derimot at det ikke er enkelt å identifisere Homo erectus kognitive egenskaper, og deres utnyttelse av naturresursene. De to dagbruddene fra Acheulean i Sør-Afrika er en type funnsteder som kan gi oss nettopp denne form for kunnskap om Homo erectus. I tillegg er det etterhvert kommet til andre typer arkeologiske funn som argumenterer for at Homo erectus var mer resurssterk enn tidligere antatt. Disse aspektene skal belyses videre i delene som følger.

San Personal Ornaments from the Later Stone Age at Blombos Cave and Blomboschfontein, Southern Cape, South Africa

Ingrid Vibe
A critical factor that distinguishes modern humans, Homo sapiens, from animals is the ability to communicate using symbols. One example is the use of personal ornaments. People in all cultures use personal ornaments to express something about themselves, and a wide range of functions and meanings can be applied to different ornamentation. The personal ornaments from three Later Stone Age sites in the Blomboschfontein Region, southern Cape, South Africa were analysed in order to determine variation within the manufacture of the ornaments, and how these functioned symbolically within the Later Stone Age society. The makers of these artefacts were the San, the indigenous people of southern Africa. The first method applied in the thesis is microscopic analyses of the ornaments recovered from the sites to confirm their authenticity and to examine the manufacturing techniques used, as well as a range of possible functions of the ornaments. Ethnographic analogy from contemporary Khoesan culture is used as the second method in the thesis to establish the reasons for and the symbolic systems behind the manufacture and use of the ornaments.

Presentasjon av innleverte masteroppgaver i arkeologi ved AHKR, 2007-2008

 

Redaksjon:

André Nilsen (red.)

Ole-Marius Kildedal

Rita Letrud

Turid Hillestad Nel

RISS 2007 nr. 2, årgang 5

RISS nr. 2 2007 Innhold:

Robert Sandslett: Neandertalere og det anatomisk moderne mennesket: Adferd, symbolikk og teknologi
Rita Merete Letrud: Harriett Boyd Hawes – en kvinnelig pionér
André Nilsen: Typisk samisk? – Museumsgjenstander som identitetsbærere
Else Johansen Kleppe og Tor Arne Waraas: Vi arbeider med ny steinalderutstilling
Svein-Erik Hauge: Romatur for masterstudentene 2007
Anne Drageset og May-Helen Flatstrand: Debatt og disko. Kontaktseminar 2007

Neandertalere og det anatomisk moderne mennesket: Adferd, symbolikk og teknologi

Robert Sandslett
Overgangen fra mellom- til senpaleolittikum 40 000- 35 000 BP, er  en av de mest distinktive periodene i europeisk forhistorie. Denne overgangen sammenfaller i grove trekk med anatomisk moderne menneskers utbredelse i Europa, og neandertalernes forsvinning fra det arkeologiske materialet. Disse endringene blir derfor tradisjonelt tilskrevet Homo sapiens emigrasjon, og dermed fundementale forskjeller mellom neandertalernes og Homo sapiens adferd og teknologiske ferdigheter. Endringene som kan ses i det arkeologiske materialet ved overgangen til senpaleolittikum er av flere sentrale forskere blitt karakterisert som en ”revolusjon”. Dette synet har i de senere år blitt noe nyansert etter som det tilgjengelige empiriske materialet er utvidet, både i mengde og geografi.

Harriett Boyd Hawes – en kvinnelig pionér

Rita Merete Letrud
Harriet Boyd Hawes er regnet som en pionér innen arkeologien. Hun var første kvinne til å drive en utgravning på Kreta, og første kvinne til å snakke foran the Archaeological Institute of America. Hennes utgravning av bosetningen Gournia på Kreta er ansett som en av våre viktigste funn fra den minoiske sivilisasjonen. Allikevel er dette et navn man sjelden hører. Da min masteroppgave skal dreie seg om nettopp Gournia, har jeg fattet interesse for denne noe uvanlige damen og mener hun fortjener litt omtale.

Typisk samisk? – Museumsgjenstander som identitetsbærere

André Nilsen
Sommeren 2007 besøkte jeg en del museumsutstillinger i Sør-Norge som presenterer gjenstander fra samisk kultur og samfunnsliv. Slike utstillinger viser gjerne til det mange oppfatter som det ”typisk samiske”. I denne artikkelen bruker jeg min egen sjøsamiske bakgrunn når jeg ser på hvordan den samiske utstillingen på Norsk Folkemuseum gjør bruk av spesielle gjenstander som viser til en nokså ensartet og homogen kultur. Dette eksempelet kan også være med på å vise hvordan arkeologisk forskning har bidratt til denne oppfattningen.

Vi arbeider med ny steinalderutstilling

Else Johansen Kleppe og Tor Arne Waraas
Bergen Museum er et universitetsmuseum og derfor plikter vi å lage utstillinger som speiler forskningsstatus. En ny steinalderutstilling på et av landsdelsmuseene bør vise nyere forskning og dens aktuelle forskningsområder. En utstilling vil imidlertid alltid være noe i etterkant i forhold til sin samtids forskningsstatus, men vi plikter å være à jour så langt det er mulig. Vi står overfor en oppgave hvor vi skal presentere et stort arkeologisk materiale på et forholdsvis lite areal. Det lokalet som den nye steinalderutstilling skal presenteres i er 82 m2.

Romatur for masterstudentene 2007

Svein-Erik Hauge
Årets studietur for masterstudenter i arkeologi ble lagt til den evige stad, Roma. I utgangspunktet var tanken at dette skulle være en sosial tur hvor de nylig innmatrikulerte masterstudentene skulle bli bedre kjent med dem som allerede har sittet på lesesalene et år eller to, men av førstnevnte var det av ukjente grunner ingen som meldte seg på. Vedkommende kan nå angre stygt. Gruppen som dro bestod av ti studenter: Kim, Anja, Carina, May-Helen, André, Torill, Rita, Camilla, Anne og Svein, og var under kyndig veiledning av professor i arkeologi, Erik Østby.

Debatt og disko. Kontaktseminar 2007

Anne Drageset og May-Helen Flatstrand
FRA’s (Fællesnordisk Råd for Arkæologistuderende) kontaktseminar ble i 2007 avholdt i Nurmijärvi, like utenfor Helsinki i Finland. Fra 29. oktober til 4. november møttes studenter fra Norge, Sverige, Danmark og Finland for å diskutere temaet ”Populærarkeologi”, og for å knytte sosiale og faglige kontakter.

Redaksjon:

André Nilsen (red.)

Anne Drageset

Rita Merete Letrud

Turid Hillestad Nel

Bjørnar Sæbø, 

Kim Thunheim

Maryon Evelyn Østhus

RISS 2007 nr. 1, årgang 5

RISS nr. 1 2007Innhold:

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud: Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?
Sunniva Wilberg Halvorsen: Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar.
Gro Mandt: Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak.
Rune A. Fredriksen: Recent ochre research in South Africa.
Morten Ramstad: Den brente øya – nye perspektiver på den «funntomme perioden».
Gitte Hansen: Det eldste Bergen, datering av kildene.
Kjetil Loftsgarden: Jernframstilling i raudt land.
Presentasjon av innleverte hovedfags- og masteroppgaver ved arkeologisk institutt i 2006.

 

Instituttsammenslåingen – et fornuftig tvangsekteskap?

Turid Hillestad Nel, Kim Thunheim og Rita Merete Letrud
Historie, religionsvitenskap, kulturvitenskap og arkeologi blir fra 1. august 2007 ett stort institutt. RISS gjorde noen undersøkelser både blant andre studenter og ved å søke på nett, men det var lite kunnskap og informasjon tilgjengelig. Derfor bestemte vi oss for å gå litt grundigere til verks. Vi oppsøke de som burde vite noe, nemlig ledere for de ulike institutt og seksjoner som skulle slås sammen, samt dekanen på historisk-filosofisk fakultet. Håpet var at disse kunne gi en del svar om sammenslåingen og på hvorfor det var en mangel på informasjon om den, og hvem som var ansvarlig for dette. I tillegg fikk vi til et møte med den nyansatte lederen for det nye storinstituttet.

Jernalderens husfrue: Kvinners arbeidsoppgaver som kilde til kvinners mulige kultiske ansvar

Sunniva Wilberg Halvorsen
Ifølge Snorre var husfruen et hedersnavn avledet av Frøya; og Britt Näsström argumenterer for at ”husfrøya” trolig refererer til Frøyaskikkelsen som idealkvinne. Hun forente herskerelementet; rikdom og handlingskraft, krigerelementet; stolthet og ære, og bondeelementet; fruktbarhet og fremgang, i tillegg behersket hun skjult visdom og seid, og var fremst blant de kvinnelige vernemaktene, disene. Fra det vi vet om husfruer fra skriftlige kilder, tyder mye på at Frøyas evner var husfrøyaens idealer.

Sikring av bergkunst – Bakgrunn, problemer og tiltak

Gro Mandt
Gjennom tusener av år har mennesker i alle deler av verden festet bilder til bergflater og steiner: i trange og mørke huleganger, på svaberg ved sjøen, langs kanten av dyrket mark, i ulendt fjellterreng og på veggen i hellere. Et mangfold av motiv – dyr og mennesker, gjenstander og abstrakte mønstre – er hogd, malt, slipt eller skåret inn i berget. Vi tror disse bildene rommer informasjon om fortidas tro og tanker, om forholdet mennesker imellom og deres forhold til høgere makter. Men bildene i berg er en sårbar kunnskapsbank: over hele verden trues helleristninger og bergmalinger av ødeleggelse, forårsaket dels av naturlige vitringsprosesser, dels av menneskelige aktiviteter.

Recent ochre research in South Africa

Rune A. Fredriksen
A large number of Middle- and Later Stone Age sites have been located and excavated in South Africa over the past 50 years, yet prior to 1980 the ochre recovered was not thoroughly investigated. Now, archaeologists are showing renewed interest in the ancient colour pigments (e.g. ochre), and how they were used in symbolic and practical ways. With our current knowledge of the potential importance of ochre recovered from archaeological sites, it is found essential that recovered assemblages are appropriately analysed. The aim of such analysis would be to increase our knowledge about how ochre pigments may have been used socially, symbolically and practically during the Middle- and Later Stone Age, and also to determine where ochre was cropped and collected at that time.

Den brente øya – nye perspektiver på den «funntomme perioden»

Morten Ramstad
Arkeologer er gjerne mest opptatt av flotte gjenstander og tydelig strukturer. I det følgende skal vi imidlertid se nærmere på den såkalte funntomme periode av Finnmarks forhistorie. Vi skal til Melkøya, ei naken og forblåst øy lengst nord i Norge. I torva her finnes tynne sikt av trekull og sot. Har naturlige branner feid over øya i fortiden eller står mennesker bak?

Det eldste Bergen, datering av kildene

Gitte Hansen
Da Olav Kyrre kom til Bergen på slutten av 1000-tallet var det allerede anlagt en by her. I avhandlingen Bergen c 800 – c 1170, the Emergence of a Town (2005) argumenterer jeg for at Bergen ble anlagt 40-50 år før Olav Kyrre. Hvordan er det med dateringen av kildene til Bergen bys tidligste historie?

Jernframstilling i raudt land

Kjetil Loftsgarden
I landskap med mykje myrmalm ser ein ofte ein raudleg farge i myrar og bekkefar. Den raudfargen har gitt bygda Rauland namn. Rauland er ei fjellbygd som grensar mot Hardangervidda og ligg i Vinje kommune i Vest-Telemark.

Presentasjon av innleverte hovedfags- og master- oppgaver ved arkeologisk institutt i 2006:

  • Ambjørg Reinsnos: Bak lås og slå. Ein arkeologisk analyse av nøklar og låsar i Hordaland frå rundt 800 til 1700 e. Kr.
  • Turid Hillestad Nel: Palaeoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis: A Case Study of the Middle Stone Age Levels at Blombos Cave, South Africa
  • Ivar Jørdre: Etruskarane og deira framstillingar i gravmåleria i Etruria – arkaisk tid. Eliten sin ideologi sett i system?

Disse leverte også oppgaver i 2006:
Mahmoud Suliman Bashir, Alemseged Beldados, Jan Berge, Cathrine Brattekværne, Temesgen Burka, Godhi Bvocho, Solveig Roti Dahl, Rune Alexander Fredriksen, Anne Mette Haugen, Hege Presttun Hellesøe, Kristine Høie, Heidi Joki, Therese Jåtten, Freda Nkirote M’Mbogori, Siw Hege Nordgård, Dag Erik Færø Olsen, Ann Katrine Sivertsen, Nils Ole Sundet, Malin Kristin Aasbøe.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Rita Merete Letrud

Turid Hillestad Nel

André Nilsen

Bjørnar Sæbø

Kim Thunheim

Maryon Evelyn Østhus

RISS 2006 nr. 2, årgang 4

Innhold:

Tom Baefverfeldt: Om moser og menn.
Turid Hillestad Nel: Paleoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis.
Melanie Wriggelsworth: En lite kjent ristingslokalitet på Vestbøstad, Fitjar.
Ivar Jørde: Mytologi og samfunn hjå etruskarane – ei «dagbok frå samtida».
Liv Helga Dommasnes: For Norge, Kiempers fødeland, vi denne skaal vil tømme.
Ida Charlotte Olsen: Tur til Sunnmørshulene 14.-17. september 2006.
Ivar Malde: Feltkurs 2006 – et førsteinntrykk fra Herand.
Turid Hillestad Nel: Mitt Afrika.

 

Om moser og menn

Tom Baefverfeldt
Min masteroppgave «Overkill» omhandler moselik og sakral vold i millenniet omkring vår tidsregnings begynnelse. Under arbeidets gang har det vist seg at deponering og ofring i våtmarksområder var en utbredt skikk. Både krigsvåpen, matvarer og trefigurer har blitt senket i mosen. Påfallende likheter mellom funnkategoriene har aktualisert nye perspektiver. Jeg har derfor ønsket å sammenligne materialet og konfrontere eldgamle individer med nye spørsmål. Hypotesen har vært at det forekom rituell overvold og menneskeoffer, samt at livløse objekter kunne erstatte levende vesener under slike seremonier. Artikkelens struktur er gitt av materialet: Etter å ha definert funnkategoriene, forklart en del teoretiske begreper, samt beskrevet et utvalg av det nordiske materialet, vil jeg om stoffet tillater fremsette nye tolkninger.

Paleoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis

Turid Hillestad Nel
This article is based on my Master thesis in Archaeology at the University of Bergen. In my thesis I attempted to use various faunal analyses to reconstruct the palaeoenvironment. My case study was the Middle Stone Age (MSA) levels at Blombos Cave (BBC), Southern Cape, South Africa. The principal objective of the thesis was to describe the vegetation biomes and climatic conditions during the various occupation periods at BBC, and to highlight how the environmental conditions in the area changed during the MSA and into the Later Stone Age (LSA). The palaeoenvironmental research methods used in the thesis include; first, measuring the size of recovered humeri from the angulate tortoise Chersina angulata as the size of these reptiles are potential climatic indicators; second, investigating the habitat and food requirements of the mammalian fauna found at BBC in the MSA. This latter study was combined with an interpretation of the environment based on these various species and an analysis of the stable carbon isotopes of the tooth enamel taken from some of these recovered species. Much of the data presented in my thesis draws on information derived from the Blombos Cave project, led by Christopher Henshilwood from the University of Bergen.

En lite kjent ristingslokalitet på Vestbøstad, Fitjar

Melanie Wriggelsworth
Våren 2000 ble det oppdaget ristninger på Vestbøstad på Fitjar. Siden ristninger ikke var kjent på Fitjar fra før, med unntak av en liten skålgropsstein, var dette nærmest en sensasjon. Undertegnede hadde i 2001 og 2002 gleden av å undersøke og dokumentere feltet, som viste seg å være mer omfattende enn antatt på forhånd. Feltet ble oppdaget av Nils Vestbøstad og hans kone. I 1999 ble det fjernet en del grus like ved gårdsveien, slik at et berg ble blottlagt. Deler av berget hadde vært synlig i mange år, men var nå stort sett dekket av vegetasjon. Så gikk det mange måneder, inntil en dag da ekteparet Vestbøstad kom gående forbi berget, og plutselig la merke til at det var noen linjer i berget. Hordaland Fylkeskommune og Bergen Museum kunne senere konstatere at det dreide seg om helleristninger.

Mytologi og samfunn hjå etruskarane – ei «dagbok frå samtida»

Ivar Jørde
Menneska har allereie frå førhistorisk tid truleg vore opptekne av eit myteunivers med gudar, demonar, monstre, heltar og liknande. Slike fantastiske univers har på mange vis følgt oss heilt til moderne tid. Etter at ein for alvor ”oppdaga” etruskarane på nytt for 200-300 hundre år sidan, har mange vorte fascinert av deira kunst. Veggmåleri og skulptur fortel om eit for etruskarane velkjent myteunivers, men som for oss ikkje alltid er like klårt.

For Norge, Kiempers fødeland, vi denne skaal vil tømme

Liv Helga Dommasnes
Om å skrive forhistorie fra ulike ståsteder og for ulike målgrupper.

Tur til Sunnmørshulene 14.-17. september 2006

Ida Charlotte Olsen
Etter initiativ fra masterstudenter i arkeologi ble det i september arrangert tur til Sunnmøre der målet var å ta hulene og hellerne langs denne kysten i nærmere øyesyn. På deltagerlisten stod ni masterstudenter og en førsteårsstudent. Med innleide lavvoer, fullpakkede biler og et tett program startet turen fra muséplassen i Bergen torsdag morgen.

Feltkurs 2006 – et førsteinntrykk fra Herand

Ivar Malde
Semesterstart og feltstart. Tre års lesing og skriving skulle endelig tas over av tre ukers graving. For de fleste var dette første gang i felt, og med alle de forventninger det er mulig å ha, var det en spent gjeng som immigrerte til Herand i Jondal kommune ved Hardangerfjorden. Vi var så heldige å få ta del i Hellerprosjektet, et prosjekt ledet av Knut Andreas Bergsvik, med mål om å belyse erverv og sosial identitet knyttet til hellere.

Mitt Afrika

Turid Hillestad Nel
Mastergraden i arkeologi ved Universitetet i Bergen (UiB) har to valfrie modular (ARK 319 og ARK 320) som utgjer feltskulen i Sør-Afrika. Cape Field School arrangerast frå januar til april kvart år, og er eit samarbeid mellom Arkeologisk institutt og Senter for Utviklingsstudiar ved UiB og African Heritage Research Institute (A.H.R.I.) i Cape Town, Sør-Afrika. Feltskulen er leia av Christopher Henshilwood frå UiB og A.H.R.I. Sør-Afrika er eit mangfaldig land, det har ca. 44 millionar innbyggjarar og 11 offisielle språk. Western Cape er ein av provinsane i Sør-Afrika, der Cape Town er hovudstaden. Denne provinsen har vore bebudd av menneske i over ein million år og er svært rik på arkeologiske lokalitetar.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Anita Haugen

Vibeke Lia

Maryon Evelyn Østhus

Nils Ole Sundet

Bjørnar Sæbø