Med dagens flytrafikk, motorveier og milelange togbaner er det kanskje lett å tenke at reise er et moderne fenomen. Arkeologien viser tydelig at dette ikke er tilfellet. Helt fra menneskehetens begynnelse har vi stadig flyttet på oss. Denne gangen ønsker vi oss bidrag som kan belyse temaet “reise” på ulike måter. Vi tar gjerne imot tekster som omhandler “Out of Africa”, og hvordan tidlige menneskebefolkninger spredte seg til alle verdens hjørner. Dette gjelder både anatomisk moderne mennesker og andre menneskegrupper, som neandertalere og denisovanere. Vi tar også gjerne imot bidrag om transportmidler og transportrelatert infrastruktur, som skip, vogner, sleder og veier. Funn av transportmidler i graver og “reisen til dødsriket” er også en mulig vinkling.

Flere menneskegrupper har hatt en mobil livsstil, hvor de flytter seg i et landskap. De har gjetet eller jaktet på dyreflokker, og utnyttet variasjonen av ressurser landskapet har å by på i de ulike årstidene. Vi er interessert i tekster som tar for seg de mange mobile bosetningsmønstrene mennesker har benyttet gjennom tidene.

Det finnes utallige grunner til at mennesker har valgt å reise, alt fra eventyrlyst til praktiske behov. Mange har blitt drevet av handel og økonomi. Vi tar hjertelig imot tekster som tar for seg skipsfart, handelsruter, kontaktnettverk og utveksling av eksotiske varer. Folk har også lagt ut på religiøst motiverte reiser, som pilegrimsreiser. Politikk har vært en faktor, vi vil gjerne ha tekster som omhandler mennesker som har flyttet for å inngå ekteskapsallianser, eller reist ut i krig. Folk har ikke kun flyttet på seg av eget ønske. Krig, klimakatastrofer og ustabilitet har til alle tider drevet mennesker på flukt. Vi vil gjerne ha bidrag som tar for seg dette. Kolonisme, møter mellom befolkninger og etnisitet er temaer vi er interessert i. Bidrag om diasporaer, som hanseatene i Bergen, tar vi også hjertelig imot.

Vi ønsker oss også tekster om tilbakeføring av skjelettmateriale og signifikante gjenstander, altså noe som har blitt tatt fra en befolkning som nå får reise tilbake. Tekster som diskuterer DNA- og isotopanalyser, som kan gi innsikt i hvordan mennesker har flyttet på seg i fortiden, er vi også interessert i. Moderne turisme er mulig å skrive om. Titusenvis av mennesker reiser til kjente arkeologiske lokaliteter hvert år for å oppleve dem. Dette medfører blant annet slitasje på verneverdig materiale. Vi vil gjerne ha bidrag som tar opp de etiske implikasjonene ved disse reisene.

Det er en uhorvelig mengde mulige vinklinger. Alle tekster som på ulike måter kan belyse temaet “Reise” er velkomne i RISS nr. 9. Bidragene kan omhandle alle tidsperioder, alle steder i verden og alle forskningsområder innenfor, eller beslektet med, arkeologi. Vi tar imot fagartikler, essays, bearbeidede oppgaver, intervjuer, illustrasjoner, foto, bok- og filmanmeldelser, i tillegg til skjønnlitterære tekster fra studenter, fagpersoner og andre interesserte.

Om du ønsker å bidra i neste nummer av RISS, send oss ditt bidrag innen 14. oktober 2025 til rissred@gmail.com.

Språk:
Skandinaviske språk eller engelsk.

Navn og tittel:
Bidraget må inneholde tittel på bidraget, forfatterens navn og stilling.

Lengde, skriftstørrelse og linjeavstand:
Maks. 3000 ord, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Bilder/illustrasjoner:
Høy oppløsning, nummerert med figurtekst, navn på fotograf eller kilde. Bildene må ha åpen tilgang (Open Access), egne bilder eller en må ha fått godkjenning av opphav til videre bruk.

Kildehenvisning og litteraturliste:
RISS har populærvitenskapelig stil, så kildehenvisning og litteraturliste er ikke nødvendig, men kan inkluderes om man ønsker det. Legg gjerne ved abstrakt og kort liste over anbefalt litteratur. Kildehenvisning og litteraturliste skal stå i harvardstil og være på maks 500 ord.

Direkte sitat:
Markeres med “ og ”, eller med innrykk uten sitattegn om sitater er over 3 linjer langt. Direkte sitat skal ha kildehenvisning.

Kontakt:
Ferdige bidrag, utkast eller spørsmål kan sendes til e-post: rissred@gmail.com

Følg våre kontoer på Facebook /RISSUiB og Instagram @riss_uib for mer informasjon.

Den nye utgaven av RISS, nr. 8 Mat og Drikke er straks klar, og vi ønsker å feire dette med en aldri så liten slippfest den 7. juni på Kolonialen!

Utgaven inneholder artikler om alt fra kakao, Egtvedpikens gravdrikk og tradisjonell islandsk mat og mye mer! Vi kommer som alltid til å ha salg av utgaven samt tidligere, og merch!

[:nb]“Uten mat og drikke duger helten ikke” lyder det klassiske norske ordspråket, dette har vært sant for alle mennesker i alle tidsperioder. Næring er et grunnleggende behov for overlevelse, og hvilke ressurser man har valgt å utnytte for å brøfø seg selv og familien sin har i stor grad formet samfunn og enkeltpersoners liv. Hva man har valgt som næringsgrunnlag har formet menneskegruppers forhold til omgivelsene og naturen. Om man pløyer og former jorden for å dyrke, om man vandrer over sletter, fjell og skoger på jakt etter vilt, følger dyreflokker i lange migrasjonsruter, ror ut i fjorden for å fiske, sanker inn nøtter, rotfrukter eller skjell; alt dette former hvilke egenskaper og redskaper man tilegner seg, og hvordan man lever i forbindelse til landskapet.

Denne gangen ønsker vi oss tekster som tar for seg mat og drikke, og den sosiale sfæren rundt dette fra et arkeologisk perspektiv. Ettersom mat og drikke har vært en essensiell del av livet til hvert eneste menneske som har levd er det arkeologiske kildematerialet både stort og variert, vi tar gjerne imot tekster om for eksempel bein, nøtteskall, keramikkbeholdere og matlagingsredskaper. Vi tar også gladelig imot tekster med naturvitenskapelige vinklinger, som pollenanalyser, som kan fortelle om dyrking eller beiting, eller isotopanlyser av bein, som kan fortelle mye om en persons kosthold.

Forholdet mennesker har til mat og drikke kan forøvrig ikke reduseres til ren overlevelse, men har sterke koblinger til sosiale, religiøse og økonomiske kontekster. Hvem har en plass rundt bordet under et stort gilde? Hvem har det staseligste drikkeserviset? Mat, drikke og måltider har i flere tilfeller blitt brukt til å markere status. I tillegg har offermåltider og alkoholholdige drikker hatt rituelle betydninger i flere samfunn. Matvarer har blitt handlet over store avstander og inngått i intrikate handelsnettverk. I tillegg har enkelte typer mat og drikke hatt medisinsk bruk. Vi ber derfor om tekster som tar for seg gildekultur, offermåltider, handel, medisin og lignende, altså mat og drikke i en større samfunnskontekst.
Det finnes også mørke sider ved mat og drikke, og vi tar gjerne imot tekster som diskuterer temaer som sultkatastrofer, feilernæring, alkoholisme eller andre av de dystrere trekkene ved mat og drikke.

Alle tekster som på ulike måter kan belyse temaet “Mat og drikke” er velkomne i RISS nr. 8. Bidragene kan omhandle alle tidsperioder, alle steder i verden og alle forskningsområder innenfor, eller beslektet med, arkeologi. Vi tar imot fagartikler, essays, bearbeidede oppgaver, intervjuer, illustrasjoner, foto, bok- og filmanmeldelser, og skjønnlitterære tekster fra studenter, fagpersoner og andre interesserte. Denne gangen tar vi også gjerne imot oppskrifter basert på historiske eller arkeologiske kilder.

Om du ønsker å bidra i neste nummer av RISS, send oss ditt bidrag innen 15. april 2025 til rissred@gmail.com

Språk:
Skandinaviske språk eller engelsk.

Navn og tittel:
Bidraget må inneholde tittel på bidraget, forfatterens navn og stilling.

Lengde, skriftstørrelse og linjeavstand:
Maks. 3000 ord, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Bilder/illustrasjoner:
Høy oppløsning, nummerert med figurtekst, navn på fotograf eller kilde. Bildene må ha åpen tilgang (Open Access), egne bilder eller en må ha fått godkjent av opphav til videre bruk.

Kildehenvisning og litteraturliste:
RISS har populærvitenskapelig stil, så kildehenvisning og litteraturliste er ikke nødvendig, men kan inkluderes om man ønsker det. Legg gjerne ved abstrakt og kort liste over anbefalt litteratur. Kildehenvisning og litteraturliste skal stå i harvardstil og være på maks 500 ord.

Direkte sitat:
Markeres med “ og ”, eller med innrykk uten sitattegn om sitater er over 3 linjer langt. Direkte sitat skal ha kildehenvisning.

Kontakt:
Ferdige bidrag, utkast eller spørsmål kan sendes til e-post: rissred@gmail.com.

Følg våre kontoer på Facebook /RISSUiB og Instagram @riss_uib for mer informasjon.[:en]“Without food and drink, the hero is no good” goes the classic Norwegian proverb, and this has been true for all people in all time periods. Food is a basic need for survival, and which resources people have chosen to exploit to feed themselves and their families have largely shaped societies and the lives of individuals. What people have chosen as a basis for sustenance has shaped the relationship of human groups to their surroundings and nature. Whether you plow and shape the land to cultivate, whether you walk across plains, mountains and forests in search of game, follow herds of animals on long migration routes, row out into the fjord to fish, collect nuts, root vegetables or shells; all of this shapes which qualities and tools you acquire, and how you live in connection with the landscape.

This time we want texts that deal with food and drink, and the social sphere around this from an archaeological perspective. As food and drink have been an essential part of the lives of every human being who has ever lived, the archaeological source material is both large and varied. We are happy to accept texts about, for example, bones, nutshells, ceramic containers and cooking utensils. We also gladly accept texts with a scientific angle, such as pollen analyses, which can tell us about cultivation or grazing, or isotope analyses of bones, which can tell us a lot about a person’s diet.

The relationship humans have with food and drink cannot be reduced to pure survival, but has strong links to social, religious and economic contexts. Who has a seat around the table during a large feast? Who has the most magnificent drinking vessel? Food, drink and meals have in many cases been used to mark status. In addition, sacrificial meals and alcoholic beverages have had ritual meanings in several societies. Food products have been traded over great distances and entered into intricate trade networks. In addition, certain types of food and drink have had medicinal uses. We therefore ask for texts that deal with feast culture, sacrificial meals, trade, medicine and the like, i.e. food and drink in a larger social context.
There are also dark sides to food and drink, and we are happy to accept texts that discuss topics such as famines, malnutrition, alcoholism or other of the more gloomy features of food and drink.

All texts that can shed light on the theme “Food and Drink” in various ways are welcome in RISS no. 8. Contributions can deal with all time periods, all places in the world and all research areas within, or related to, archaeology. We accept professional articles, essays, adapted assignments, interviews, illustrations, photos, book and film reviews, and literary texts from students, professionals and other interested parties. This time we are also happy to accept recipes based on historical or archaeological sources.

If you would like to contribute to the next issue of RISS, send us your contribution by April 15, 2025 to rissred@gmail.com.

Languages:
Scandinavian or English.

Name and Title:
Title of your contribution. Author’s name, title and place of work.

Length, text size and line spacing:
Maximum 3000 words, font size 12 and line spacing 1,5.

Images/Illustrations/Figures:
Open Access, high resolution, numbered figures, name of photographer/author.

References and bibliography:
References and bibliography are not necessary. Do include an abstract and a literature list for further reading.

Direct quotes:
Mark with “ and ” or in cursive without quotation marks if quotes exceed three lines. Direct quotes must be referenced.

Contact:
Contributions, drafts or questions can be sent to rissred@gmail.com.

Follow our accounts on Facebook /RISSUiB and Instagram @riss_uib for more information.[:]

[:nb]

Vi i redaksjonen gleder oss over å kunne invitere dere til slippfest for nr. 7 «Symbol»!

I denne utgaven utforsker vi menneskets evne til å bruke symboler, en egenskap som går tilbake til våre eldste forfedre. Gjennom tekster som spenner fra 73.000 år gamle okertegninger, til hakekorsets symbolikk, gir RISS nr. 7 en fascinerende innsikt i hvordan vi har kommunisert ideer, tro og identitet gjennom tidene.

Nummeret har bidrag fra professorer og studenter både fra UiB og utenfor, det innebefatter artikler, dikt, illustrasjoner med kommentar, og en bokanmeldelse.

Vi håper å se mange av dere på slippfesten, si ifra om du kommer på facebook!

Når: 30. November, kl. 18:00

Hvor: Ad fontes (HF-bygget)

[:en]

We in the editorial office are delighted to invite you to the release party for nr. 7 «Symbol»!

In this edition, we explore humanity’s ability to use symbols, a trait that dates back to our earliest ancestors. Through texts ranging from 73,000-year-old ochre drawings to the symbolism of the equilateral cross (swastika), RISS nr. 7 offers a fascinating insight into how we have communicated ideas, beliefs, and identity throughout history.

This issue features contributions from professors and students both from UiB and beyond, including articles, poetry, illustrations with commentary, and a book review.

We hope to see many of you at the release party, let us know if you’re coming on facebook!

When: 30th of November, 6 PM

Where: Ad fontes (Humanities building)

[:]

[:nb]Velkommen til åpent møte for Riss og skålgropa!

Tidspunkt: 23. august kl. 17:00

Sted: Auditorium A på Sydneshaugen skole

På møtet blir det delt mer detaljert info om hva Riss og skålgropa går ut på, og det blir mulig å melde seg inn for de som er interessert. I tillegg blir det gøy quiz og gratis pizza. Etter møtet er ferdig kan de som vil bli med til ad fontes for å nyte god stemning, godt selskap og edle dråper! Håper å se dere der!

For å sørge for at vi har nok pizza, si ifra om du kommer – enten på facebook arrangementet eller via e-post![:en]Welcome to the open meeting for Riss og skålgropa!

Time: 23 August at 17:00

Place: Auditorium A at Sydneshaugen school

At the meeting, more detailed information will be shared about what Riss og skålgropa is all about, and it will be possible for those who are interested to register. In addition, there will be a fun quiz and free pizza. After the meeting is over, those who want to can join us at ad fontes to enjoy a good atmosphere, good company and refreshing drinks! Hope to see you there!

To make sure we have enough pizza, please let us know if you’re attending – either on the facebook event or via e-mail![:]

[:nb]I Blombos-hulen i Sør-Afrika har man funnet de eldste bevisene for symbolsk tankeevne, en tegning av rød oker på en stein og en okerklump med et innrisset mønster. For 73.000 år siden bodde det mennesker der som kunne se på en ting, og se noe mer enn tingen selv. Fra da av har menneskers bruk av symboler eksplodert. Derfor har RISS-redaskjonen denne gangen bestemt seg for å utforske temaet “symbol”. Bare det at du nå kan dekode bokstavene, og forstå hva som står skrevet i denne forfatterveiledningen illustrerer hvor integrert symbolbruk er i menneskets sinn og samfunn. Uttrykket “symbol” rommer svært mye. Vi er interessert i tekster som belyser alt fra tidlig symbolsk tankegang, som funnene i Blombos-hulen, til moderne symbolbruk.

Tekster som omhandler kunst er velkomne. Dette inkluderer også kunstformer som bergkunst og graffiti i byer. Hvilke symboler har fortidens individer valgt å hugge, risse, eller male inn i berg, bygninger eller andre objekter, og hva kan ha vært betydningen bak dem? Språk er et aspekt av symbolbruken vår, og er en evne homo sapiens antagelig har delt med neandertalere og muligens andre menneskearter. Tekster om språk, skriftspråk og bruken og utviklingen av disse tar vi gjerne imot. Her kan for eksempel funnet av Svingerudsteinen, det til nå eldste funnet av runer, være et relevant tema. Det samme gjelder bruk av hieroglyfer, kileskrift og andre skriftspråk og inskripsjoner. Diskusjonen om andre menneskearters språkevner, for eksempel neandertalerne, er også relevant. Handlinger kan også være symboler. Vi tar gjerne imot innlegg om ritualer, eller andre symbolsk ladede handlinger som har blitt utført av fortidige individer. 

Mennesker har ladet ulike symboler med ulike betydninger i uminnelige tider. Vi ønsker oss tekster om blant annet religiøse symboler, politiske symboler, symboler på etnisk tilhørighet, identitetssymboler og ikke minst statussymboler. Tekster som diskuterer hvordan mennesker har markert sin status gjennom tidene, og hvordan dette vises i det arkeologiske materialet gjennom blant annet funn av smykker, våpen, ekstravagante graver og storslåtte offerhandlinger, er velkomne. Hvordan har herskere og guder blitt avbildet og fremstilt? Hva med vanlige mennesker? Hva slags symbolbruk har de på bunnen av samfunnet brukt til å uttrykke seg? 

Symbolbruk kan være opphøyet og hellig, eller hverdagslig og til og med humoristisk eller vulgær. Alle tekster som på ulike måter kan belyse temaet “symbol” er velkomne i RISS nr. 7. Bidragene kan omhandle alle tidsperioder, alle steder i verden og alle forskningsområder innenfor arkeologi. Vi tar imot fagartikler, essays, bearbeidede oppgaver, intervjuer, illustrasjoner, foto, bok- og filmanmeldelser, og skjønnlitterære tekster fra studenter, fagpersoner og andre interesserte. Om du ønsker å bidra i neste nummer av RISS, send oss ditt bidrag innen 14. oktober 2024 til riss@uib.no.

Språk:
Skandinaviske språk eller engelsk.

Navn og tittel:
Bidraget må inneholde tittel på bidraget, forfatterens navn og stilling.

Lengde, skriftstørrelse og linjeavstand:
Maks. 3000 ord, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Bilder/illustrasjoner:
Høy oppløsning, nummerert med figurtekst, navn på fotograf eller kilde. Bildene må ha åpen tilgang (Open Access), egne bilder eller en må ha fått godkjent av opphav til videre bruk.

Kildehenvisning og litteraturliste:
RISS har populærvitenskapelig stil, så kildehenvisning og litteraturliste er ikke nødvendig, men kan inkluderes om man ønsker det. Legg gjerne ved abstrakt og kort liste over anbefalt litteratur. Kildehenvisning og litteraturliste skal stå i harvardstil og være på maks 500 ord.

Direkte sitat:
Markeres med “ og ”, eller med innrykk uten sitattegn om sitater er over 3 linjer langt. Direkte sitat skal ha kildehenvisning.

Kontakt:
Ferdige bidrag, utkast eller spørsmål kan sendes til e-post: riss@uib.no.

Følg våre kontoer på Facebook /RISSUiB og Instagram @riss_uib for mer informasjon.[:en]The RISS editorial team has decided to explore the theme «symbol» this semester. Just the fact that you can now decode the letters and understand what is written in this author’s guide illustrates how integrated the use of symbols is in the human mind and society. The term «symbol» covers a lot. We are interested in texts that shed light on everything from early symbolic thought, such as the discoveries in the Blombos cave, to modern use of symbols.

Texts dealing with art are welcome. This also includes art forms such as rock art and urban graffiti. What symbols have individuals of the past chosen to carve, scratch, or paint into rocks, buildings or other objects, and what might have been the meaning behind them? Language is an aspect of our use of symbols, and is an ability homo sapiens presumably shared with Neanderthals and possibly other human species. We welcome texts about language, written language and the use and development of these. Here, for example, the finding of the Svingerudsteinen, the oldest find of runes to date, can be a relevant topic. The same applies to the use of hieroglyphs, cuneiform and other written languages ​​and inscriptions. The discussion about the language abilities of other human species, such as the Neanderthals, is also relevant. Actions can also be symbols. We welcome submissions about rituals, or other symbolically charged actions that have been carried out by individuals in the past.

People have charged different symbols with different meanings since time immemorial. We want texts about, among other things, religious symbols, political symbols, symbols of ethnic affiliation, identity symbols and, not least, status symbols. Texts that discuss how people have marked their status throughout the ages, and how this is shown in the archaeological material through, among other things, finds of jewellery, weapons, extravagant graves and magnificent acts of sacrifice, are welcome. How have rulers and gods been depicted and portrayed? What about ordinary people? What kind of symbols have those at the bottom of society used to express themselves?

Symbolic use can be exalted and sacred, or mundane and even humorous or vulgar. All texts that can shed light on the theme «symbol» in various ways are welcome in RISS No. 7. Contributions can deal with all time periods, all places in the world and all research areas within archaeology. We accept professional articles, essays, processed assignments, interviews, illustrations, photos, book and film reviews, and fiction texts from students, professionals and other interested parties. If you would like to contribute to the next issue of RISS, send us your contribution by 14 October 2024 to riss@uib.no.

Languages:
Scandinavian or English.

Name and Title:
Title of your contribution. Author’s name, title and place of work.

Length, text size and line spacing:
Maximum 3000 words, font size 12 and line spacing 1,5.

Images/Illustrations/Figures:
Open Access, high resolution, numbered figures, name of photographer/author.

References and bibliography:
References and bibliography are not necessary. Do include an abstract and a literature list for further reading.

Direct quotes:
Mark with “ and ” or in cursive without quotation marks if quotes exceed three lines. Direct quotes must be referenced.

Contact:
Contributions, drafts or questions can be sent to riss@uib.no.

Follow our accounts on Facebook /RISSUiB and Instagram @riss_uib for more information.[:]

[:nb]

Vi i redaksjonen gleder oss over å kunne invitere dere til slippfest for nr. 6 «Hjem»!

Det er noe nærmest universelt med konseptet “hjem”. Alle har et hjem, selv om man ikke nødvendigvis har et hus. Alle vet hva et hjem er, selv om et hjem kan være så mangt, og ta så mange ulike former. Vi former hjemmene våre, som i sin tur former oss til dem vi er. Kanskje det er derfor “hjem” er et så ladet konsept som det er? Fordi hjemmet ditt, på godt og vondt,  er en del av deg. Det samme gjelder forholdet fortidens individer har hatt til sine hjem. Derfor er temaet “hjem” svært viktig og relevant innenfor arkeologien.

Slippfesten blir på Café Opera 29. mai.

Kl. 19:00

Arrangementet er også på Facebook: https://www.facebook.com/events/237506216118857

Mvh Redaksjonen i RISS

 [:en]

We in the editorial office are delighted to be able to invite you to the release party for No. 6 «Hjem»!

There is something almost universal about the concept of «home». Everyone has a home, even if you don’t necessarily have a house. Everyone knows what a home is, even though a home can be so many things and take so many different forms. We shape our homes, which in turn shape us into who we are. Maybe that’s why «home» is such a charged concept as it is? Because your home, for better or for worse,  is a part of you. The same applies to the relationship individuals of the past have had with their homes. Therefore, the theme of «home» is very important and relevant within archaeology.

The release party will be at Café Opera on May 29th.

At 19:00

The event is also on Facebook: https://www.facebook.com/events/237506216118857

The editorial staff of RISS[:]

[:nb]Det neste temaet RISS gir seg i kast med er “hjem”. Arkeologisk sett er “hjem” et interessant tema, ettersom man kan forestille seg at mennesker til alle tider har hatt hjem i ulike former –  enten det er snakk om en leilighet i en travel by, et langhus ved en fjord, et telt som settes opp en ny plass hver kveld, eller om det kun er snakk om menneskene du sover ved siden av om nettene – de du lever livet ditt sammen med.

Til denne utgaven ønsker vi oss tekster som omhandler boplasser, bygg og arkitektur i alle former og størrelser. Alt fra ruvende slott til teltringer. Hvor i landskapet har man bosatt seg, og hva kan plassering av boplasser si om sosiale forhold? Tekster om hjemlige, hverdagslige objekter og møbler er også hjertelig velkomne. Hjemmet har også i flere tidsperioder vært et sted for produksjon og håndverk; tekster om hjemmeproduksjon, og dens betydning for fortidige individer ønskes.

Vi tar også imot tekster knyttet til etnisitet, tilhørighet og gruppeidentitet, altså “hjem” i den videste betydningen av ordet. Dette kan også utvides til urbefolkning og lokalsamfunns rolle innenfor arkeologiske undersøkelser og kulturminner. Mobilitet er også et relevant tema. Hvor og når har folk flyttet fra hjemmene sine, hvor flyttet de til og hva var årsakene som lå bak? Dagens klimakatastrofer og krigssituasjoner understreker at det er vanskelig å komme utenom de tragiske aspektene ved hjem. Hvordan håndterer ulike grupper det å miste hjemmene sine – enten det er på grunn av krig, naturkatastrofer eller andre årsaker? Hva har mennesker i fortiden (og nåtiden) gjort for å opprettholde båndene til et hjem som er langt borte eller ødelagt, et hjem man har måttet etterlate eller flykte fra? 

Hjemmet har vært, og er, en sentral arena når det kommer til mellommenneskelige relasjoner, kjønnsrelasjoner og barndom. Vi er interessert i tekster som belyser hjemmet i sammenheng med sosiale bånd. Tekster som tar for seg de symbolske sidene ved hjem tar vi også gladelig imot. Hvordan skal man tolke funn som nedleggelser og begravelser inne i hjem, avbildninger eller skulpturer av hus?

Alle tekster som på ulike måter kan belyse temaet “hjem” er velkomne i RISS nr. 6. Bidragene kan omhandle alle tidsperioder, alle steder i verden og alle forskningsområder innenfor arkeologi. Vi tar imot fagartikler, essays, bearbeidede oppgaver, intervjuer, illustrasjoner, foto, bok- og filmanmeldelser, og skjønnlitterære tekster fra studenter, fagpersoner og andre interesserte. Om du ønsker å bidra i neste nummer av RISS, send oss ditt bidrag innen 15. april 2024 til riss@uib.no.

Forfatterveiledning

Språk: Skandinaviske språk eller engelsk.

Navn og tittel: Bidraget må inneholde tittel på bidraget, forfatterens navn og stilling.

Lengde, skriftstørrelse og linjeavstand: Maks. 3000 ord, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Bilder/illustrasjoner: Høy oppløsning, nummerert med figurtekst, navn på fotograf eller kilde. Bildene må ha åpen tilgang (Open Access), egne bilder eller en må ha fått godkjent av opphav til videre bruk.

Kildehenvisning og litteraturliste: RISS har populærvitenskapelig stil, så kildehenvisning og litteraturliste er ikke nødvendig, men kan inkluderes om man ønsker det. Legg gjerne ved abstrakt og kort liste over anbefalt litteratur. Kildehenvisning og litteraturliste skal stå i harvardstil og være på maks 500 ord.

Direkte sitat: Markeres med “ og ”, eller med innrykk uten sitattegn om sitater er over 3 linjer langt. Direkte sitat skal ha kildehenvisning.

Kontakt: Ferdige bidrag, utkast eller spørsmål kan sendes til e-post: riss@uib.no. 

Følg våre kontoer på Facebook /RISSUiB og Instagram @riss_uib og besøk nettsiden vår www.riss.uib.no/ for mer informasjon.[:]

[:nb]Til høstsemesteret har vi i RISS-redaksjonen valgt temaet “Vann”. Alle mennesker har forholdt seg til vann, som en essensiell del av livsgrunnlaget, uansett hvor eller når de levde. Menneskets forhold til vann har formet oss gjennom hele vår eksistens. Vi er åpne for tekster om vann i alle former;fra det store havet til elver, innsjøer, regn, brønner eller drikkebegre. Dette er en åpen tematikk som kan kobles til flere problemstillinger innenfor arkeologi. 

Vi ønsker å motta bidrag som omhandler for eksempel de økonomiske mulighetene vann har gitt gjennom handel, skip og sjøfart, eller utnyttelse av marine ressurser. Innslag om rituelle eller religiøse aspekter ved vann ønskes også, som offer, depoter og ritualer tilknyttet vann, eller arkeologiske kildekategorier som bergkunst og stående strukturers plassering i forhold til vann. Bidrag om vannets ødeleggende krefter i form av naturkatastrofer, som for eksempel storeggatsunamien, er også velkomne.

Vann har skapt både muligheter og utfordringer for fortidens individer, og fortsetter å skape muligheter og utfordringer innenfor arkeologifeltet i dag. Vi ønsker derfor også innslag tilknyttet vannets bevarende og eroderende egenskaper på arkeologisk materiale.Marinarkeologi og undervannsarkeologi er også noe vi håper våre lesere kan få lære mer om i denne utgaven!

Alle tekster som belyser fortidige menneskers eller arkeologers forhold til vann er velkomne. Bidragene kan omhandle alle tidsperioder, alle steder i verden og alle forskningsområder innenfor arkeologi. Vi tar imot fagartikler, essays, bearbeidede oppgaver, intervjuer, illustrasjoner, foto, bok- og filmanmeldelser, og skjønnlitterære tekster fra studenter, fagpersoner og andre interesserte.  Om du ønsker å bidra i neste nummer av RISS, send oss ditt bidrag innen 15. oktober 2023 til riss@uib.no. 

Forfatterveiledning

Språk: Skandinaviske språk eller engelsk.

Navn og tittel: Bidraget må inneholde tittel på bidraget, forfatterens navn og stilling.

Lengde, skriftstørrelse og linjeavstand: Maks. 3000 ord, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.

Bilder/illustrasjoner: Høy oppløsning, nummerert med figurtekst, navn på fotograf eller kilde. Bildene må ha åpen tilgang (Open Access), egne bilder eller en må ha fått godkjent av opphaver videre bruk. 

Kildehenvisning og litteraturliste: RISS har populærvitenskapelig stil, så kildehenvisning og litteraturliste er ikke nødvendig, men kan inkluderes om man ønsker det. Legg gjerne ved abstrakt og kort liste over anbefalt litteratur. Kildehenvisning og litteraturliste skal stå i harvardstil og være på maks 500 ord.

Direkte sitat: Markeres med “ og ”, eller med innrykk uten sitattegn om sitater er over 3 linjer langt. Direkte sitat skal ha kildehenvisning.

Kontakt: Ferdige bidrag, utkast eller spørsmål kan sendes til e-post: riss@uib.no. 

Følg våre kontoer på Facebook /RISSUiB og Instagram @riss_uib og besøk nettsiden vår www.riss.uib.no/ for mer informasjon.[:]