“Uten mat og drikke duger helten ikke” lyder det klassiske norske ordspråket, dette har vært sant for alle mennesker i alle tidsperioder. Næring er et grunnleggende behov for overlevelse, og hvilke ressurser man har valgt å utnytte for å brøfø seg selv og familien sin har i stor grad formet samfunn og enkeltpersoners liv. Hva man har valgt som næringsgrunnlag har formet menneskegruppers forhold til omgivelsene og naturen. Om man pløyer og former jorden for å dyrke, om man vandrer over sletter, fjell og skoger på jakt etter vilt, følger dyreflokker i lange migrasjonsruter, ror ut i fjorden for å fiske, sanker inn nøtter, rotfrukter eller skjell; alt dette former hvilke egenskaper og redskaper man tilegner seg, og hvordan man lever i forbindelse til landskapet.
Denne gangen ønsker vi oss tekster som tar for seg mat og drikke, og den sosiale sfæren rundt dette fra et arkeologisk perspektiv. Ettersom mat og drikke har vært en essensiell del av livet til hvert eneste menneske som har levd er det arkeologiske kildematerialet både stort og variert, vi tar gjerne imot tekster om for eksempel bein, nøtteskall, keramikkbeholdere og matlagingsredskaper. Vi tar også gladelig imot tekster med naturvitenskapelige vinklinger, som pollenanalyser, som kan fortelle om dyrking eller beiting, eller isotopanlyser av bein, som kan fortelle mye om en persons kosthold.
Forholdet mennesker har til mat og drikke kan forøvrig ikke reduseres til ren overlevelse, men har sterke koblinger til sosiale, religiøse og økonomiske kontekster. Hvem har en plass rundt bordet under et stort gilde? Hvem har det staseligste drikkeserviset? Mat, drikke og måltider har i flere tilfeller blitt brukt til å markere status. I tillegg har offermåltider og alkoholholdige drikker hatt rituelle betydninger i flere samfunn. Matvarer har blitt handlet over store avstander og inngått i intrikate handelsnettverk. I tillegg har enkelte typer mat og drikke hatt medisinsk bruk. Vi ber derfor om tekster som tar for seg gildekultur, offermåltider, handel, medisin og lignende, altså mat og drikke i en større samfunnskontekst.
Det finnes også mørke sider ved mat og drikke, og vi tar gjerne imot tekster som diskuterer temaer som sultkatastrofer, feilernæring, alkoholisme eller andre av de dystrere trekkene ved mat og drikke.
Alle tekster som på ulike måter kan belyse temaet “Mat og drikke” er velkomne i RISS nr. 8. Bidragene kan omhandle alle tidsperioder, alle steder i verden og alle forskningsområder innenfor, eller beslektet med, arkeologi. Vi tar imot fagartikler, essays, bearbeidede oppgaver, intervjuer, illustrasjoner, foto, bok- og filmanmeldelser, og skjønnlitterære tekster fra studenter, fagpersoner og andre interesserte. Denne gangen tar vi også gjerne imot oppskrifter basert på historiske eller arkeologiske kilder.
Om du ønsker å bidra i neste nummer av RISS, send oss ditt bidrag innen 15. april 2025 til rissred@gmail.com
Språk:
Skandinaviske språk eller engelsk.
Navn og tittel:
Bidraget må inneholde tittel på bidraget, forfatterens navn og stilling.
Lengde, skriftstørrelse og linjeavstand:
Maks. 3000 ord, skriftstørrelse 12 og linjeavstand 1,5.
Bilder/illustrasjoner:
Høy oppløsning, nummerert med figurtekst, navn på fotograf eller kilde. Bildene må ha åpen tilgang (Open Access), egne bilder eller en må ha fått godkjent av opphav til videre bruk.
Kildehenvisning og litteraturliste:
RISS har populærvitenskapelig stil, så kildehenvisning og litteraturliste er ikke nødvendig, men kan inkluderes om man ønsker det. Legg gjerne ved abstrakt og kort liste over anbefalt litteratur. Kildehenvisning og litteraturliste skal stå i harvardstil og være på maks 500 ord.
Direkte sitat:
Markeres med “ og ”, eller med innrykk uten sitattegn om sitater er over 3 linjer langt. Direkte sitat skal ha kildehenvisning.
Kontakt:
Ferdige bidrag, utkast eller spørsmål kan sendes til e-post: riss@uib.no.
Følg våre kontoer på Facebook /RISSUiB og Instagram @riss_uib for mer informasjon.
