Tag: Anita Haugen

RISS 2005 nr. 1, årgang 3

Innhold:

Bjørkeli, Birgitte og Jenssen, Atle: Anskot, en verkstedplass på Bømlo fra steinalderen
Gabrielsen, Kristine: Steinkorset ved Fantoft stavkirke. Fortidsminne på vandring
Birgisson, Bergsveinn: Mannen som endra noregshistoria
Melle, Torbjørn: Verne eller fjerne fornminne? Om kjøpslåing i fornminneforvaltninga
Handeland, Heidi: Kvitevoll
Diinhoff, Søren: Arkæologiske undersøgelser ved Bergen Museum. Prosjektleder: Søren Diinhoff
Presentasjon av innleverte hovedfag -og mastergradsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2004
Anskot, en verkstedplass på Bømlo fra steinalderen
Birgitte Bjørkeli og Atle Jenssen
Bømlo-området i Ytre Sunnhordaland har helt siden århundreskiftet stått sentralt i steinalderforskningen på Vestlandet. Håkon Shetelig avdekket over flere år banebrytende funn etter storstilt økseproduksjon av bergartsøkser av grønnstein fra bl.a. Hespriholmen og Stegahaugen. Disse undersøkelsene varte fram til 1943. Utgravingen av steinalderlokaliteten Sokkamyro på gården Vespestad påviste enorme avfallsmengder av grønnstein som gjorde det klart at en her hadde å gjøre med en verkstedsplass som kronologisk kunne plasseres i yngre steinalder.
Steinkorset ved Fantoft stavkirke. Fortidsminne på vandring
Kristine Gabrielsen
På en liten haug like ved Fantoft stavkirke står det i dag et stort og massivt steinkors. I likhet med stavkirken, er Fantoft i Bergen ikke dets opprinnelige sted. Hvor er så dette, og hvilken betydning kan steinkorset i så fall ha hatt der?
Mannen som endra noregshistoria
Bergsveinn Birgisson
Forskalingssnekkaren Olav Toft på Sotra er kanskje den siste av ei rekkje hobbyarkeologar som har hatt mykje å seia for den eldste noregshistoria. Andre godt kjente er geologen Anders Nummedal som oppdaga Fosnakulturen, og rørleggjaren Erling Johansen i Fredrikstad. Desse tre har mykje til felles. De må kallast «lekmenn» i arkeologifaget, i same stund som dei har noko slags nådegåver når det gjeld å lesa landskapet og finna restar frå svunnen tid. Alle har dei hjelpt til med å opna opp dei lærde sine augo for den eldste busetnadshistoria i Noreg.
Verne eller fjerne fornminne? Om kjøpslåing i fornminneforvaltninga
Torbjørn Melle
Temaet for denne artikkelen er problematikken kring vern eller frigiving av fornminne. Målsettinga er å prøve å kaste lys over korleis interessegrupper i samfunnet er med på å påverke kva fornminne som har livets rett. Saka om Tjernagelhaugen i Sveio kommune i Sunnhordland vil bli nytta som illustrasjon.
Kvitevoll
Heidi Handeland
I vegtraseen til Halsnøysambandet føretok Bergen Museum sommaren 2004 arkeologiske undersøkingar på garden Kvitevoll på Halsnøy i Kvinnherad. Det var ikkje registrert fornminne på Kvitevoll frå før, men fylkeskommunale undersøkingar i samband med planlegging av vegtraseen synte mange spor frå både førhistorisk og historisk tid. Kjende funn frå nabogardane Tofte og Landa tyda også på at Kvitevollgravinga kunne gi interessante resultat. Mellom anna vart ein båt frå romertid/folkevandringstid funne i ei myr på garden Tofte tidleg på 1900-talet. Det var såleis med visse forhåpningar vi starta gravinga dette året. I løpet av 2 månader deltok fleire arkeologar, botanikarar og ein zoolog i å undersøke to felt, eitt av dei allereie avdekka på ei førundersøking hausten 2003. Leiar for prosjektet var Kari Kristoffersen.
Arkæologiske undersøgelser ved Bergen Museum
Søren Diinhoff
Etne Sjukeheim, Gjerde gnr. 9, Etne kommune, Hordaland.
Olden Kyrkegard, Stryn kommune, Sogn og Fjordane.
Grøvik Verk, Håvoll gnr. 5, bnr. 2 m.fl., Ørsta kommune, Sunnmøre.
Voldum – Borlaug, Lærdal kommune, Sogn og Fjordane.
Lokalitet 1: Berge gnr. 64, bnr. 1.
Lokalitet 2: Berge gnr. 64, bnr. 1.
Lokalitet 3: Midtun gnr. 62, bnr. 2.
Lokalitet 5: Skårheim gnr. 71, bnr. 2.
Lokalitet 8: Eråker gnr. 77, bnr. 4.
Lokalitet 9: Teigum gnr. 73, bnr 1.
Presentasjon av innleverte hovedfag -og mastergradsoppgaver ved Arkeologisk institutt i 2004:
Kaupanger. En analyse av kaupangens lokalisering og funksjon.Christoffer Knagenhjelm
Egger av tid og rom. Transformasjonen av steinalderens fangstsamfunn i Vest-Norge. Thomas Bruen Olsen
Mjeltehaugen – fragment frå gravritual. Trond Eilev Linge
Arkeologisk praksis – mellom lovverk og akademia. Torbjørn Melle
Landskap og samfunn i seinmesolitikum. Distribusjon og diskusjon av lokaliteter og gjenstander i Sogn og Fjordane og på Sunnmøre. Sigrid Mannsåker Gundersen
Cosmology and material culture – an ethnoarchaeological from Nepal. Oddhild Dokset
Fortellinger om sverdet. Våpenverdighet, ære og krigerideologi i yngre jernalser. Rune Idsøe
Bautasteiner på Sunnmøre. En analyse av steinenes betydning og funksjon i tid og rom. Trude Knutzen

 

Redaksjon:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

Anita Haugen

John Olsen

RISS 2005 nr. 2, årgang 3

RISS nr. 2 2005

Innhold:

Kristoffer Dahle: ”Sem at forno fare hever verit”? Budeiens sosiale identitet i vikingtid og tidlig middelalder.
Heidi Joki: Sentralplasser som multifunksjonelle plasser Himlingøje og Gudme/Lundeborg – to sentralplasser i Danmarks yngre romertid (150 e.Kr.- 400 e.Kr.)
Kristin Fjelberg: Gravferd i Byrkjehaugen – ei rituell framsyning?
Sigrid Alræk Dugstad: Formidling og Eksperimentell Arkeologi. Seminar på Hordamuseet 5-6 mars 2005
Live Johannessen: Utgravinger Bergen museum 2005
David Simpson: Utgravinger ved Bergen museum 2004 -Rugsund
Tor Arne Waraas: Utgravning på Mongstad, Lindås kommune Hordaland

 

”Sem at forno fare hever verit”? Budeiens sosiale identitet i vikingtid og middelalder
Kristoffer Dahle
I reisebeskrivelser og etnologiske skildringer fra 1700- og 1800-tallet blir budeiene framstilt som blide, stolte og arbeidsomme kvinner, men også som fagre og farlige fristerinner. De karakteriseres nærmest som ”personifiserte huldre”. Synet var nok ulikt i ulike sosiale lag, men innenfor det gamle bondesamfunnet kunne budeieyrket både gi respekt og anseelse. Ofte var det kona eller en av døtrene på gården som stod for setringen, eller så ble det leid inn budeier fra nærliggende gårder. Seterdriften har imidlertid etterlatt seg få materielle spor, og dette gjør det vanskelig å si noe om sosiale forhold i eldre tider. I denne artikkelen vil jeg presentere en alternativ innfallsvinkel til å nærme oss budeienes status og identitet i vikingtid og middelalder, og til å forstå utviklingen frem mot seterbruket vi kjenner fra nyere tid.

Sentralplasser som multifunksjonelle plasser Himlingøje og Gudme/Lundeborg – to sentralplasser i Danmarks yngre romertid (150 e.Kr. – 400 e.Kr.)
Heidi Joki
”The concept of ’central places’ has been developed in Scandinavian archaeology during the last decades to classify rich settlement sites from the late Iron Age. These sites have mainly been understood in terms of ‘long-distance trade’, ‘economy’, ‘control’, ‘production’, ‘gold’, ‘hall’, ‘richness’, ‘gods’, ‘sacred’, and ‘power’ in different variations and combinations. Although these keywords are significant, the have never been included in a coherent model of explanation” (Hedeager 2002:3).

Gravferd i Byrkjehaugen – ei rituell framsyning?
Kristin Fjelberg
“…in everyday life, “to perform” is to show off, to go to extremes, to underline an action for those who are watching…” (Schechner 2002).

Den førhistoriske gravferda med sine seremoniar, ritual, menneske og utstyr av mindre varig karakter er ikkje bevart for ettertida. Ved å bruke Richard Schechner sine studier kring performance og sambandet med ritual, vil eg freiste å danne eit bilete av ei førhistorisk gravferd der aktiviteten som omgav ei slik handling kan sjåast på som bærar av ei framsyning der det rituelle, estetiske og dramatiserte vart kombinert i eit felles uttrykk.

Formidling og Eksperimentell Arkeologi. Seminar på Hordamuseet 5-6 mars 2005.
Sigrid Alræk Dugstad
Den første helgen i mars ble det arrangert seminar på Hordamuseet med tittelen ”Formidling og Eksperimentell Arkeologi”. Seminaret ble arrangert av studentforeningen ”Skålgropa” i samarbeid med Hordamuseet, og var rettet mot arkeologer, studenter og andre interesserte.

Hordamuseet som vertskap og dets beliggenhet, var ideelt for arrangementet. Nausttuft, gravhaug, steinsetting og utildekket utgravingsfelt etter årets feltkurs førte til et godt grunnlag for omvisninger i dette landskapet.

Utgravinger ved Bergen Museum 2004
Live Johannesen

Utgravinger ved Bergen Museum 2004 – Rugsund.
David Simpson

Utgravinger ved Mongstad, Lindås kommune Hordaland
Tor Arne Waraas.

 

Redaksjon:

Christoffer Knagenhjelm (red.)

Vibeke Lia

Bjørnar Sæbø

Nils Ole Sundet

Anita Haugen

John Olsen

Anne Drageset

Maryon Østhus

RISS 2006 nr. 1, årgang 4

RISS nr. 1 2006

Innhold:

Henriette Hafsaas: Mellom Egypt og Kush.
Henriette Hafsaas: Nødutgravinger i Manasirenes land.
Ole Tveiten: Jarnframstilling mellom aust og vest.
Christoffer Knagenhjelm: Fra Skuldelev til Kaupanger.
Hege Agathe Bakke-Alisøy: Et år med arkeologiske registrering i regi av byantikvaren, Bergen kommune.
Terje Østigård: UBAS – Universitetet i Bergen arkeologiske skrifter.
Anne Drageset: Et innblikk i Orknøyenes forhistorie.
Angunn Skeiseid: St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane.
Uteksaminerte cand.philol, m.philol og masterstudenter, 2005.

 

Mellom Egypt og Kush. Historien om C-gruppefolket i Nedre Nubia
Henriette Hafsaas
To av verdens eldste stater oppsto langs Nilens fruktbare bredder: Egypt i nord og Kush i sør. Egypt ble forent under én konge rundt 3000 f.Kr. og det rivaliserende kongdømmet Kush ble etablert i Øvre Nubia rundt 2000 f.Kr. Egypt og Kush kontrollerte dermed hver sin ende av den frodige Nildalen som i årtusener var den eneste ferdselsåren gjennom Sahara. I Nedre Nubia, området mellom de to kongedømmene, bodde et folk som arkeologene har gitt den kjedelige merkelappen c-gruppen. I denne artikkelen vil jeg fortelle om dette nubiske folkets tilværelse mellom Egypt og Kush.

Nødutgravninger i manasirenes land
Henriette Hafsaas
Nord for Khartoum, hovedstaden i Sudan, renner Nilen gjennom Sahara og danner en korridor for ferdsel gjennom ørkenen. Til alle tider har ferdselen på elven vært begunstiget av den konstante nordavinden som gjør det mulig å seile mot sør og den milde strømmen som driver båtene mot nord.

Jarnframstilling mellom aust og vest
Ole Tveiten
I dei siste åra har det på Filefjellet, mellom Valdres og Indre Sogn, vorte gjennomført fleire større arkeologiske registreringer. Særleg kjent er nok arbeidet kring Tyinvatnet, i samband med fornying av vassdragskonsesjonar, men også andre aktivitetar, særleg hytteutbygging, har medført arkeologiske granskinger.

Fra Skuldelev til Kaupanger. Om båtbygging i kjøpstaden i Kaupanger
Christoffer Knagenhjelm
Denne artikkelen bygger på min hovedfagsoppgave om kjøpstaden Kaupanger i Sogn, i Sogn og Fjordane. Her belyste jeg tre sentrale problemstillinger: handelsplassens alder, fysiske avgrensning og funksjon. For å undersøke de funksjonelle sidene ved kjøpstaden, som håndverk og kjøp/salg av varer, var det nødvendig å foreta en fullstendig gjennomgang av alt materiale som kan relateres til plassen. I den forbindelse åpnet det seg en spennende tanke: Kan det ha vært drevet skipsbygging i Kaupanger, og kan to av Skuldelev båtene, som ble utgravd utenfor Roskilde i Danmark, være bygget nettopp her? Jeg vil i denne artikkelen fremme noen argumenter som kan understøtte en slik hypotese.

Et år med arkeologisk registrering i regi av byantikvaren, Bergen Kommune
Hege Agathe Bakke-Alisøy
I 2002 inviterte regjeringen kommunene til å søke om å delta i et forsøk med kommunal oppgavedifferensiering. Innenfor kulturminnefeltet ble det godkjent forsøk i Stavanger, Kristiansand og Bergen kommune. Forsøket startet i januar 2004 og skal evalueres i 2007. Byantikvaren har som en prøveordning ansvaret for forvaltning av kulturminneloven. Sommeren 2005 har vært den første sesongen Byantikvaren har hatt arkeologisk registreringer i Bergen kommune. Vi har gjort funn fra flere ulike tidsepoker i forhistorien, fra eldre steinalder og opp til middelalder.

UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter
Terje Østigård
Arkeologisk institutt ved Universitetet i Bergen har en stor faglig spennvidde som inkluderer perioder og temaer fra steinalder, bronsealder, jernalder, middelalder, teori og empiriske arbeider samt en rekke internasjonale studier i ulike land. Dette mangfoldet er instituttets store styrke, men potensialet som ligger i de ulike arbeidene har ikke i tilstrekkelig grad blitt synliggjort. I dag er det få publiseringsmuligheter innen norsk arkeologi. Arkeologisk institutt lanserte derfor i 2005 publiseringsserien UBAS – Universitetet i Bergen Arkeologiske Skrifter. Redaksjonen består av Terje Østigård, Lars Forsberg og Janicke Zehetner hvor undertegnede er redaktør.

Et innblikk i Orknøyenes forhistorie. Ekskursjon for masterstudenter 21-28 april 2006
Anne Drageset
Orknøyene har en fascinerende forhistorie. Øyene ser ut til å ha vært bebodd kontinuerlig siden siste istid og frem til i dag. Mangel på trær gjorde at de fleste bygninger ble oppført i stein, og som et resultat av dette er en mengde av konstruksjonene svært godt bevarte. I syv dager fikk 13 studenter fra arkeologisk institutt, UiB, oppleve et utvalg av disse kulturminnene under omvisning av lokale arkeologer.

St. Magnus-katedralen i Kirkwall, Orknøyane
Angunn Skeiseid
Ein av dagane på studieturen var sett av til å få grundigare kjennskap til den største byen på Orknøyane, Kirkwall, eller Kirkjuvágr (kyrkjevika/-vågen) som byen heitte på norrønt. Det mest iaugefallande og ruvande monumentet i byen må seiast å vere St. Magnus-katedralen som vart byrja bygd i 1137 til minne om jarlen Magnus Erlingsson.

Uteksaminerte cand. philol, m. philol og masterstudenter, 2005:

  • Øystein Rønning Andersen: The So-Called Ekklesiasteria of Southern Italy and Sicily: Exclusively Political or Multifunctional Edifices?
  • Linda Cecilie Berg: Heddal og Røldal. En komparativ analyse av to kirkesteder
  • Birgitte Bjørkli: “Den arktiske steinalderen i sør” – En studie av skiferfunn fra Sørøst-Norge, Oldsakssamlingens museumsdistrikt
  • Kristoffer Dahle: Norm og Praksis. Bruk og forvaltning av utmark i midtre Romsdal i et langtidsperspektiv
  • Sissel Føinum: ”Mørke århundrer” på Kreta. En studie av Kera Karfi
  • Vibeke Lia: Bruk og uttrykk gjennom tid i et jordbrukslandskap,Ornes i Luster, En arkeologisk landskapsanalyse med punktundersøkelser i innmark
  • Hale Moharramzadeh: Achaemenid or Persian Cyprus, a question of definition
  • Rosette Kyazike Mulinde: Iron Age pottery from Chobi sector, Murchison Falls National Park
  • Ancila Nhamo: Out of the labyrinth: an enquiry into the significance of Kudu in San rock art of Zimunya, Manyikaland, Eastern Zimbabwe
  • Dorthe Nistad: The Multivocality of the Bull Symbol. Discussed by the Archaeological Material from the Neolithic and the Bronze Age in the Eastern Mediterranean
  • Ole Tveiten: Utkant eller egg? Jarnutvinning i Møre og Romsdal i førhistorisk tid og mellomalder.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Anita Haugen

Vibeke Lia

Maryon Evelyn Østhus

Nils Ole Sundet

Bjørnar Sæbø

RISS 2006 nr. 2, årgang 4

Innhold:

Tom Baefverfeldt: Om moser og menn.
Turid Hillestad Nel: Paleoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis.
Melanie Wriggelsworth: En lite kjent ristingslokalitet på Vestbøstad, Fitjar.
Ivar Jørde: Mytologi og samfunn hjå etruskarane – ei «dagbok frå samtida».
Liv Helga Dommasnes: For Norge, Kiempers fødeland, vi denne skaal vil tømme.
Ida Charlotte Olsen: Tur til Sunnmørshulene 14.-17. september 2006.
Ivar Malde: Feltkurs 2006 – et førsteinntrykk fra Herand.
Turid Hillestad Nel: Mitt Afrika.

 

Om moser og menn

Tom Baefverfeldt
Min masteroppgave «Overkill» omhandler moselik og sakral vold i millenniet omkring vår tidsregnings begynnelse. Under arbeidets gang har det vist seg at deponering og ofring i våtmarksområder var en utbredt skikk. Både krigsvåpen, matvarer og trefigurer har blitt senket i mosen. Påfallende likheter mellom funnkategoriene har aktualisert nye perspektiver. Jeg har derfor ønsket å sammenligne materialet og konfrontere eldgamle individer med nye spørsmål. Hypotesen har vært at det forekom rituell overvold og menneskeoffer, samt at livløse objekter kunne erstatte levende vesener under slike seremonier. Artikkelens struktur er gitt av materialet: Etter å ha definert funnkategoriene, forklart en del teoretiske begreper, samt beskrevet et utvalg av det nordiske materialet, vil jeg om stoffet tillater fremsette nye tolkninger.

Paleoenvironmental Reconstruction Based on Faunal Analysis

Turid Hillestad Nel
This article is based on my Master thesis in Archaeology at the University of Bergen. In my thesis I attempted to use various faunal analyses to reconstruct the palaeoenvironment. My case study was the Middle Stone Age (MSA) levels at Blombos Cave (BBC), Southern Cape, South Africa. The principal objective of the thesis was to describe the vegetation biomes and climatic conditions during the various occupation periods at BBC, and to highlight how the environmental conditions in the area changed during the MSA and into the Later Stone Age (LSA). The palaeoenvironmental research methods used in the thesis include; first, measuring the size of recovered humeri from the angulate tortoise Chersina angulata as the size of these reptiles are potential climatic indicators; second, investigating the habitat and food requirements of the mammalian fauna found at BBC in the MSA. This latter study was combined with an interpretation of the environment based on these various species and an analysis of the stable carbon isotopes of the tooth enamel taken from some of these recovered species. Much of the data presented in my thesis draws on information derived from the Blombos Cave project, led by Christopher Henshilwood from the University of Bergen.

En lite kjent ristingslokalitet på Vestbøstad, Fitjar

Melanie Wriggelsworth
Våren 2000 ble det oppdaget ristninger på Vestbøstad på Fitjar. Siden ristninger ikke var kjent på Fitjar fra før, med unntak av en liten skålgropsstein, var dette nærmest en sensasjon. Undertegnede hadde i 2001 og 2002 gleden av å undersøke og dokumentere feltet, som viste seg å være mer omfattende enn antatt på forhånd. Feltet ble oppdaget av Nils Vestbøstad og hans kone. I 1999 ble det fjernet en del grus like ved gårdsveien, slik at et berg ble blottlagt. Deler av berget hadde vært synlig i mange år, men var nå stort sett dekket av vegetasjon. Så gikk det mange måneder, inntil en dag da ekteparet Vestbøstad kom gående forbi berget, og plutselig la merke til at det var noen linjer i berget. Hordaland Fylkeskommune og Bergen Museum kunne senere konstatere at det dreide seg om helleristninger.

Mytologi og samfunn hjå etruskarane – ei «dagbok frå samtida»

Ivar Jørde
Menneska har allereie frå førhistorisk tid truleg vore opptekne av eit myteunivers med gudar, demonar, monstre, heltar og liknande. Slike fantastiske univers har på mange vis følgt oss heilt til moderne tid. Etter at ein for alvor ”oppdaga” etruskarane på nytt for 200-300 hundre år sidan, har mange vorte fascinert av deira kunst. Veggmåleri og skulptur fortel om eit for etruskarane velkjent myteunivers, men som for oss ikkje alltid er like klårt.

For Norge, Kiempers fødeland, vi denne skaal vil tømme

Liv Helga Dommasnes
Om å skrive forhistorie fra ulike ståsteder og for ulike målgrupper.

Tur til Sunnmørshulene 14.-17. september 2006

Ida Charlotte Olsen
Etter initiativ fra masterstudenter i arkeologi ble det i september arrangert tur til Sunnmøre der målet var å ta hulene og hellerne langs denne kysten i nærmere øyesyn. På deltagerlisten stod ni masterstudenter og en førsteårsstudent. Med innleide lavvoer, fullpakkede biler og et tett program startet turen fra muséplassen i Bergen torsdag morgen.

Feltkurs 2006 – et førsteinntrykk fra Herand

Ivar Malde
Semesterstart og feltstart. Tre års lesing og skriving skulle endelig tas over av tre ukers graving. For de fleste var dette første gang i felt, og med alle de forventninger det er mulig å ha, var det en spent gjeng som immigrerte til Herand i Jondal kommune ved Hardangerfjorden. Vi var så heldige å få ta del i Hellerprosjektet, et prosjekt ledet av Knut Andreas Bergsvik, med mål om å belyse erverv og sosial identitet knyttet til hellere.

Mitt Afrika

Turid Hillestad Nel
Mastergraden i arkeologi ved Universitetet i Bergen (UiB) har to valfrie modular (ARK 319 og ARK 320) som utgjer feltskulen i Sør-Afrika. Cape Field School arrangerast frå januar til april kvart år, og er eit samarbeid mellom Arkeologisk institutt og Senter for Utviklingsstudiar ved UiB og African Heritage Research Institute (A.H.R.I.) i Cape Town, Sør-Afrika. Feltskulen er leia av Christopher Henshilwood frå UiB og A.H.R.I. Sør-Afrika er eit mangfaldig land, det har ca. 44 millionar innbyggjarar og 11 offisielle språk. Western Cape er ein av provinsane i Sør-Afrika, der Cape Town er hovudstaden. Denne provinsen har vore bebudd av menneske i over ein million år og er svært rik på arkeologiske lokalitetar.

 

Redaksjon:

Anne Drageset (red.)

Anita Haugen

Vibeke Lia

Maryon Evelyn Østhus

Nils Ole Sundet

Bjørnar Sæbø