Nils Anfinset: Frå tidlig jordbrukere til pastoralnormader
Karoline Hareide Breivik: Egypt – Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket
Erik Østby: Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden
Yngve Thomassen Flognfeldt: Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder
Kristian Reinfjord: Anstendig ved lov – Stolafremstillinger i tidleg keisertid
Fra tidlig jordbrukere til pastoralnomader
Fra tidlig jordbrukere til pastoralnomader
Nils Anfinset
”Palmyrena: City, Hinterland and Caravan Trade between Orient and
Occident” er et syrisk-norsk samarbeidsprosjekt om relasjonene mellom
den antikke byen Palmyra og områdene utenfor. Palmyra er mest kjent
for de storslåtte ruinene fra romersk tid da byen en kort periode var rel-
ativt selvstendig og ble den viktigste byen i det Øst-Romerske riket fordi
den kontrollerte store deler av handelen. I dag er byen på UNESCO sin
verdensarv liste, men det er få som har studert og forsket på hvilken
rolle byen spilte i områdene utenfor bymuren. Dette prosjektet skal un-
dersøke relasjonene mellom byen/oasen og opplandet utenfor hvor målet
er å forstå hvordan områdene utenfor har blitt benyttet til ulike tider
både med hensyn til jordbruk, nomadisme, tilgang på vann, transport og
forsvar. Prosjektet er delt inn i tre deler; den forhistoriske perioden fram
til og med bronsealder, den historiske perioden fra jernalder opp til i
dag inkludert de mest sentrale periodene romertid og islamsk tid, og den
siste delen av prosjektet tar for seg Palmyra i en interregional sammen-
heng i antikken. Det spesielle med dette prosjektet er at dette prosjektet
tar for seg hele tidsdybden i regionen, og på den måten får vi også innsikt
i endringer i bruken av landskapet og resurssene over tid.
Egypt
Gravkultus frå predynastisk tid til og med Det gamle riket
Karoline Hareide Breivik
I denne artikkelen skal eg ta for meg gravkultusen i Egypt med ut-
gangspunkt i gravene og behandlinga av den døde. Tidsrommet eg
skal konsentrere meg om er overgangen til jordbruk og komplekse
samfunn, altså gjennom predynastisk tid til og med Det gamle riket.
Den predynastiske perioden strekk seg frå om lag 5000-3000 f.vt.,
medan den dynastiske startar rundt 3000 f.vt. og held fram til 2140
f.vt. Kva kan dekorasjonen av kroppen i predynastisk tid og dei
nokså overdådige gravene i dynastisk tid fortelje arkeologar om dei
døde?
Sikyon – Tempelet i Aprikoslunden
Erik Østby
For klassiske arkeologer er Hellas et drømmested å arbeide, med en
enorm rikdom på materiale og funnsteder fra høyt utviklete kulturer i
prehistorisk, klassisk og etterklassisk tid. Utenlandske arkeologer har
deltatt i dette arbeidet helt siden tidlig på 1800-tallet, for det meste i
tilknytning til etablerte forskningsstasjoner, institutter, i Athen. Et slikt
institutt har også Norge fått, så sent som 1989. Det er formelt godkjent
av de greske myndighetene med rett til å drive utgravninger og andre
arkeologiske prosjekter, og norske arkeologer i Hellas arbeider nå med
dette instituttet som base. Men det har forekommet også tidligere at
norske arkeologer har fått adgang til å arbeide med forskningsprosjekter
i landet, i samarbeid med andre lands institutter eller med greske institus-
joner og forskere. Et slikt prosjekt gikk av stabelen tidlig i 1980-årene, i
ruinene av den antikke byen Sikyon.
Votivgaver i tidlige Greske Helligdommer i Tidlig Jernalder
Yngve Thomassen Flognfeldt
Greske helligdommer har over flere århundrer blitt undersøkt og
diskutert ned til den minste detalj, men svært lite har blitt gjort om
de tidligste fasene. Dette har endret seg betraktelig de siste tiårene
spesielt i lys av nye utgravninger i flere helligdommer og ny for-
skning på tidligere utgravd materiale. I denne artikkelen vil jeg
gjøre rede for votivgaver fra tidlig jernalder fra to helligdommer.
I denne artikkelen vil jeg gjøre rede for utviklingen av greske
helligdommer under de tidligste fasene (ca 1050-700 f. Kr.). Ved
hjelp av å se nærmere på votivgavene fra to helligdommer, Posei-
don i Isthmia og Athene Alea i Tegea vil jeg belyse de tidlige hellig-
dommenes funksjon og utvikling.
Anstendig ved lov
– Stolafremstillinger i tidlig keisertid
Kristian Reinfjord
Romas senrepublikanske borgerkriger (endt 30 f.Kr.) forårsaket store
skader på samfunnet, og i sær da et forfall i byens moral. Både i forhold
til de tradisjonelle romerske dyder, familiære verdier og det tidligere
aksepterte samfunnshierarki var moralen svekket. Folketallet var også
gått betraktelig ned. Hvis ikke barn ble født under lovlige ekteskap ville
ikke romerriket være i stand til å reprodusere seg selv. Augustus satte
derfor frem et forsøk på å forbedre Romerrikets moral med direkte lover
for spesifikke samfunnsaspekt. Loven lex Iulia de matritandis ordinibus
av 18 f.Kr. var spesielt satt frem for å oppfordre til ekteskap som var en
forutsetning for produksjon av ektefødte romerske borgere. Ekteskapet
var i romersk sammenheng et partnerskap, hvis primære mening var å
sikre lovlige avkom, slik at eiendom, status og familiekvaliteter ble ne-
darvet gjennom generasjonene på lovlig og gyldig vis. Lex iulia omfattet
også en regulering av kvinnesyn og måtehold i forhold til senrepublikkens
dekadanse. Den gifte romerske matrona ble idealet i de høyere samfunns-
sjikt. Augustus’ politiske program og ytringer kom også til uttrykk i den
romerske kunst, og det hevdes her at kvinnedrakten Stola (Fig. 1) var
med på å uttrykke Augustus’ lex Iulia i kraft av å være symbol for den
gifte kvinne (matrona). Kvinneklær har til alle tider vært knyttet til makt-
strukturer og diskurs omkring slike, og artikkelen gir innblikk i hvordan
lex iulia kan oppfattes i arkeologisk materiale fra tidlig keisertid, her
eksemplifisert gjennom kvinnerskulptur med klesdrakten stola.